Kjøpmannsgata (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Kjøpmannsgata (Trondheim)''' er ei gate i Midtbyen (Trondheim) i Trondheim. Den strekker seg fra Bispegata (Trondheim) til Fjordgata (Trondheim). Gata fikk na...)
 
Linje 18: Linje 18:
!Bilde
!Bilde
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 1 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 1]]
|[[Kjøpmannsgata 1 (Trondheim)|1]]
|1953
|1953
|Parkområde
|Parkområde
Linje 24: Linje 24:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 3 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 3]]
|[[Kjøpmannsgata 3 (Trondheim)|3]]
|1795
|1795
|Vakt- og aksisebygning
|Vakt- og aksisebygning
Linje 30: Linje 30:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 5 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 5]]
|[[Kjøpmannsgata 5 (Trondheim)|5]]
|1814–1815
|1814–1815
|Brygge
|Brygge
Linje 36: Linje 36:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 7 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 7]]
|[[Kjøpmannsgata 7 (Trondheim)|7]]
|
|
|Brygge
|Brygge
Linje 42: Linje 42:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 8 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 8]]
|[[Kjøpmannsgata 8 (Trondheim)|8]]
|1700-tallet
|1700-tallet
|Bygård
|Bygård
Linje 48: Linje 48:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 12 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 12]]
|[[Kjøpmannsgata 12 (Trondheim)|12]]
|1898
|1898
|Bygård
|Bygård
Linje 54: Linje 54:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 13 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 13]]
|[[Kjøpmannsgata 13 (Trondheim)|13]]
|1700-tallet
|1700-tallet
|[[Huitfeldtbrygga (Trondheim)|Huitfeldtbrygga]] har navn etter konsul [[Arild Huitfeldt]]. Den tilhørte i 1777 kammerherre [[Gjert Hornemann (1721–1788)|Gjert Hornemann]], og fra 1830 grosserer [[Nicolay Heinrich Knudtzon (1787–1837)|Nicolay Heinrich Knudtzon]]. Huitfeldt tok over i 1840, og hans firma eide den til den ble solgt som del av konkursbo i 1937. Den forfalt etter dette, og regnes som den dårligst bevarte av bryggene langs Kjøpmannsgata. På elvesida kan man tydelig se at den er bygd sammen av tre eldre brygger, da gavlene er synlige i fasaden.
|[[Huitfeldtbrygga (Trondheim)|Huitfeldtbrygga]] har navn etter konsul [[Arild Huitfeldt]]. Den tilhørte i 1777 kammerherre [[Gjert Hornemann (1721–1788)|Gjert Hornemann]], og fra 1830 grosserer [[Nicolay Heinrich Knudtzon (1787–1837)|Nicolay Heinrich Knudtzon]]. Huitfeldt tok over i 1840, og hans firma eide den til den ble solgt som del av konkursbo i 1937. Den forfalt etter dette, og regnes som den dårligst bevarte av bryggene langs Kjøpmannsgata. På elvesida kan man tydelig se at den er bygd sammen av tre eldre brygger, da gavlene er synlige i fasaden.
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 14 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 14]]
|[[Kjøpmannsgata 14 (Trondheim)|14]]
|1898
|1898
|Bygård
|Bygård
Linje 65: Linje 65:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 16 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 16]]
|[[Kjøpmannsgata 16 (Trondheim)|16]]
|
|
|Bygård
|Bygård
Linje 71: Linje 71:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 17 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 17]]
|[[Kjøpmannsgata 17 (Trondheim)|17]]
|1956
|1956
|[[Hallbergbrygga (Trondheim)|Hallbergbrygga]] har navn etter [[Alfred Hallberg]], som overtok brygga fra 1700-tallet i 1943. Han rev den, og oppførte dagens brygge i betong, som sto klar i 1956. I 1777 tilhørte den geheimerådinne [[Cecilie Christine Schøller (1720–1786)|Cecilie Christine Schøller]] (se også nr. 19). Siste eier før Hallberg var [[Trondhjems Viserguttkontor]], som eide den fra 1936.
|[[Hallbergbrygga (Trondheim)|Hallbergbrygga]] har navn etter [[Alfred Hallberg]], som overtok brygga fra 1700-tallet i 1943. Han rev den, og oppførte dagens brygge i betong, som sto klar i 1956. I 1777 tilhørte den geheimerådinne [[Cecilie Christine Schøller (1720–1786)|Cecilie Christine Schøller]] (se også nr. 19). Siste eier før Hallberg var [[Trondhjems Viserguttkontor]], som eide den fra 1936.
