Kjøpmann: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Kategori endret.)
(Midlertidig lagring.)
Linje 1: Linje 1:
En '''kjøpmann''' er en person som selger varer direkte til forbrukere. Ordet har også vært brukt om de som selger til andre kjøpmenn for videresalg til forbrukerne, men dette kalles helst [[grossist]] eller grosserer.
'''Kjøpmann''', '''handelsmann''' og '''detaljist''' er gjerne hovedbetegnelsene på personer som distribuerer varer fra produsent til konsument. Med andre ord utgjør kjøpmenn det vanlige sluttleddet i varedistribusjonen. Ordet brukes delvis også om grossister, som noen ganger opptrer som ledd mellom produsent og detaljist og som ikke selger rett til forbrukere.


[[Kategori:Handelsfolk|{{PAGENAME}}]]
For Norges del forbindes kjøpmenn gjerne med byer, hvor de som handlende [[Leksikon:Borgerskap|borgerskap]] ikke bare har hatt egen sosiokulturell identitet, men også egne ting/domstoler og til tider status som egen [[stand]]. Fra kong [[Magnus Lagabøte|Magnus Håkonsson]]s [[Magnus Lagabøtes bylov|bylov]] av [[1276]] til [[1600-tallet]]s merkantilistiske kjøpstadsprivilegier sees en utvikling hvor handel – og dermed handelsmenn – tvinges inn i byene. Likevel har kjøpmenn også funnes utenfor byene; ikke bare med byborgere som bosatte seg på landet, men også i form av bonde- og omreisende handel.
 
Man kjenner til en rekke forskjellige arenaer for utveksling (bytte og handel), blant andre middelalderens markedsplass, [[1700-tallet]]s [[Leksikon:Borgerleier|borgerleier]] i [[Nordland]]ene og dagens varehus. I hovedsak etter [[2000]] skjer handel også gjennom virtuelle butikker på internett, noe som for øvrig har avløst en annen form for fjernhandel, nemlig handel pr. postordre.
 
== Synonymer ==
I tillegg til brede betegnelser som kjøpmann, handelsmann og detaljist, finnes betegnelser som enten har mindre utbredelse i dag eller som kun gjelder tids- og stedsavgrensede deler av historien, for eksempel [[1700-tallet]]s [[Leksikon:Knape|knaper]] i [[Nordland]]ene.
 
=== Liste ===
* agent
* [[Leksikon:Birkarler|birkarl]]
* borger
** [[Leksikon:Bergensborgere|bergensborger]]
** kjøpstadsborger
** [[Leksikon:Torneborgere|torneborgere]]
** [[Leksikon:Tremånedersborgere|tremånedersborger]]
** [[Leksikon:Trondhjems-borgere|trondhjemsborger]]
* disponent
* forretningsmann/-kvinne
* [[Leksikon:Gjestgivere|gjestgivere]]
* handler
** landhandler
** tuskhandler
* [[Hansaforbundet|hanseat]]
* [[høker]]
* [[Leksikon:Knape|knape]]
* kremmer
** [[Leksikon:Krudkremmer|krudkremmer]]
** kramkar/-kone
* [[Leksikon:Manger|manger]]
* [[Leksikon:Marketenter|marketenter]]
* [[Leksikon:Materialist|materialist]]
* [[Leksikon:Omløperi|omløper]]
* [[Leksikon:Pranger|pranger]]
* [[Leksikon:Sutler|sutler]]
* [[Leksikon:Utligger|utligger]]
* [[Leksikon:Vinterligger|vinterligger]]
 
== Litteratur ==
''Litteratur kommer.''
 
[[Kategori:Handel|{{PAGENAME}}]]

Sideversjonen fra 6. des. 2014 kl. 17:59

Kjøpmann, handelsmann og detaljist er gjerne hovedbetegnelsene på personer som distribuerer varer fra produsent til konsument. Med andre ord utgjør kjøpmenn det vanlige sluttleddet i varedistribusjonen. Ordet brukes delvis også om grossister, som noen ganger opptrer som ledd mellom produsent og detaljist og som ikke selger rett til forbrukere.

For Norges del forbindes kjøpmenn gjerne med byer, hvor de som handlende borgerskap ikke bare har hatt egen sosiokulturell identitet, men også egne ting/domstoler og til tider status som egen stand. Fra kong Magnus Håkonssons bylov av 1276 til 1600-tallets merkantilistiske kjøpstadsprivilegier sees en utvikling hvor handel – og dermed handelsmenn – tvinges inn i byene. Likevel har kjøpmenn også funnes utenfor byene; ikke bare med byborgere som bosatte seg på landet, men også i form av bonde- og omreisende handel.

Man kjenner til en rekke forskjellige arenaer for utveksling (bytte og handel), blant andre middelalderens markedsplass, 1700-tallets borgerleier i Nordlandene og dagens varehus. I hovedsak etter 2000 skjer handel også gjennom virtuelle butikker på internett, noe som for øvrig har avløst en annen form for fjernhandel, nemlig handel pr. postordre.

Synonymer

I tillegg til brede betegnelser som kjøpmann, handelsmann og detaljist, finnes betegnelser som enten har mindre utbredelse i dag eller som kun gjelder tids- og stedsavgrensede deler av historien, for eksempel 1700-tallets knaper i Nordlandene.

Liste

Litteratur

Litteratur kommer.