Karsten Lorange (1909–1944): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Gjøvik-historie)
 
m (hbr)
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Karsten Lorange (1909–1944)|Karsten Tank Lorange]]''' (født 12. august 1909 i [[Gjøvik]], død 5. mai 1944 samme sted) var NS-medlem.
'''[[Karsten Lorange (1909–1944)|Karsten Tank Lorange]]''' (født 12. august 1909 i [[Gjøvik]], død 5. mai 1944 samme sted) var NS-medlem.


Han tok [[eksamen artium]] fra [[Gjøvik høyere skole]] i 1930. Hans far [[Johan Christian Lorange]] var politimester i Gjøvik, og dessuten sympatisør av [[Nasjonal Samling]].
Karsten Tank Lorange var et vanlig navn i Lorange-slekta, med mange bærere. Han tok [[eksamen artium]] fra [[Gjøvik høyere skole]] knapt 21 år gammel i 1930. Hans far [[Johan Christian Lorange]] var politimester i Gjøvik, og dessuten sympatisør av [[Nasjonal Samling]]. Karsten Lorange sto selv på 13. plass på [[Nasjonal Samling]]s liste ved kommunevalget i 1934—lista fikk innvalgt fire representanter, men ikke Lorange.


I aprildagene i 1940 ble faren og sønnen kjent for å trenere mobiliseringsordren til norske soldater. De ble sperret inne en kort tid, men Johan Christian Lorange fikk tilbake jobben da okkupasjonen var et faktum. Karsten Lorange hjalp faren som igjen var politimester, og fikk «oppnavnet 'Kalven' fordi han alltid diltet etter sin far», heter det. Han var også agent for [[Gestapo]] i [[Lillehammer]].
I aprildagene i 1940 ble faren og sønnen kjent for å trenere mobiliseringsordren til norske soldater. De ble sperret inne en kort tid, men Johan Christian Lorange fikk tilbake jobben da okkupasjonen var et faktum. Karsten Lorange hjalp faren som igjen var politimester, og fikk «oppnavnet 'Kalven' fordi han alltid diltet etter sin far», heter det. Han var også agent for [[Gestapo]] i [[Lillehammer]].


Våren 1944 begynte han å utmerke seg mer og mer negativt i motstandsbevegelsens øyne. Skjebnesvangert for ham ble det å lede en rassia mot [[Osvald-gruppa]] på [[Einastrand]]. Selv om gruppa allerede hadde flykta før rassiaen, ble Karsten Lorange sett på som en så stor trussel av Osvald-gruppa at denne likviderte ham den 5. mai.<ref>[[Arnfinn Moland]] skriver at Lorange ble skutt i krysset [[Vestre Totenveg]]/Gjøvikgata, men «Gjøvikgata» finnes [[Gjøvikgata|kun i Oslo]]. «Gjøvikgata» oppgis også av Eirik Veum.</ref> Han ble skutt flere ganger.
[[Erling Espeland]], en dobbeltagent ([[XU]]) på alliert side som var ''undercover'' medlem av NS under krigsårene, skal ha ekstrahert en del opplysninger fra Lorange mens de omgikk hverandre sosialt. Lorange var altså nyttig for motstandsbevegelsen, men at Espeland var dobbeltagent var strengt hemmelig helt til slutten av mai 1945.


Osvald-gruppa hadde en samarbeidsmann i Gjøvik, [[Kristian Andresen]]. Ifølge Asbjørn Sunde i ''Menn i mørke'' pekte Andresen ut Lorange for de tre Osvald-karene som ikke var lokalkjente. Andresen ble tatt etter likvidasjonen, og ble skutt uten dom på [[Trandum]].
På grunn av agentarbeidet utmerket Lorange seg derfor mer og mer negativt hos de fleste i motstandsbevegelsen, særlig fra våren 1944. Skjebnesvangert for ham ble det å lede en rassia mot [[Osvald-gruppa]] på [[Einastrand]]. Selv om gruppa allerede hadde flykta før rassiaen, ble Karsten Lorange sett på som en så stor trussel av Osvald-gruppa at denne likviderte ham den 5. mai.<ref>[[Arnfinn Moland]] skriver at Lorange ble skutt i krysset [[Vestre Totenveg]]/Gjøvikgata, men «Gjøvikgata» finnes [[Gjøvikgata|kun i Oslo]]. «Gjøvikgata» oppgis også av Eirik Veum.</ref> Han ble skutt flere ganger.


Karsten Tank Lorange må ikke forveksles med ei rekke andre personer med samme navn fra Lorange-slekta.
For å få gjennomført likvidasjonen hadde Osvald-gruppa en samarbeidsmann i Gjøvik, [[Kristian Andresen]]. Ifølge [[Asbjørn Sunde]] i memoarboka ''[[Menn i mørke]]'' pekte Andresen ut Lorange for en av Osvald-karene, da disse ikke var like lokalkjente. I motsetning til Osvald-karene ble Andresen tatt etter likvidasjonen, og ble skutt uten dom på [[Trandumskogen]].