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 18 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 18]]
|[[Kjøpmannsgata 18 (Trondheim)|18]]
|
|
|Bygård
|Bygård
Linje 82: Linje 82:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 19 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 19]]
|[[Kjøpmannsgata 19 (Trondheim)|19]]
|1700-tallet
|1700-tallet
|Brygge
|Brygge
Linje 88: Linje 88:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 20 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 20]]
|[[Kjøpmannsgata 20 (Trondheim)|20]]
|1788
|1788
|Bygård
|Bygård
Linje 94: Linje 94:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 21 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 21]]
|[[Kjøpmannsgata 21 (Trondheim)|21]]
|1828
|1828
|Brygge
|Brygge
Linje 100: Linje 100:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 22 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 22]]
|[[Kjøpmannsgata 22 (Trondheim)|22]]
|
|
|
|
Linje 106: Linje 106:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 23 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 23]]
|[[Kjøpmannsgata 23 (Trondheim)|23]]
|
|
|Brygge
|Brygge
Linje 112: Linje 112:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 24 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 24]]
|[[Kjøpmannsgata 24 (Trondheim)|24]]
|
|
|Bygård
|Bygård
Linje 118: Linje 118:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 25 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 25]]
|[[Kjøpmannsgata 25 (Trondheim)|25]]
|
|
|
|
Linje 124: Linje 124:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 26 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 26]]
|[[Kjøpmannsgata 26 (Trondheim)|26]]
|
|
|Bygård
|Bygård
Linje 130: Linje 130:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 28 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 28]].
|[[Kjøpmannsgata 28 (Trondheim)|28]].
|
|
|Bygård
|Bygård
Linje 136: Linje 136:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 30 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 30]]
|[[Kjøpmannsgata 30 (Trondheim)|30]]
|
|
|Bortregulert eiendom
|Bortregulert eiendom
Linje 142: Linje 142:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 32 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 32]]
|[[Kjøpmannsgata 32 (Trondheim)|32]]
|
|
|Bygård
|Bygård
Linje 148: Linje 148:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 34 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 34]]
|[[Kjøpmannsgata 34 (Trondheim)|34]]
|1950-åra
|1950-åra
|Bygård
|Bygård
Linje 154: Linje 154:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 36 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 36]]
|[[Kjøpmannsgata 36 (Trondheim)|36]]
|
|
|Bygård
|Bygård
Linje 160: Linje 160:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 40 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 40]]
|[[Kjøpmannsgata 40 (Trondheim)|40]]
|
|
|Bygård
|Bygård
Linje 166: Linje 166:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 41 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 41]]
|[[Kjøpmannsgata 41 (Trondheim)|41]]
|
|
|Parkeringshus
|Parkeringshus
Linje 172: Linje 172:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 42 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 42]]
|[[Kjøpmannsgata 42 (Trondheim)|42]]
|1901–1904
|1901–1904
|Bygård
|Bygård
Linje 178: Linje 178:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 44 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 44]]  
|[[Kjøpmannsgata 44 (Trondheim)|44]]  
|1840-åra
|1840-åra
|Bygård
|Bygård
Linje 184: Linje 184:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 46 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 46]]
|[[Kjøpmannsgata 46 (Trondheim)|46]]
