Kirkelig fellesråd

Et kirkelig fellesråd er et samarbeidsorgan mellom kommuner og sokn i Den norske kirke. Alle kommuner som har mer enn én menighet må i henhold til kirkeloven av 1996 ha et slikt fellesråd. Der det bare finnes ett sokn i kommunen fyller menighetsrådet rollen som kontakt mellom kirke og kommune.

Fellesrådene skal bestå av representanter fra alle menighetsråd i kommunen, en prest som oppnevnes av biskopen og en representant som velges av kommunen. Rådet ledes av stedets kirkeverge, og har ansvar for planlegging av kirkens virksomhet i kommunen, samarbeid mellom menighetsrådene, drift og vedlikehold av kirker og kirkegårder og arbeidsgiveransvar for kirkelig tilsatte med unntak av menighetsprestene.

Med opprettelsen av de kirkelige fellesrådene fulgte en avvikling av prestegjeldene. En viktig del av bakgrunnen for opprettelsen var at det er kommunen som er ansvarlig for kirker og kirkegårder, og det ble derfor ofte vanskelig for prestegjeld som ikke fulgte kommunegrenser å forholde seg til flere kommuner når planer skulle settes opp, og på samme måte var det vanskelig for den enkelte kommune å forholde seg til prestegjeld som var fordelt mellom flere kommuner. Gjennom kirkelige fellesråd ble ansvaret tydeliggjort, og kommunikasjonen ble enklere. Prestegjeldene hadde opprinnelig vært bedre egna til samarbeid med kommunen, ettersom kommunene i 1838 ble oppretta ut fra prestegjeldsgrenser. Men i 1990-åra hadde kommunestrukturen i mange områder fjerna seg betydelig fra prestegjeldsstrukturen.

Kilder

• Kirkelig fellesråd i Store norske leksikon