Karsten Lorange (1909–1944): Forskjell mellom sideversjoner
(Gjøvik-historie) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Våren 1944 begynte han å utmerke seg mer og mer negativt i motstandsbevegelsens øyne. Skjebnesvangert for ham ble det å lede en rassia mot [[Osvald-gruppa]] på [[Einastrand]]. Selv om gruppa allerede hadde flykta før rassiaen, ble Karsten Lorange sett på som en så stor trussel av Osvald-gruppa at denne likviderte ham den 5. mai.<ref>[[Arnfinn Moland]] skriver at Lorange ble skutt i krysset [[Vestre Totenveg]]/Gjøvikgata, men «Gjøvikgata» finnes [[Gjøvikgata|kun i Oslo]]. «Gjøvikgata» oppgis også av Eirik Veum.</ref> Han ble skutt flere ganger. | Våren 1944 begynte han å utmerke seg mer og mer negativt i motstandsbevegelsens øyne. Skjebnesvangert for ham ble det å lede en rassia mot [[Osvald-gruppa]] på [[Einastrand]]. Selv om gruppa allerede hadde flykta før rassiaen, ble Karsten Lorange sett på som en så stor trussel av Osvald-gruppa at denne likviderte ham den 5. mai.<ref>[[Arnfinn Moland]] skriver at Lorange ble skutt i krysset [[Vestre Totenveg]]/Gjøvikgata, men «Gjøvikgata» finnes [[Gjøvikgata|kun i Oslo]]. «Gjøvikgata» oppgis også av Eirik Veum.</ref> Han ble skutt flere ganger. | ||
Osvald-gruppa hadde en samarbeidsmann i Gjøvik, [[Kristian Andresen]]. Ifølge Asbjørn Sunde i ''Menn i mørke'' pekte Andresen ut Lorange for de tre Osvald-karene som ikke var lokalkjente. Andresen | Osvald-gruppa hadde en samarbeidsmann i Gjøvik, [[Kristian Andresen]]. Ifølge [[Asbjørn Sunde]] i ''[[Menn i mørke]]'' pekte Andresen ut Lorange for de tre Osvald-karene som ikke var like lokalkjente. I motsetning til Osvald-karene ble Andresen tatt etter likvidasjonen, og ble skutt uten dom på [[Trandum]]. | ||
Karsten Tank Lorange må ikke forveksles med ei rekke andre personer med samme navn fra Lorange-slekta. | Karsten Tank Lorange må ikke forveksles med ei rekke andre personer med samme navn fra Lorange-slekta. | ||
Sideversjonen fra 21. nov. 2014 kl. 17:44
Karsten Tank Lorange (født 12. august 1909 i Gjøvik, død 5. mai 1944 samme sted) var NS-medlem.
Han tok eksamen artium fra Gjøvik høyere skole i 1930. Hans far Johan Christian Lorange var politimester i Gjøvik, og dessuten sympatisør av Nasjonal Samling.
I aprildagene i 1940 ble faren og sønnen kjent for å trenere mobiliseringsordren til norske soldater. De ble sperret inne en kort tid, men Johan Christian Lorange fikk tilbake jobben da okkupasjonen var et faktum. Karsten Lorange hjalp faren som igjen var politimester, og fikk «oppnavnet 'Kalven' fordi han alltid diltet etter sin far», heter det. Han var også agent for Gestapo i Lillehammer.
Våren 1944 begynte han å utmerke seg mer og mer negativt i motstandsbevegelsens øyne. Skjebnesvangert for ham ble det å lede en rassia mot Osvald-gruppa på Einastrand. Selv om gruppa allerede hadde flykta før rassiaen, ble Karsten Lorange sett på som en så stor trussel av Osvald-gruppa at denne likviderte ham den 5. mai.[1] Han ble skutt flere ganger.
Osvald-gruppa hadde en samarbeidsmann i Gjøvik, Kristian Andresen. Ifølge Asbjørn Sunde i Menn i mørke pekte Andresen ut Lorange for de tre Osvald-karene som ikke var like lokalkjente. I motsetning til Osvald-karene ble Andresen tatt etter likvidasjonen, og ble skutt uten dom på Trandum.
Karsten Tank Lorange må ikke forveksles med ei rekke andre personer med samme navn fra Lorange-slekta.
Kilder og litteratur
- Juul Møller, Tryggve (red., 1955). Studentene fra 1930: biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1955, s. 226
- Blichfeldt, Leif (1992). Gjøvik 1940–1945. Krig. Okkupasjon. Frigjøring, s. 14-15, 73-74, 120
- Nøkleby, Berit (1996). Skutt blir den. Tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940–1945, s. 224
- Moland, Arnfinn: Over grensen? – Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945. Utg. Orion. Oslo. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 125
- Veum, Eirik (2014). Nådeløse nordmenn, bind 3 Gestapo, s. 233
Noter
- ↑ Arnfinn Moland skriver at Lorange ble skutt i krysset Vestre Totenveg/Gjøvikgata, men «Gjøvikgata» finnes kun i Oslo. «Gjøvikgata» oppgis også av Eirik Veum.