|
|
|
|
Linje 190: Linje 190:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 48 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 48]]
|[[Kjøpmannsgata 48 (Trondheim)|48]]
|
|
|
|
Linje 196: Linje 196:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 50 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 50]]
|[[Kjøpmannsgata 50 (Trondheim)|50]]
|1840-åra
|1840-åra
|Bygård
|Bygård
Linje 202: Linje 202:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 51 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 51]]
|[[Kjøpmannsgata 51 (Trondheim)|51]]
|
|
|
|
Linje 208: Linje 208:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 52 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 52]]
|[[Kjøpmannsgata 52 (Trondheim)|52]]
|1840-åra
|1840-åra
|Bygård
|Bygård
Linje 214: Linje 214:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 57 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 57]]
|[[Kjøpmannsgata 57 (Trondheim)|57]]
|
|
|Brygge
|Brygge
Linje 220: Linje 220:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 59 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 59]]
|[[Kjøpmannsgata 59 (Trondheim)|59]]
|1700-tallet
|1700-tallet
|Brygge
|Brygge
Linje 226: Linje 226:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 61 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 61]]
|[[Kjøpmannsgata 61 (Trondheim)|61]]
|
|
|
|
Linje 232: Linje 232:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 63 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 63]]
|[[Kjøpmannsgata 63 (Trondheim)|63]]
|1980-åra
|1980-åra
|Brygge
|Brygge
Linje 238: Linje 238:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 65 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 65]]
|[[Kjøpmannsgata 65 (Trondheim)|65]]
|1980-åra
|1980-åra
|Brygge
|Brygge
Linje 244: Linje 244:
|
|
|-
|-
||[[Kjøpmannsgata 67 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 67]]
||[[Kjøpmannsgata 67 (Trondheim)|67]]
|
|
|Bortregulert eiendom
|Bortregulert eiendom
Linje 250: Linje 250:
|
|
|-
|-
||[[Kjøpmannsgata 69 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 69]]
||[[Kjøpmannsgata 69 (Trondheim)|69]]
|
|
|Bortregulert eiendom
|Bortregulert eiendom
Linje 256: Linje 256:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 71 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 71]]
|[[Kjøpmannsgata 71 (Trondheim)|71]]
|
|
|Brygge
|Brygge
Linje 262: Linje 262:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 73 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 73]]
|[[Kjøpmannsgata 73 (Trondheim)|73]]
|
|
|Bygård
|Bygård
Linje 268: Linje 268:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 75 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 75]]
|[[Kjøpmannsgata 75 (Trondheim)|75]]
|1784
|1784
|Vaktbygning
|Vaktbygning
Linje 274: Linje 274:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 77 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 77]]
|[[Kjøpmannsgata 77 (Trondheim)|77]]
|
|
|Bortregulert eiendom
|Bortregulert eiendom
Linje 280: Linje 280:
|
|
|-
|-
|[[Kjøpmannsgata 89 (Trondheim)|Kjøpmannsgata 89]]
|[[Kjøpmannsgata 89 (Trondheim)|89]]
|
|
|Tollbod
|Tollbod

Sideversjonen fra 26. mai 2017 kl. 13:34

Kjøpmannsgata er ei gate i Midtbyen i Trondheim. Den strekker seg fra Bispegata til Fjordgata. Gata fikk navn i Johan Caspar de Cicignons byplan fra 1681, og opphavet er at det var flere kjøpmenn som bodde og hadde sitt virke langs gata. Kjøpmannsgata ble etter gjenoppbygginga i 1680-åra byens hovedgate. Gata ligger i den eldste delen av byen, med flere meter tykke kulturlag under bygningene. Den er fremdeles ei viktig handlegate, og det ligger også en rekke spisesteder langs gata, flere av dem i gamle sjøboder.