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*Juul Møller, Tryggve (red., 1955). ''Studentene fra 1930: biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1955'', s. 226
*Juul Møller, Tryggve (red., 1955). ''Studentene fra 1930: biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1955'', s. 226
*Blichfeldt, Leif (1992). ''Gjøvik 1940–1945. Krig. Okkupasjon. Frigjøring'', s. 14-15, 73-74, 120
*[[Leif Blichfeldt|Blichfeldt, Leif]] (1992). ''Gjøvik 1940–1945. Krig. Okkupasjon. Frigjøring'', s. 14-15, 73-74, 120
*Nøkleby, Berit (1996). ''Skutt blir den. Tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940–1945'', s. 224
*Nøkleby, Berit (1996). ''Skutt blir den. Tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940–1945'', s. 224
*{{Moland 1999}}, s. 125
*{{Moland 1999}}, s. 125
*[[Terje Paulsberg|Paulsberg, Terje]] (1999): ''Ingens herre, ingens trell.'' Bind I, s. 99
*Pryser, Tore (2011). ''«Varulven» og andre agenthistorier'', s. 188-199
*Veum, Eirik (2014). ''Nådeløse nordmenn'', bind 3 ''Gestapo'', s. 233
*Veum, Eirik (2014). ''Nådeløse nordmenn'', bind 3 ''Gestapo'', s. 233


==Noter==
==Noter==
<references/>
<references/>
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pd00000010471406|Karsten Tank Lorange}}.


{{DEFAULTSORT:Lorange, Karsten}}
{{DEFAULTSORT:Lorange, Karsten}}
Linje 28: Linje 34:
[[Kategori:Fødsler i 1909]]
[[Kategori:Fødsler i 1909]]
[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
[[Kategori:Dødsfall i 1944]]
[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Likviderte under andre verdenskrig]]

Sideversjonen fra 16. feb. 2016 kl. 09:08

Karsten Tank Lorange (født 12. august 1909 i Gjøvik, død 5. mai 1944 samme sted) var NS-medlem.

Karsten Tank Lorange var et vanlig navn i Lorange-slekta, med mange bærere. Han tok eksamen artium fra Gjøvik høyere skole knapt 21 år gammel i 1930. Hans far Johan Christian Lorange var politimester i Gjøvik, og dessuten sympatisør av Nasjonal Samling. Karsten Lorange sto selv på 13. plass på Nasjonal Samlings liste ved kommunevalget i 1934—lista fikk innvalgt fire representanter, men ikke Lorange.

I aprildagene i 1940 ble faren og sønnen kjent for å trenere mobiliseringsordren til norske soldater. De ble sperret inne en kort tid, men Johan Christian Lorange fikk tilbake jobben da okkupasjonen var et faktum. Karsten Lorange hjalp faren som igjen var politimester, og fikk «oppnavnet 'Kalven' fordi han alltid diltet etter sin far», heter det. Han var også agent for Gestapo i Lillehammer.

Erling Espeland, en dobbeltagent (XU) på alliert side som var undercover medlem av NS under krigsårene, skal ha ekstrahert en del opplysninger fra Lorange mens de omgikk hverandre sosialt. Lorange var altså nyttig for motstandsbevegelsen, men at Espeland var dobbeltagent var strengt hemmelig helt til slutten av mai 1945.

På grunn av agentarbeidet utmerket Lorange seg derfor mer og mer negativt hos de fleste i motstandsbevegelsen, særlig fra våren 1944. Skjebnesvangert for ham ble det å lede en rassia mot Osvald-gruppa på Einastrand. Selv om gruppa allerede hadde flykta før rassiaen, ble Karsten Lorange sett på som en så stor trussel av Osvald-gruppa at denne likviderte ham den 5. mai.[1] Han ble skutt flere ganger.

For å få gjennomført likvidasjonen hadde Osvald-gruppa en samarbeidsmann i Gjøvik, Kristian Andresen. Ifølge Asbjørn Sunde i memoarboka Menn i mørke pekte Andresen ut Lorange for en av Osvald-karene, da disse ikke var like lokalkjente. I motsetning til Osvald-karene ble Andresen tatt etter likvidasjonen, og ble skutt uten dom på Trandumskogen.

Kilder og litteratur

  • Juul Møller, Tryggve (red., 1955). Studentene fra 1930: biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1955, s. 226
  • Blichfeldt, Leif (1992). Gjøvik 1940–1945. Krig. Okkupasjon. Frigjøring, s. 14-15, 73-74, 120
  • Nøkleby, Berit (1996). Skutt blir den. Tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940–1945, s. 224
  • Moland, Arnfinn: Over grensen? – Hjemmefrontens likvidasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945. Utg. Orion. Oslo. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 125
  • Paulsberg, Terje (1999): Ingens herre, ingens trell. Bind I, s. 99
  • Pryser, Tore (2011). «Varulven» og andre agenthistorier, s. 188-199
  • Veum, Eirik (2014). Nådeløse nordmenn, bind 3 Gestapo, s. 233

Noter

  1. ↑ Arnfinn Moland skriver at Lorange ble skutt i krysset Vestre Totenveg/Gjøvikgata, men «Gjøvikgata» finnes kun i Oslo. «Gjøvikgata» oppgis også av Eirik Veum.

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Karsten_Lorange_(1909–1944)&oldid=771512»