Karen Angell (1732–1788)
Karen Angell (født 1732, død 11. juli 1788) var enearving til den store formen etter faren Lorentz Angell, og ble ved hans død i 1751 en av de aller mest velstående i Trondheim.
Slekt og familie
Hun var datter av etatsråd Lorentz Angell (1692–1751) fra slekta Angell og Sara Collett (1702–1756) fra slekta Collett. Legatstifteren Thomas Albertsen Angell (1692–1767) var hennes onkel (fars bror). Trelasthandleren James Collett (1655–1727). stamfar til slekta Collett, var hennes morfar.
Hun ble i 1752 gift med historiker Peter Frederik Suhm. Paret fikk ett barn, sønnen Ulrik Frederik Suhm (1761–1778).
Liv og virke
Karen Angell vokste opp i et svært velstående hjem i Kjøpmannsgata 50 i Trondheim. Hun omtales som kraftig bygd, og hadde synlige kopparr i ansiktet, men ble regna som et svært godt gifte. Ikke bare var hun eneste barn av Lorentz Angell, hun lå også an til å arve onkelen Thomas Angell. Han bodde sammen med hennes familie, og var ugift og hadde ikke barn.
En av de som søkte å gjøre sine hoser grønne hos henne var den danske studenten Peter Frederik Suhm. Da han fikk vite at hennes far var død i 1751, reiste han straks til Trondheim. Bare ei uke etter hans ankomst i juli 1751 var de to forlova. Hun hadde et sørgeår framfor seg, men den 19. april 1752 kunne de gifte seg. Som det var vanlig blant de mest velstående fikk de kongelig bevilling til å gifte seg i hjemmet. Det ser ut til å ha vært en utbredt oppfatning at Suhm først og fremst var ute etter pengene, og at hans mål i livet var å være evig student uten å måtte bry seg om å tjene penger.
Det skulle ta noen år før Karen Angell faktisk fikk farsarven. Det var satt vilkår for ekteskapet: Mora, Sara Collett, skulle sitte i uskifta bo så lenge hun levde. I tillegg måtte Karen og Peter Frederik bo i Norge så lengde hun levde, og Thomas Angell skulle fortsette å bo der og forvalte formuen. Karen Angell tok ansvaret for å styre husholdet, mens Suhm studerte. Han ble venn med Gerhard Schøning og biskop Johan Ernst Gunnerus, og i 1760 grunnla de tre Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Sara Collett døde i 1756, men Thomas Angell ble sittende som forvalter i noen år til, og nekta å gjennomføre skiftet.
Parets eneste barn, Ulrik Frederik, ble født i 1761. Mens Karen var gravid, var det en dårlig bevart hemmelighet at Suhm hadde et forhold til ei tjenestejente, omtalt som Mademoiselle A. Dette var ikke etter Thomas Angells smak; han likte ikke umoral, og han satte heller ikke pris på Suhms mange selskaper. Dette bidro til at han tok en avgjørelse om å testamentere sin store formue til et legat til fordel for byens fattige. Etter en tid flytta han ut, og skiftet etter Lorentz Angell og Sara Collett kunne endelig gjennomføres i 1762. Karen Angell fikk verdier for omkring 300 000 riksdaler. Dette tilsvarer omkring 1,1 milliarder 2020-kroner. I 1765 flytta de til Danmark, der Suhm ble professor i historie og retorikk ved Sorø akademi. Karen Angell vendte aldri tilbake til Norge.
Karen Angell døde den 11. juli 1788, etter 36 års ekteskap. Underveis hadde hun hatt planer om å klage til kongen over ektemannens oppførsel, og muligens hadde hun også planer om skilsmisse. Suhm gifta seg tre måneder senere med 24 år gamle Christiane Becker. Ved hjelp av rikdommen han gifta seg til bygde han opp en enorm boksamling på omkring 100 000 bind.
Litteratur og kilder
- Bull, Ida: Thomas Angell. Utg. Thomas Angells stiftelser. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Mona, Marte: Berømte og gløymde trondheimskvinner. Utg. Samlaget. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.