Da Kjøpmannsgata ble tegna inn i byplanen etter Hornemannbrannen i 1681 fikk den en bredde på 60 alen, det vil si omkring 40 meter. Den skar da tvers gjennom kjøpmannstomtene som tidligere strakk seg fra Krambugata til bryggene. Den fikk to parallelle løp som er adskilt av den bratte elveskråningen. Bygårdene ligger langs det høyereliggende løpet (partall), mens brygger og sjøhus ligger langs den lavere (oddetall). På toppen av skråningen ble det planta ei trerekke. Tanken bak denne løsninga er at Kjøpmannsgata skulle fungere som branngate; om det tok fyr i husene ville de verdifulle lagrene i sjøbodene bli spart, og tok det fyr i sjøbodene skulle folk slippe å bli hjemløse. Skråningen og trerekka viste seg å fungere som hindring for brannspredning. Ved bybrannen i Trondheim 1841 ble det betydelige skader på flere bygårder, men bryggene klarte seg. Først i 1886 ble den tilsådd med gress, etter å ha vært en naken jordvoll i et parhundre år.

Statusen som hovedgate holdt seg et stykke inn på 1700-tallet, da Munkegata tok over den rollen. Fra omkring 1710 ble Kjøpmannsgata også kalt Søgaden, og i 1788 er den omtalt som Store Strandgade. Kjøpmennene med tilhold der ble ofte kalt «Søgadegrossererne» eller «Søgadepatrisiatet».

Det er flere gamle brygger og bygårder som er bevart langs gata, og gaterommet fra Bispegata til Kongens gate samt bryggerekka fra Gamle bybro til Bakke bru er regulert til særskilt bevaring.

Nini Roll Anker skildra i romanen Huset i Søgaten fra 1923 miljøet i Kjøpmannsgata på midten av 1800-tallet, med fokus på Gramgården, som var nr. 34 til gata.

Eiendommer

Nr. Oppført Type Historie Bilde
1 1953 Parkområde Marinen ble åpna som park i 1953, på et område som tidligere ble brukt av Sjøforsvaret.
3 1795 Vakt- og aksisebygning Brovakten ble anlagt på 1700-tallet som vakt- og aksisebygning (tollkammer) ved Gamle bybro. De første trebygningene, som er omtalt i 1776, ble erstatta av den nåværende murbygningen i 1795. I 1968 ble den innreda som barnehage. Bygningen ble restaurert i 1983.
5 1814–1815 Brygge Beyerbrygga har navn etter Otto Beyer d.y. (1772–1830), som var en av eierne. Sammen med nr 7 og 9 var den tidlig på 1700-tallet eid av biskop Isach Grønbech. Eiendommene ble skilt fra hverandre i 1789, da bakermester Iver Widerøe kjøpte nr. 5. Otto Beyer bygde 1814–1815 dagens bygning. Den brant delvis ned i 1993, og de øverste etasjene måtte rives. I 1979 ble den rekonstruert og innreda som kontorbygning.
7 Brygge Blant de som har hatt tilhold her er Havfruen restaurant og Breiflabben pub & slarvhus.
8 1700-tallet Bygård Gården har navn etter kjøpmann Frederik N. Bing, som overtok den i 1841. Fra 1856 var jomfru Martha M. Bing eier. Den ble oppført på 1700-tallet, og utbedra av kjøpmann Hans Sommer omkring 1810. Strinda lensmannskontor holdt til her en tid etter andre verdenskrig (se også nr. 12). Senere tok firmaet Byggteknikk over. Bygningen ble restaurert og forsøkt tilbakeført til opprinnelig utseende i 1960-åra.
12 1898 Bygård Håndverkerforeningens gård ble oppført i nyromantisk stil 1898 v/ arkitektene Lars Solberg og Johan Christensen for Trondhjems Håndverks- og Industriforening. Tidligere hadde Den Borgerlige Club sin bygning – Den Borgerlige Clubs gård – på tomta, inntil den ble ødelagt av brann 1898. Foreninga solgte eiendommen i 1971. Trondheim folkebibliotek holdt til i første etasje 1901–1935. Strinda lensmannskontor holdt til der i noen år tidlig på 1900-tallet (se også nr. 8). Senere leietakere har vært Bykroa, Café Remis og Trondheimslaget av Landsforeningen for homofil og lesbisk frigjøring. Alma Christensens danseskole brukte i mange år festsalen, som så ble innreda som Rikets sal av Jehovas Vitner. Bybroen videregående skole holder også til i bygningen.
