Karl III Johan: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Avsnitt om bakgrunn og oppvekst fra http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karl_III_Johan&oldid=10659995)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 30: Linje 30:


Faren Jean Henri Bernadotte var skriver ved en av domstolene i Béarn og hadde så dårlig betalt at han ikke fikk råd til å gifte seg før han var 43 år gammel.
Faren Jean Henri Bernadotte var skriver ved en av domstolene i Béarn og hadde så dårlig betalt at han ikke fikk råd til å gifte seg før han var 43 år gammel.
==Tidlig karrière==
Fra 1780 til 1794 gjorde Bernadotte militær karriere og steg i gradene fra alminnelig menig til divisjonsgeneral.
Han giftet seg i 1798 med [[Desideria av Sverige og Norge|Désirée Clary]], som tidligere hadde vært forlovet med [[Napoléon Bonaparte]]. Bernadotte var en tid fransk ambassadør i [[Wien]], før han ble fransk krigsminister omtrent samtidig med at han fikk sønnen François-Joseph-Oscar – den senere  [[Oscar I|Oscar]] – i 1799.
I 1804 ble Bernadotte guvernør og sjef for den franske armé i [[Hannover]], [[Tyskland]]. Han var nr. 7 på listen av de 14 Napoleon utnevnte til [[marskalk]]er, den høyeste militære grad i Frankrike. Han fikk dessuten tittelen fyrste av Ponte Corvo, som er et lite område sør for Roma i [[Italia]].


I [[1816]] ble han [[stattholder]] i Norge, og to år senere ble han kronet til konge i begge land. Han hadde et ønske om å knytte landene nærmere sammen, noe den norske [[Grunnloven]] hindret. Han forsøkte å få endret deler av grunnloven, og i [[1824]] kom det forslag som ville gitt ham mer makt. Dette ble avvist av [[Stortinget]]. Flere strider mellom konge og riksforsamling fulgte. Til tross for dette var det i hans tid aldri noen fare for at unionen skulle splittes. Han hadde stor forståelse for tankegangen i den norske Grunnloven, noe som gjerne tilskrives hans erfaringer fra revolusjonens Frankrike.
I [[1816]] ble han [[stattholder]] i Norge, og to år senere ble han kronet til konge i begge land. Han hadde et ønske om å knytte landene nærmere sammen, noe den norske [[Grunnloven]] hindret. Han forsøkte å få endret deler av grunnloven, og i [[1824]] kom det forslag som ville gitt ham mer makt. Dette ble avvist av [[Stortinget]]. Flere strider mellom konge og riksforsamling fulgte. Til tross for dette var det i hans tid aldri noen fare for at unionen skulle splittes. Han hadde stor forståelse for tankegangen i den norske Grunnloven, noe som gjerne tilskrives hans erfaringer fra revolusjonens Frankrike.
Linje 38: Linje 46:
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Karl_3_Johan/utdypning Erik Bjørnskau: Karl 3 Johan] fra [[Norsk biografisk leksikon]]
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Karl_3_Johan/utdypning Erik Bjørnskau: Karl 3 Johan] fra [[Norsk biografisk leksikon]]
*Herman Lindqvist: ''Karl Johan. Jean Bernadotte – soldaten som ble konge'', Schibsted Forlag 2010, ISBN 82-516-3547-9
*Herman Lindqvist: ''Karl Johan. Jean Bernadotte – soldaten som ble konge'', Schibsted Forlag 2010, ISBN 82-516-3547-9
* Utvidet med stoff fra [http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karl_III_Johan&oldid=10659995 Wikipedia] 12.6.2012


{{startboks}}
{{startboks}}

Sideversjonen fra 12. jun. 2012 kl. 16:03

Karl III Johan
Jean Baptiste Bernadotte.jpg
Personalia
Tittel: Konge av Sverige og Norge
Regjeringstid: 5. februar 1818 - 8. mars 1844
Valgspråk: Folkets Kjærlighed min Belønning
Fødselsnavn: Jean-Baptiste Bernadotte
Fødselsdato: 26. januar 1763
Fødested: Pau i Frankrike
Bortgang: 8. mars 1844 (81 år)
Dødssted: Stockholm i Sverige
Foreldre: Henri Bernadotte og
Jeanne St. Jean
Ektefelle(r): Eugénie Bernhardine Desirée Clary
Barn: Oscar I

