Kirkegata 10 (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Lagt til 1885)
(12 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Kirkegata 1910.C.H.jpg|Kirkegata 10 i Ole Sørbøes tid, mellom 1912 og 1918.|thumb]]
{{thumb høyre|Kirkegata 10 ed2017.JPG|Det har vært mange frisører i Kirkegata 10, men i 2017 flyttet Bymisjonens bruktbutikk Postludium inn.|Einar Dahl|2017}}
Kirkegata 10 har vært en fin, liten forretningsgård i over 150 år.
{{thumb|Kirkegata 1910.C.H.jpg|Kirkegata 10 i Ole Sørbøes tid, mellom 1912 og 1918.|Chr. Hansen (ca. 1915).}}
{{thumb|Kirkegata 10 TRO.jpg|Kirkegata i 1941, det er ikke lenge før katastrofen rammer familien Shotland og Bekledningsmagasinet. - Mannen i forgrunnen er arkitekt Gunnar B. Haugen som tegnet mange bygg i Tromsø, bl.a. Fokus kino.|Hjalmar B. Haugen (1941).}}
{{thumb høyre|Kirkegata HelgeMuller1980Postmuseet.jpg|Klesbutikken Lupin holdt til i Kirkegata 10 i 1980.|Helge Muller}}
'''[[Kirkegata 10 (Tromsø)|Kirkegata 10]]''' har vært en fin, liten forretningsgård i over 150 år. - Gammelt [[Matrikkelnummer|matr.nr.]] 113a.


Skredder Ole Eriksen kom fra Dovre og bodde her med m/kone Berthe og familie i 1865.
== Skredder Eriksen ==
Skjøte fra enken Petrikke Huseby til smed Hans Sand på en strekning grund, datert og tinglyst 26. aug. 1850. (Se også [[Kirkegata 8 (Tromsø)|Kirkegata 8]]).


== Bottolfsen ==
Auksjonsskjøte fra P. Husebys bo til [[Th. B. Holst]] i 185?
Skreddermester Christian Magnus Hellan var huseier i 1875.


Dampskipsfører Ole Bottolfsen, urmaker Immanuel Rasmussen og vaskepike Anne Cicilie Berthæussen var beboere i 1900.
Målebrev til Arne Husby i 1854.


Eid av Ole Bottolfsen i 1904. Fra 1907 leide han ut til Singer Co symaskiner AS. De hadde butikk og verksted her med E. Glad som bestyrer. Bottolfsen solgte til adv. Arnold Holmboe i 1909 som solgte videre til Hans M. Sørensen i 1910.
Skjøte fra Th. B. Holst til skomaker Böhmer i 1858.
 
Skjøte fra Böhmer til skredder O. Eriksen i 1863.
 
Skredder Ole Eriksen kom fra Dovre og bodde her med kona Berthe og sønnen Hans i 1865.
 
== Skredder Hellan ==
Skjøte fra Ole Eriksen til C. M. Hellan i 1873.
 
Skreddermester og huseier Christian Magnus Hellan med kona Bertine Kathrine, fire barn, to skreddersvenner, fem skredderdrenger og en sypike, i 1875.
 
I 1885: Skreddermester Christian Magnus Helland med kona Bertine Katrine og tre barn, skreddersvenn Simon Mathias Ryland, lærlingene Martin Christoffer Jørgensen og Johan Pedersen, tjenestepiken Karen Larsen.
 
Auksjonsskjøte i Hellans konkursbo til O. Bottolfsen i 1886.
 
Dampskipsfører Ole Bottolfsen med kona Anna og datteren Astrid, urmaker Immanuel Rasmussen, vaskepike Anne Cicilie Berthæussen, i 1900. - Rasmussen drev forretning i [[Fredrik Langes gate 18]].
 
Eid av Ole Bottolfsen i 1904. Fra 1908 leide han ut butikk, 3 værelser, vedbod og privet til Singer Co symaskiner AS som hadde butikk og verksted her med E. Glad som bestyrer.
 
Bottolfsen solgte til adv. Arnold Holmboe i 1909 som solgte videre til Hans M. Sørensen i 1910.


I 1910 bodde hotellvertinde Anna Mathisen her med familie og flere midl. beboere.
I 1910 bodde hotellvertinde Anna Mathisen her med familie og flere midl. beboere.