13 1700-tallet Huitfeldtbrygga har navn etter konsul Arild Huitfeldt. Den tilhørte i 1777 kammerherre Gjert Hornemann, og fra 1830 grosserer Nicolay Heinrich Knudtzon. Huitfeldt tok over i 1840, og hans firma eide den til den ble solgt som del av konkursbo i 1937. Den forfalt etter dette, og regnes som den dårligst bevarte av bryggene langs Kjøpmannsgata. På elvesida kan man tydelig se at den er bygd sammen av tre eldre brygger, da gavlene er synlige i fasaden.
14 1898 Bygård Huitfeldtgården, også kalt Jernbanefolkets hus, har i likhet med nr. 13 navn etter konsul Arild Huitfeldt. Omkring 1800 tilhørte eiendommen kjøpmann Wilhelm Rüssing. I 1819 tok generalløytnant Johannes Klingenberg Sejersted over og lot et nytt hus. Gerhard Hoë tok over etter ham, og han ga det videre til søsterdattera Maria Dorothea Garmann, som var gift med Arild Huitfeldt. Trebygningen brant i 1898, og Ivar Huitfeldt lot reise dagens steingård. Der var fra balkongen her han holdt sin flammende tale motbyens bankvesen i 1902. Etter at Harmonien brant i 1942 tok Klubselskabet Harmonien over, men i 1945 tok Huitfeldts konkursbo det tilbake. I 1959 ble den, etter å ha vært i kommunalt eie noen år, kjøpt av Jernbanens interesseorganisasjon. Gården regnes som det siste store privatpaleet som ble reist i byen. Det er i nybarokk stil, etter tegninger av arkitekt Axel Guldahl d.e..
16 Bygård Ranum Piano-Flygel holdt til her fra 1899.
17 1956 Hallbergbrygga har navn etter Alfred Hallberg, som overtok brygga fra 1700-tallet i 1943. Han rev den, og oppførte dagens brygge i betong, som sto klar i 1956. I 1777 tilhørte den geheimerådinne Cecilie Christine Schøller (se også nr. 19). Siste eier før Hallberg var Trondhjems Viserguttkontor, som eide den fra 1936.
18 Bygård Gregergården. Trondhjems handelsgymnasium holdt til her fra 1913 til 1918.
19 1700-tallet Brygge Johansenbrygga har navn etter Peder Johansen, som kjøpte den i 1913. I 1777 tilhørte den geheimerådinne Cecilie Christine Schøller (se også nr. 17). Studentsenteret AVH har tilhold i bygningen.
20 1788 Bygård Lorckgården, en av tre gårder i byen med dette navnet, ble oppført for kjøpmann Christian Andersen Lorck i 1788. Den står på to tidligere tomter, eid av dreier og høker Jacob H. Foss og kanselliråd Simon Lorentz Thaysen før 1785. Bygningen ble trolig skadd i bybrannen i 1813, og reparert av Lorck. Handelshuset Lorck & Sønner holdt til her til det ble avvikla i 1899. Kommunen overtok da, og innreda leiligheter for brannfolk. Trondheim folkebibliotek bruker i dag gården. Bygningsdelen mot sør er den eldste delen, og ble freda i 1984. Den nordre delen brant i 1956, og ble rekonstruert utvendig da biblioteksbygningen ble utvida. Bygningen har i dag adresse Kongens gate 2 etter endring i matrikkelen.
21 1828 Brygge Lillebrygga er som navnet antyder ei lita brygge, oppført 1828 for Tørris R. Steen. Fra 1835 til 1907 tilhørte den Norges Bank. Blant senere virksomheter kan nevnes restauranten China Garden.
22 Klingenberggården sto på denne eiendommen fra 1600-tallet til den brant og ble revet i 1958. Den hadde navn etter kjøpmann Halfdan F. Klingenberg, som overtok den i 1854. Da postmester Casper Wildhagen eide gården i 1680-åra drev han postkontoret herfra. Eiendommen er i dag sammenføyd med Peter Egges plass 1.
