Kirkedepartementets bibliotekkontor

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 12. feb. 2016 kl. 16:32 av Marianne Wiig (Samtale | bidrag) (malfiks)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Kirkedepartementets bibliotekkontor betegner en funksjon og et kontor i Kirkedepartementet mellom 1902 og 1949, men med noe skiftende offisielle benevninger.

Kirkedepartementet opprettet i 1902 en deltidsstilling (med 2-3 timers arbeidstid pr uke) for en «boksamlingskonsulent», etter hvert i praksis kalt bibliotekkonsulent. Bibliotekpioneren Haakon Nyhuus hadde tatt initiativet til stillingen, og han ble også samme år ansatt som "Kirkedepartementets sagkyndige i bibliothekspørsmaal.” I 1906 ble Nyhuus avløst av Karl Fischer. Han fikk i 1922 utvidet stillingen til en hel arbeidsdag pr uke.

Fischer fikk også startet et meldingsblad i 1907 under navnet For Folke- og Barneboksamlinger, som i 1916 fikk navnet For Folkeoplysning, med undertittelen ”Tidsskrift for boksamlinger og folkeakademier.” Fra 1923 var bladet også offisielt organ for NBF - Norsk Bibliotekforening. Dette var forgjengeren til tidsskriftet Bok og bibliotek, som kom med sitt første nummer i 1934.[1]

I 1933 overtok Arne Kildal stillingen ved bibliotekkontoret, fra 1937 med tittelen byråsjef. Han hadde tidligere vært leder av NBF i to perioder (1913-16 og 1929-33). Dette, og annen nær tilknytning mellom departement og interesseorganisasjon (bl.a. tidsskriftet, se ovenfor), har historikeren Geir Vestheim karrakterisert som "bibliotekpolitisk korporatisme", blant annet i boka Fornuft, kultur og velferd (1997).

I 1937 ble kontoret omdøpt til Kontoret for folkeopplysningsarbeid, da generell folkeopplysning var blitt en del av ansvarsområdet. I 1949 ble bibliotekansvaret skilt ut igjen, og departementskontoret ble avløst av Statens bibliotektilsyn, et eget statsorgan, men underlagt Kirkedepartementet. Kildal ble institusjonens første leder, med tittelen bibliotekdirektør.

Under okkupasjonen 1940-45 og nazistyret var ansvaret for bibliotek og folkeopplysning delt. Under et eget "Kulturdepartement" havnet folkebibliotek i ”Litteratur- og Bibliotekkontoret”. Arne Kildal trakk seg fra stillingen i 1941.

Utgivelser

Tidsskriftet For Folke- og Barneboksamlinger, 1907-16, som fortsattes som For folkeoplysning, 1916-33, som fortsattes i Bok og bibliotek 1935-d.d.

Med Kirkedepartementets bibliotekkontor/Bibliotekkontoret som utgiver eller medvirkende: Forekomster i norske bibliotek (Oria.no): 7 titler. I fulltekst i bokhylla.no: 5 titler tilgjengelig i full tekst.

Med Kontoret for folkeopplysningsarbeid som utgiver eller medvirkende: Forekomster i norske bibliotek (Oria.no): 4 titler. I fulltekst i bokhylla.no: 2 titler tilgjengelig i full tekst

Fotnoter

  1. Årg. 1, nr 1, februar 1934: Digital versjonNettbiblioteket

Litteratur

  • Erling Annaniassen og Geir Vestheim. Bok over land : trekk ved Statens bibliotektilsyns historie. Tano Aschehoug, 1999. ISBN 9788251839273. Fulltekst i bokhylla.no
  • Geir Vestheim. Fornuft, kultur og velferd : ein historisk-sosiologisk studie av norsk folkebibliotekpolitikk. Samlaget, 1997. ISBN 8252150187. Fulltekst i bokhylla.no.