Kari Simonsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 9. sep. 2019 kl. 17:29 av Marthe Glad (samtale | bidrag) ({{KL}} {{bm}})
Hopp til navigering Hopp til søk
Kari Simonsen fotografert i Arbeidergata i Oslo, omkring 1968–1970.
Foto: Henrik Ørsted

Kari Simonsen (født 5. juni 1937 i Oslo) er skuespiller, med en lang karriere innen revy, musikaler, komedier, tragedier og fjernsynsserier, Fjernsynsteatret og Radioteatret.

Slekt og familie

Hun er datter av høyesterettsadvokat Jon Simonsen (1900–1975) og Marie Louise Heiberg (1910–2007). Mora var fra slekta Heiberg på farssida og Konow på morssida.

I 1956 ble hun gifft med forfatter og forlegger Peder Wright Cappelen (1934–1992), sønn av forlagsbokhandler Jørgen Wright Cappelen og Ragni Holm Johannessen. Han tilhørte slekta Cappelen.

I 2012/2013 var Kari Simonsen med i en episode av serien Hvem tror du at du er?, som presenterer slekta til kjente personer. Fokuset var på hennes mor, som var aktiv i Norges Røde Kors blant annet som grunnlegger av Møllebakken spesialbarnehage. Hennes mor igjen var Signe Heiberg (1871–1920, født Konow, som var lærer på flere skoler i Oslo, blant annet på Møllergata skole hvor hun nå er en av lærerne som blir framstilt i Oslo skolemuseums rollespill. Slekta Konow ble så fulgt videre bakover i Bergen. Simonsen kunne fortelle at det har blitt hevda at hun er etterkommer etter den danske dikteren Adam Gottlob Oehlenschläger, som skrev Danmarks nasjonalsang. Ofte er slike historier resultat av sammenblandinger og mer vage slektsforbindelser, men i dette tilfellet viste det seg at hennes tippoldefar Wollert Konow (1809–1891) hadde reist til Danmark for å bli dikter, og at han der gifta seg med Adam Oehlenschlägers datter Marie Louise Oehlenschläger. Den store danske dikteren er dermed Kari Simonsens tipp-tippoldefar. Videre granskning viste at det fantes én annen gren etter Oehlenschläger, men at den døde ut da alle seks barn i den siste generasjonen døde unge i 1860- og 1870-åra. Kari Simonsen og hennes søsken, med deres barn, er dermed eneste nålevende etterkommere etter dikteren.

Liv

Kari Simonsen vokste opp på Røa i Oslo. Hun begynte tidlig å interessere seg for teater og revy, og som elleveåring var hun med som danser i en revy arrangert av Røa Idrettslag. Hun ble også med i miljøet som sto bak Ullernrevyen. Da hun var rundt 17 år gammel ble hun oppdaga av Einar Schanke, og han fikk henne ut på turneer til blant annet militæreleire og parker.

I åra 1956–1958 gikk hun på Statens teaterskole, og i 1959 hadde hun sin debut på Folketeateret som Ann i Dodie Smiths Vår i luften. Hun ble godt mottatt, og enda mer populær ble hun som Pauline i Nordahl Griegs Nederlaget. I 1960 ble Folketeateret slått sammen med Det Nye Teater til Oslo Nye Teater, og fra 1960 til 1972 var Simonsen ansatt der. Under Toralf Maurstads ledelse bidro hun til å gjøre det til et populært komedieteater. I 1973 ble hun så ansatt ved Nationaltheatret. Hun har også hatt mange gjesteroller ved privatteatre og på revyscener som Chat Noir, Edderkoppen, ABC-teatret og Chateau Neuf.

Simonsen har spilt i mer enn 25 musikaler. Cabaret har hun spilt i to ganger, som Sally Bowles i 1968 og som Fräulein Schneider tredve år senere. Også Tolvskillingsoperaen fikk hun gjensyn med, først som Polly på Oslo Nye og senere som Mrs. Peachum på Nationaltheatret. Selv om hun har uttalt at musikaler, komedie og lett drama er hennes favorittsjangre, har hun også spilt klassisk drama. Hun har blant annet hatt rollen som Lady Macbeth i Shakespeares Macbeth, og som jotunjenta Gjerd i stykket Loke som ble skrevet av hennes mann Peder Wright Cappelen. Hun har også spilt en rekke av Ibsens kvinneroller, som Fru Sørby i Vildanden, Fanny Wilton i Johan Gabriel Borkman og Maja Rubek i Når vi døde vågner. Under en friluftsoppsetning av Peer Gynt ved GolåvatnetVinstra, i Peer Gynts hjemtrakter, spilte hun mor Aase på frondialekt. Hun har forklart at hun foretrekker å spille de mer varmblodige kvinnerollene, ikke kjølige og reserverte roller som Hedda Gabler.

I et par år var hun med som Gjertrud i Hotel Cæsar, og hun har også spilt mange roller i filmkomedier.

Blant priser hun har mottatt kan nevnes Per Aabel-prisen som hun fikk i 1990 for tolkningen av Lettice i Lettice og Lotte og en æres-Amanda for lang og tro tjeneste i 2001.

Litteratur