Karmelittene: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 10: Linje 10:


* [http://karmel.katolsk.no/ Karmel 'Totus tuus'], De uskodde karmelittene i Tromsøs hjemmeside
* [http://karmel.katolsk.no/ Karmel 'Totus tuus'], De uskodde karmelittene i Tromsøs hjemmeside
* [http://snl.no/karmelitter Karmelitter] i ''Store norske leksikon]
* [http://snl.no/karmelitter Karmelitter] i ''[[Store norske leksikon]]''


[[Kategori:Katolske ordener]]
[[Kategori:Katolske ordener]]
[[Kategori:Etableringer på 1200-tallet]]
[[Kategori:Etableringer på 1200-tallet]]
{{bm}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 3. sep. 2019 kl. 21:40

Karmelittordenen er en katolsk religiøs orden. Den består av to grener, O.Carm. («skodde karmelitter») og O.C.D. (Ordo Carmelitarum Discalceatorum, «uskodde karmelitter»). Begge grener har ordensbrødre, både presteviede og legbrødre; ordenssøstre og sekularordener eller tredjeordener hvor legfolk lever vanlige liv men følger karmelittenes åndelighet. I Norge virker bare de uskodde karmelittene, som har kvinneklosteret Karmel 'Totus Tuus' i Tromsø (opprettet 1990). Ordensmedlemmene lever i lukkede klostre.

Ordenen ble grunnlagt av europeiske eneboere som under korsfarertiden sluttet seg sammen med Brovardus som leder. De fikk i 1209 en ordensregel fra patriark Albert av Jerusalem, og pave Honorius III bekreftet denne. Ordenen tok navn etter Karmelberget i Israel. Etter at korsfarerrikene begynte å falle vendte ordenen seg mot Europa, og 1247 kom en regel tilpasset europeiske forhold. Man gikk nå bort fra ensomheten innenfor ordenen, og felles tidebønn og måltider ble innført. Ordenen ble en tiggerorden, det vil si at medlemmene lever i fattigdom. Mange viet seg til teologisk forskning, forkynnelse og misjonsvirksomhet. Ordenen spredde seg på 1300- og 1400-tallet, og i 1462 ble det opprettet en provins for Dacia, det vil si Skandinavia. De kom bare til Sverige og Danmark, og innen det kan ha blitt aktuelt å etablere seg i Norge kom reformasjonen.

I senmiddelalderen ble observasjonen av regelen mildnet, og under reformasjonen ble ordenen sterkt svekket. I 1450-åra prøvde ordensgeneralen Johannes Soreth å innføre reformer. Han opprettet også den kvinnelige delen av ordenen, med første kvinnekloster i Firenze i 1452.

Et av ordenens mest kjente medlemmer, St. Teresa av Avila, startet i 1562 en reformbevegelse for å vende tilbake til regelen fra 1247. Hun fikk støtte fra et annet kjent medlem, Johannes av Korset, og de startet en ny gren, de uskodde karmelittene. Det ble etterhvert et brudd, og siden 1593 har karmelittene vært splittet i to separate grener.

Kilder