== Sørbøe ==
== Sørbøe ==
I 1912 kjøpte Ole Sørbøe gården for 17.ooo kr. Han kom fra Storgata 87. I årene 1912-1918 drev [[O. Sørbøe]] først sportsforretning, senere med salg av elektrisk materiell og bilforretning (Ford). ”A/S Tromsø Auto” ble stiftet i 1916 med Sørbøe som styreleder.  I 1918 flyttet han videre til [[Storgata 83 (Tromsø)|Storgt. 83]].
I 1912 kjøpte [[Ole Sørbøe]] gården fra Hans Sørensen for 17.ooo kr. Han kom fra [[Storgata 87 (Tromsø)|Storgata 87]]. I årene 1912-1918 drev Ola Sørbøe først sportsforretning, senere med salg av elektrisk materiell og bilforretning (Ford). ”A/S Tromsø Auto” ble stiftet i 1916 med Sørbøe som styreleder.  I 1918 flyttet han videre til [[Storgata 83 (Tromsø)|Storgata 83]].


I 1918 overtok Olav Førde gården (for 70.ooo kr!). Han kom fra [[Sjøgata 45 (Tromsø)|Sjøgt. 45]] og fortsatte sin maskin- og sportsforretning her.
I 1918 kjøpte [[Olav Førde]] gården (for 70.ooo kr!). Han kom fra [[Sjøgata 45 (Tromsø)|Sjøgata 45]] og fortsatte sin maskin- og sportsforretning her.


Fra 1918 ”Miss Clare’s Damefrisørsalon”, flyttet senere til Storgata.
Fra 1918 ”Miss Clare’s Damefrisørsalon”, flyttet senere til Storgata.


Laura Pedersen skal ha drevet en kafé her på 30-tallet.  
Bekjentgjørelse om at Olav Førdes bo var tatt under konkursbehandling, i 1921.
 
Skjøte fra O. Førdes bo til Laura Pedersen i 1921. Hun skal ha drevet en kafé her.
 
Leiekontrakt mellom Laura Pedersen og M. Skaar på butikk, kontor og lagerrom for 2 år, i 1924.
 
Erklæring fra Tromsø namsrett om at eiendommen var solgt tvangsauksjon, i 1928.
 
Auksjonsskjøte til Tromsø Handels- og Privatbank A/S, i 1929.
 
== Sjølin ==
På 1920-tallet hadde [[Anton Sjølin]] startet Tromsø Stenhuggeri i [[Strandgata 28 (Tromsø)|Strandgata 28]] og han var en dyktig håndverker. Han besørget alt steinhoggerarbeid på både Amundsen-monumenet og sokkelen til R. With. Han har også stått for mye fint arbeid på Tromsø gravlund. Sjølinfamilien bodde her i over femti år.
 
Skjøte fra Tromsø Handels- og Privatbank A/S til Margith og Anton Sjølin i 1930.
 
Skjøte fra A. Sjølin til Margith Sjølin på hans ½-part, i 1934.
 
I 1932 Promenadekaféen, drevet av Margit Sjølin. Hun eide også huset i 1946.
 
Steinhugger Jentoft Sjølin, disp. Meyer Shotland, (1940).


== Shotland ==
== Shotland ==
Isak Shotland tilhørte en av 6 jødiske familier som drev som kjøpmenn i Tromsø på 1930-tallet. Tre butikker, Caplan, Fischer og Sakolsky, lå rett rundt hjørnet i Strandgata, mens Klein drev i Storgata og Smith i Havnegata. Shotland var her fra 1927 med forretningen A/S Bekledningsmagasinet til den ble stengt i 1941(?)
I. Shotland drev fra 1927 forretningen A/S Bekledningsmagasinet. Forretningen opphørte i 1941 da familien Shotland ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland. Alle i familien ble drept.


Steinhugger Jentoft Sjølin og disp. Meyer Shotland bodde her i 1940 med sine familier.
Det er lagt ned en [[snublesten]] til minne om [[Meyer Leib Shotland]], [[Rosa Shotland]], [[Salomon Shotland]] og [[Eva Shotland (f. 1908)|Eva Shotland]]. Se også minnesteinen på [[Roald Amundsens plass (Tromsø)|Roald Amundsens plass]].


== Sjølin ==
Under krigen og fram til 1948 leide bilforretningen Bilco A/S lokaler i 1. etg. De kom fra, og flyttet tilbake til, [[Richard Withs plass 4 (Tromsø)|Richard Withs plass 4]].
Huset var eid av [[Anton Sjølin]] i 1932. På 1920-tallet hadde Sjølin startet [[Tromsø Stenhuggeri]] i [[Strandgata 28 (Tromsø)|Strandgata 28]] og han var en dyktig håndverker. Han besørget alt steinhoggerarbeid på både Amundsen-monumenet og sokkelen til R. With.  Han har også stått for mye fint arbeid på Tromsø gravlund. Sjølinfamilien bodde her i over femti år.  
 
