Kirkeby (Gjøvik)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Kirkeby
Kirkeby Gjøvik.jpg
Nedre Kirkeby rundt 1910.
Foto: Georg Kjellerød
Først nevnt: 1669 (?)
Sted: Kopperud
Kommune: Gjøvik
Fylke: Oppland
Gnr.: 62

Kirkeby er en matrikkelgard og en bydel i Gjøvik kommune (før 1955 i Vardal kommune). Garden var fra ca. 1700 delt i to hovedbruk (Øvre og Nedre Kirkeby), med bygningene omkring det samme tunet, men disse ble slått sammen igjen til én gard tidlig på 1900-tallet. Dette skjedde etter at en del arbeiderbruk hadde blitt fradelt Øvre Kirkeby av den daværende eieren, Alf Mjøen.

Allerede i 1950 var det 101 bruksnummer under Kirkeby, men på hovedbølet var det fortsatt igjen 160 mål dyrka jord, 40 mål beite og 100 mål skog. I de følgende tiåra ble resten av garden bygd ut til bolig- og næringsområde. Kirkeby-området, bare 1 kilometer sør for Gjøvik sentrum, lå laglig til for den store byutvidelsen mot sør som kom i etterkrigstida.

Garden har gitt navn til vegene Kirkebyskogen og Kirkebyvegen.

Gardsnavnet

Gardsnavnet Kirkeby betyr ifølge Norske Gaardnavne «Kirkegarden», altså garden som tilhører kirka, her gamle Hunn kirke. Tradisjonell uttale er /kjær`kjeby/.

Nedre Kirkeby

Lokalhistorikeren Lissie Norland mener at garden kan ha vært delt i to bruk alt i 1655. Det lar seg i hvert fall dokumentere at en sersjant Ulhus fikk bygsel på halve Kirkeby i 1723, og i 1746 fikk brukeren Lars Narvesen skjøte på denne delen av eiendommen. Nedre Kirkeby ble altså sjøleiergard, etter å ha vært krongods.

Fra 1880-åra tilhørte garden familien Slettum. Andreas Slettum (1835-1902) var brennerimester på Holmen Brænderi og satt som ordfører i 1890. Sønnen hans, den driftige gardbrukeren Arne Slettum (1875-1939), dreiv Kirkeby fra 1902 til sin død i 1939. Han bygde nye hus, dreiv med heste- og griseoppdrett i stor stil og kjøpte inntil Øvre Kirkeby. Broren hans, dyrlegen Peder Slettum (1882-1947), testamenterte Kirkeby til Gjøvik og Vardal kommune. Hensikten hans med dette var at Kirkeby skulle bli bolig- og næringsområde i forbindelse med byutvidelse av Gjøvik.

Slakter Aksel Onsrud brukte garden på 1950-tallet; han var sannsynligvis den siste som dreiv jordbruk på Kirkeby. Husa ble revet rundt 1960, og hele eiendommen ble nedbygd.

Øvre Kirkeby

Kirkeby-området på et kart fra 1879.

I 1746 fikk Mads Jeppesen skjøte på Øvre Kirkeby, slik at også han ble sjøleier. I likhet med Nedre Kirkeby, og flere andre nabogarder, ble eiendommen seinere solgt til Gjøvik-borgere. I 1862 ble telegrafbestyrer Anders Jørgensen Veum eier av Øvre Kirkeby. Han eide garden til 1890, da han solgte den til Klaus Edvart Fjeld.

I 1900 kjøpte offiseren og den seinere stortingsmannen Alf Mjøen garden. Den politisk radikale Mjøen var tilhenger av småbrukerideen, og han solgte derfor fra flere bruk, det som skulle bli kalt Kirkebykolonien. De nye småbruka på 8-10 mål hver ble i hovedsak brutt opp i skogen på Øvre Kirkeby. I tillegg ble de to gamle husmannsplassene Brahus og Kirkebybakken fradelt som sjølstendige bruk. Mjøen solgte også fra reine villatomter og ferdigstilte hus, som den kjente Tårnvillaen. Resten av eiendommen ble som nevnt kjøpt av Arne Slettum på Nedre Kirkeby.

Næringsområde

På slutten av 1950-tallet begynte den store utbygginga av Kirkeby som næringsområde. Mange av bedriftene fikk tomt ved Ringvegen; flere av dem var typisk plasskrevende virksomheter som tidligere hadde holdt til i Gjøvik sentrum. Dette gjaldt for eksempel industribedriften Øveraasen, byggevarefirmaet O.E. Skattum og bilforhandleren Rimes Auto. Der husa på garden Kirkeby lå, ligger i dag Møller Bil Gjøvik.

På 1980- og 1990-tallet etablerte også detaljhandelen seg på Kirkeby, nær den nye rundkjøringa ved Kaspergården. Dette skjedde etter at Riksveg 33 ble omlagt via Kirkeby. Se også artikkelen om volumhandel på Gjøvik.

Kilder og litteratur