23 Brygge Kjøpmannsbrygga. TV2 har kontorer her.
24 Bygård Eiendommen inngår nå i Peter Egges plass 2 sammen med nr 26 og 28. Norges Bank, Den norske stats Husbank, Statens landbruksbank og Utlendingsdirektoratet har eller har hatt kontorer her.
25 Riksantikvaren utgravningskontor holder til her. Peppes Pizza her en restaurant i bygningen.
26 Bygård Eiendommen inngår nå i Peter Egges plass 2 sammen med nr. 24 og 28.
28. Bygård Eiendommen inngår nå i Peter Egges plass 2 sammen med nr. 24 og 26. Fra 1938 til 1970 holdt Kurbadet til her.
30 Bortregulert eiendom På 1700-tallet sto Vrakergården her, høyst sannsynlig oppkalt etter en eier som var vraker. Den er sist nevnt i 1785. Det er uklart hvor eiendomsgrensa gikk; trolig er den delt mellom nr. 28, som nå er del av Peter Egges plass 2, og nr. 32.
32 Bygård Martensgården er sammenbygd med Dronningens gate 1A. Vinmonopolet har utsalg her.
34 1950-åra Bygård Blant leietakere kan nevnes puben Daniel på Hjørnet. Bygningen er sammenbygd med Dronningens gate 2. Tidligere sto Gramgården her. Den ble oppført i 1745, og til tross for at den ble freda i 1927 ble den i 1951 revet for å gi plass til en moderne forretningsgård. Den har gått under navnet Bilhuset. Mye av den ble tatt bare på, og i 1996 var den ferdig rekonstruert på Trøndelag Folkemuseum på Sverresborg.
36 Bygård Frk. Storms pikeskole holdt til her fra 1879 til 1894.
40 Bygård Jenssengården har navn etter grosserer Hans Peter Jenssen. Den blir også kalt Børsgården fordi Trondhjems Børs holdt til der fra 1820. Den eldre bygningen ble ødelagt i bybrannen i 1841, og Jenssen lot oppføre to nye murbygninger på eiendommen. Firmaet Jenssen & Co. hadde sine lokaler her, og eide også Frostbrygga, Kjøpmannsgata 59.
41 Parkeringshus Bilhuset parkeringshus har navn etter forretningsgården i nr. 34.
42 1901–1904 Bygård Mustgården som sto her ble gjenoppbygd etter brann flere ganger, og dagens bygning ble oppført etter at den gamle ble revet i 1901. Den hadde navn etter kanselliråd Erik Must, og ble oppført i 1708 av rådmann Lorentz Hansen Holst. Hans initialer, sammen med kona Cathrine Hansdatter Flensburger sine, er bevart i murankere på den nåværende gården. Erik Must tok over fra Ellen Müller Midelfart i 1756]], og hadde sine naturhistoriske samlinger og sitt bibliotek her. Samlingene og gården ble ødelag av brann i 1788, og gården ble gjenoppført. Ludvig Must, Erik Musts sønn, solgte i 1820 til kjøpmann Arnt Solem, og gården ble da en tid kalt Solemgården. I 1829 solgte han til Ole A. Moe, og den fikk navnet Moegården. Den ble skadd i bybrannen i 1841, og nok en gang gjenreist. Dagens bygård, v/ arkitekt Peter O. Digre, er oppført med elementer fra den tidligere bygningen, og er nå sammenbygd med Olavskvartalet.
44 1840-åra Bygård Knudtzongården har navn etter etatsråd Hans Carl Knudtzon. Trebygningen gikk med i ]bybrannen i 1841, og dagens murgård ble oppført. Det Selmerske Rederi hadde kontorer her. Sidefløyene er revet, og hovedbygningen er nå del av Olavskvartalet. Trondheims brukskunstforening har lokaler her.