Margot Sjølin drev Promenadekaféen også i 1966/77.
 
”Lupin”, (Asbjørn Moe) var en filial av «Moderne damekonfeksjon» i [[Storgata 84 (Tromsø)|Storgata 84]], startet i 1973, (1984).


I 1932 [[Promenadekaféen]], drevet av Margit Sjølin, (1966/77). Hun eide også huset i 1946.
Hjemmelen ble overført til Margit Sjølins selvskiftende arvinger: Jentoft Arnold Sjølin, Kirsten Margaret Sjølin og Anne-Marie Fugleberg, i 1984.


Under krigen og fram til 1948 leide bilforretningen [[Bilco A/S]] lokaler i 1. etg. De kom fra, og flyttet tilbake til, [[Richard Withs plass 4 (Tromsø)|Richard Withs plass 4]].
Kirsten M. Sjølin døde i 1984 og hennes 1/3-del ble overtatt av Geir og Yngve Fugleberg.


”Lupin”, (Asbjørn Moe) var en filial av «Moderne damekonfeksjon» i [[Storgata 84 (Tromsø)|Storgt. 84]]., startet i 1973, (1984)
Skjøte fra Geir Fugleberg til Anne Fugleberg på ideell 1/6-del, i 1986.


Super Girl, ungdomsklær, holdt til i [[Storgata 99b (Tromsø)|Storgt. 99b]] midt på 80-tallet, åpnet så avdeling her, (1986/96). Drevet av Svein og Britt Rybka Ditlefsen. Hun døde i 1994.
Super Girl, ungdomsklær, holdt til i [[Storgata 99 (Tromsø)|Storgata 99b]] midt på 80-tallet, åpnet så avdeling her, (1986/96). Drevet av Svein og Britt Rybka Ditlefsen. Hun døde i 1994.


Senere Klipperiet frisør – I 2013 Høst frisør.
Senere Klipperiet frisør – I 2014 Høst frisør.


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 52: Linje 96:
* Telefonkatalogen for Nordland, Troms og Finnmark, 1972-99.
* Telefonkatalogen for Nordland, Troms og Finnmark, 1972-99.
* Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.
* Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.
--[[Bruker:Einar Dahl|Einar Dahl]] 7. mar 2013 kl. 16:31 (CET)Einar Dahl, 7. mars 2013
* Grunnbok for Tromsø 1940-90.
 
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Tromsø kommune]]

Sideversjonen fra 3. mai 2018 kl. 15:52

Mal:Thumb høyre

Kirkegata 10 i Ole Sørbøes tid, mellom 1912 og 1918.
Foto: Chr. Hansen (ca. 1915).
Kirkegata i 1941, det er ikke lenge før katastrofen rammer familien Shotland og Bekledningsmagasinet. - Mannen i forgrunnen er arkitekt Gunnar B. Haugen som tegnet mange bygg i Tromsø, bl.a. Fokus kino.
Foto: Hjalmar B. Haugen (1941).

Mal:Thumb høyre Kirkegata 10 har vært en fin, liten forretningsgård i over 150 år. - Gammelt matr.nr. 113a.

Skredder Eriksen

Skjøte fra enken Petrikke Huseby til smed Hans Sand på en strekning grund, datert og tinglyst 26. aug. 1850. (Se også Kirkegata 8).

Auksjonsskjøte fra P. Husebys bo til Th. B. Holst i 185?

Målebrev til Arne Husby i 1854.

Skjøte fra Th. B. Holst til skomaker Böhmer i 1858.

Skjøte fra Böhmer til skredder O. Eriksen i 1863.

Skredder Ole Eriksen kom fra Dovre og bodde her med kona Berthe og sønnen Hans i 1865.

Skredder Hellan

Skjøte fra Ole Eriksen til C. M. Hellan i 1873.

Skreddermester og huseier Christian Magnus Hellan med kona Bertine Kathrine, fire barn, to skreddersvenner, fem skredderdrenger og en sypike, i 1875.

I 1885: Skreddermester Christian Magnus Helland med kona Bertine Katrine og tre barn, skreddersvenn Simon Mathias Ryland, lærlingene Martin Christoffer Jørgensen og Johan Pedersen, tjenestepiken Karen Larsen.

