Katti Anker Møller

Sideversjon per 19. mai 2022 kl. 07:31 av Cnyborg (samtale | bidrag) (foreldre)

Katti Anker Møller (født 23. oktober 1868, død 20. august 1945) var kvinnesaksforkjemper. Hun var født på Sagatun utenfor Hamar, som datter av folkehøgskolegründeren Herman Anker. Hun tilbrakte sitt voksne liv på herregården Thorsø i Torsnes som fra 1964 er en del av Fredrikstad kommune, da hun i 1889 ble gift med sin fetter, godseier Kai Møller.

Katti Anker Møller

Hun var datter av folkehøgskolebestyrer Herman Anker (1839–1896) og Marie Elisabeth Bojsen (1842–1892).

Møller var særlig opptatt av å bedre forholdene for ugifte mødre og uekte barn. Sammen med svogeren Johan Castberg arbeidet hun for en revisjon av lovverket på området, noe som resulterte i De Castbergske barnelover av 1915. Møller var også med i Norske Kvinners Nasjonalråd.

I Oslo ble Foreningen for Hjemløse Mødre og Spædbarn stiftet i 1907.[1] Kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller var en av initiativtakerne. Foreningens formål var å gi et tilbud til nybakte, enslige mødre, slik at de kunne forsørge egne barn. I 1918 fikk institusjonen navnet Aline spedbarnshjem, denne eksisterer fortsatt (2018). Det opprinnelige formål som mødrehjem var å gjøre kvinnene til forsørgere. Men mange av barna ble adoptert bort.

En annen av hennes hjertesaker var prevensjonsveiledning, og hun sto bak opprettelsen av det første mødrehygienekontoret i 1924. Utover på 1920- og 30-tallet ble det opprettet en rekke slike kontorer landet over.

Straffeloven av 1902 hadde en strafferamme på tre års fengsel for abort. Møller arbeidet sterkt for å få abort avkriminalisert. Hun møtte motstand fra blant annet Anna Backer, men fikk støtte fra arbeiderkvinnene, men ikke fra Arbeiderpartiet, og det kom ingen lovendring i hennes levetid.

Minnesmerke for Katti Anker Møller står utafor Fredrikstad bibliotek og ble reist i 1998. Kunsteren er Birthe Marie Løveid.

Alma Bråthen, eller «Vilden», bosatt ved Sundsvall i Sverige ble «sendt til» fru Anker Møller da hun var 17, i 1923. Foreldrene ville hun skulle få «ett lugnare liv» hos Katti Anker Møller. Det var her Alma utviklet sin rettferdssans samtidig som hun fikk dypere innsikt i kvinnens stilling. Hun besluttet å bli journalist og arbeide for kvinnesaken. Og Alma Bråthen (signaturen Brodjaga) ble journalist, og som krigskorrespondent, først i Vinterkrigen 1939-1940 og seinere under Felttoget i Nord-Norge våren 1940, gjorde hun en viktig innsats. Hun var ansatt i Dagens Nyheter til sin død 1967.

Fotnoter

  1. Egde, Sidsel: Alines historie. 1907-1992. Oslo, 1993. Mal:Bokhylla

Kilder og litteratur

Mal:Thumb høyre

Eksterne lenker