Karl III Johan opprinnelig Jean Baptiste Bernadotte (født 26. januar 1763, død 8. mars 1844) var konge av Sverige og Norge fra 1818 frem til sin død. I den norske kongerekken er han Karl III Johan, i den svenske Carl XIV Johan. Han hadde valgspråket Folkets Kjærlighed min Belønning.

I 1810 valgte den svenske riksdagen den franske marskalken og generalen Bernadotte, fyrste av Ponte Corvo, til svensk tronarving etter at den adopterte tronarvingen Christian August uventet var død 28. mai samme år. Den svenske kongen Karl II og ektefellen hadde ingen barn. Etter valget av Bernadotte ble han adoptert av kongen og dronningen og tok navnet Karl Johan (egentlig Carl Johan). Karl Johan var da 47 år gammel.

Kroningen av Karl III Johan i Nidarosdomen i 1818. Maleri av Jacob Munch. Seremonien ble ledet av biskop Frederik Julius Bech.
Rytterstatuen av Karl Johan utenfor Slottet i Oslo. Statuen er utført av billedhuggeren Brynjulf Bergslien.
Foto: Stig Rune Pedersen

Bakgrunn og oppvekst

Bernadotte ble født i Pau i distriktet Béarn i den sydvestlige delen av Frankrike som yngst av fem søsken. Han ble født en god stund for tidlig og foreldrene fikk han derfor døpt allerede dagen etter. Kort tid senere ble han sendt til en amme som bodde noen kilometer fra Pau og ble der i et år.

Bernadotte skal ha hatt et kjølig forhold til sin mor og etter at han forlot barndomshjemmet for å bli soldat besøkte han hjemstedet kun en gang. Han sørget imidlertid for henne økonomisk og på et langt senere tidspunkt sendte han et brev til broren Jean Evangeliste Bernadotte hvor han ga beskjed om at hun skulle motta en månedlig pensjon samt at ...«han takket henne for hennes hengivenhet.»

Faren Jean Henri Bernadotte var skriver ved en av domstolene i Béarn og hadde så dårlig betalt at han ikke fikk råd til å gifte seg før han var 43 år gammel.

Tidlig karrière

Fra 1780 til 1794 gjorde Bernadotte militær karriere og steg i gradene fra alminnelig menig til divisjonsgeneral.

Han giftet seg i 1798 med Désirée Clary, som tidligere hadde vært forlovet med Napoléon Bonaparte. Bernadotte var en tid fransk ambassadør i Wien, før han ble fransk krigsminister omtrent samtidig med at han fikk sønnen François-Joseph-Oscar – den senere Oscar – i 1799.

I 1804 ble Bernadotte guvernør og sjef for den franske armé i Hannover, Tyskland. Han var nr. 7 på listen av de 14 Napoleon utnevnte til marskalker, den høyeste militære grad i Frankrike. Han fikk dessuten tittelen fyrste av Ponte Corvo, som er et lite område sør for Roma i Italia.


I 1816 ble han stattholder i Norge, og to år senere ble han kronet til konge i begge land. Han hadde et ønske om å knytte landene nærmere sammen, noe den norske Grunnloven hindret. Han forsøkte å få endret deler av grunnloven, og i 1824 kom det forslag som ville gitt ham mer makt. Dette ble avvist av Stortinget. Flere strider mellom konge og riksforsamling fulgte. Til tross for dette var det i hans tid aldri noen fare for at unionen skulle splittes. Han hadde stor forståelse for tankegangen i den norske Grunnloven, noe som gjerne tilskrives hans erfaringer fra revolusjonens Frankrike.

Karl Johan besøkte Norge hvert år gjennom sin regjeringstid.

Kilder


Forgjenger:
 Karl II 
Konge av
Sverige og Norge

Etterfølger:
 Oscar I