Auksjonsskjøte i Hellans konkursbo til O. Bottolfsen i 1886.

Dampskipsfører Ole Bottolfsen med kona Anna og datteren Astrid, urmaker Immanuel Rasmussen, vaskepike Anne Cicilie Berthæussen, i 1900. - Rasmussen drev forretning i Fredrik Langes gate 18.

Eid av Ole Bottolfsen i 1904. Fra 1908 leide han ut butikk, 3 værelser, vedbod og privet til Singer Co symaskiner AS som hadde butikk og verksted her med E. Glad som bestyrer.

Bottolfsen solgte til adv. Arnold Holmboe i 1909 som solgte videre til Hans M. Sørensen i 1910.

I 1910 bodde hotellvertinde Anna Mathisen her med familie og flere midl. beboere.

Sørbøe

I 1912 kjøpte Ole Sørbøe gården fra Hans Sørensen for 17.ooo kr. Han kom fra Storgata 87. I årene 1912-1918 drev Ola Sørbøe først sportsforretning, senere med salg av elektrisk materiell og bilforretning (Ford). ”A/S Tromsø Auto” ble stiftet i 1916 med Sørbøe som styreleder. I 1918 flyttet han videre til Storgata 83.

I 1918 kjøpte Olav Førde gården (for 70.ooo kr!). Han kom fra Sjøgata 45 og fortsatte sin maskin- og sportsforretning her.

Fra 1918 ”Miss Clare’s Damefrisørsalon”, flyttet senere til Storgata.

Bekjentgjørelse om at Olav Førdes bo var tatt under konkursbehandling, i 1921.

Skjøte fra O. Førdes bo til Laura Pedersen i 1921. Hun skal ha drevet en kafé her.

Leiekontrakt mellom Laura Pedersen og M. Skaar på butikk, kontor og lagerrom for 2 år, i 1924.

Erklæring fra Tromsø namsrett om at eiendommen var solgt på tvangsauksjon, i 1928.

Auksjonsskjøte til Tromsø Handels- og Privatbank A/S, i 1929.

Sjølin

På 1920-tallet hadde Anton Sjølin startet Tromsø Stenhuggeri i Strandgata 28 og han var en dyktig håndverker. Han besørget alt steinhoggerarbeid på både Amundsen-monumenet og sokkelen til R. With. Han har også stått for mye fint arbeid på Tromsø gravlund. Sjølinfamilien bodde her i over femti år.

Skjøte fra Tromsø Handels- og Privatbank A/S til Margith og Anton Sjølin i 1930.

Skjøte fra A. Sjølin til Margith Sjølin på hans ½-part, i 1934.

I 1932 Promenadekaféen, drevet av Margit Sjølin. Hun eide også huset i 1946.

Steinhugger Jentoft Sjølin, disp. Meyer Shotland, (1940).

Shotland

I. Shotland drev fra 1927 forretningen A/S Bekledningsmagasinet. Forretningen opphørte i 1941 da familien Shotland ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland. Alle i familien ble drept.

Det er lagt ned en snublesten til minne om Meyer Leib Shotland, Rosa Shotland, Salomon Shotland og Eva Shotland. Se også minnesteinen på Roald Amundsens plass.

Under krigen og fram til 1948 leide bilforretningen Bilco A/S lokaler i 1. etg. De kom fra, og flyttet tilbake til, Richard Withs plass 4.

Margot Sjølin drev Promenadekaféen også i 1966/77.

”Lupin”, (Asbjørn Moe) var en filial av «Moderne damekonfeksjon» i Storgata 84, startet i 1973, (1984).

Hjemmelen ble overført til Margit Sjølins selvskiftende arvinger: Jentoft Arnold Sjølin, Kirsten Margaret Sjølin og Anne-Marie Fugleberg, i 1984.

Kirsten M. Sjølin døde i 1984 og hennes 1/3-del ble overtatt av Geir og Yngve Fugleberg.

Skjøte fra Geir Fugleberg til Anne Fugleberg på ideell 1/6-del, i 1986.

Super Girl, ungdomsklær, holdt til i Storgata 99b midt på 80-tallet, åpnet så avdeling her, (1986/96). Drevet av Svein og Britt Rybka Ditlefsen. Hun døde i 1994.

Senere Klipperiet frisør – I 2014 Høst frisør.

Kilder

  • Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
  • Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968. (
  • Telefonkatalogen for Nordland, Troms og Finnmark, 1972-99.
  • Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.
  • Grunnbok for Tromsø 1940-90.