46 Del av Olavskvartalet.
48 Del av Olavskvartalet. Fra 1749 til 1764 eide Thomas Albertsen Angell en gård her, som han trolig bodde i.
50 1840-åra Bygård I 1725 kjøpte etatsråd Lorentz Angell en gård her, og den gikk deretter under navnet Lorentz Angells gård. Broren, Thomas Albertsen Angell, bodde også der en tid. Hans datter Karen Angell og hennes mann Peter Frederik Suhm tok over i 1751, og etter dem fulgte kammerherre Gjert Hornemann. Den gikk med i bybrannen i 1788, og ble gjenreist. Gården tilhørte på slutten av 1700-tallet Carl Jacob Waldemar riksgreve von Schmettow. I bybrannen i 1841 ble den igjen flammenes rov, og ble nok en gang gjenreist. Fra 1875 tilhørte den firmaet M.H. Lundgreens Enke, og fikk navnet Lundgreengården. Ølstua Fru Lundgreen i kjelleren har også tatt sitt navn fra henne. Bak gården lå Mellageret, som ble ødelagt av brann i 1981 og så revet for å gi plass til Olavskvartalet.
51 Blant leietakere kan nevnes Familierådgivningskontoret i Trondheim og Konfliktrådet i Sør-Trøndelag.
52 1840-åra Bygård Den opprinnelige gården gikk med i bybrannen i 1788. Eieren, enkefru Sophie Hornemann, solgte til grosserer Hans Wensell som oppførte en ny bygning med stor hage, som senere ble kjernen i Brattørparken. Hans bygning gikk med i bybrannen i 1841, og kjøpmann Gabriel Peter Meisterlin oppførte en ny gård. I 1885 tok Det Bergenske Dampskibsselskab og Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab over. Bygningen ble kjent som Nordenfjeldskes gård, og selskapet tok etter hvert over hele kvartalet som sitt hovedkvarter.
57 Brygge Dickens restaurant holder til her, og er innreda med gammelt bryggeinteriør.
59 1700-tallet Brygge Frostbrygga har navn etter Margrethe Frost, som eide den til 1708. Hilmar Meincke eide den fra 1767, og da han døde i 1771 tok svigersønnen Broder Brodersen Lysholm over. I 1830 kjøpte Jenssen & Co. brygga. Firmat holdt til i Jenssengården, Kjøpmannsgata 40.
61 Blant leietakere kan nevnes Bennett Reisebureau og Sør-Trøndelag fotballkrets.
63 1980-åra Brygge Tidligere del av Jenssenbryggene, nr. 63–71. Kalles også Hornemannsbrygga etter kammerherre Gjert Hornemann. Regna som byens eldste brygge. Den brant i 1977 og ble rekonstruert. I 1983 brant nr. 63, 65 og 67 helt ned, og nye bygninger inspirert av brygger ble oppført.
65 1980-åra Brygge Tidligere del av Jenssenbryggene, nr. 63–71. I 1983 brant nr. 63, 65 og 67 helt ned, og nye bygninger inspirert av brygger ble oppført.
67 Bortregulert eiendom Tidligere del av Jenssenbryggene, nr. 63–71. I 1983 brant nr. 63, 65 og 67 helt ned, og nye bygninger inspirert av brygger ble oppført. Nr. 67 ble da bortregulert.
69 Bortregulert eiendom Eiendommen er nå dekka av Olav Trygvasons gate inn mot Bakke bru. Tidligere del av Jenssenbryggene, nr. 63–71.
71 Brygge Tidligere del av Jenssenbryggene, nr. 63–71.
73 Bygård I denne bryggeinspirerte bygården holder Royal Garden Hotel til.
75 1784 Vaktbygning Brattørvakta huser i dag Trondhjems Sjøfartsmuseum, som flytta inn i 1970. Den eies siden 1995 av Trondheim Havn. Eiendommen har også adresse til Fjordgata. Det sto opprinnelig et blokkhus her, som gikk med i bybrannen i 1708. Rundt 1725 ble det oppført et Corps de Garde med slaveri. Dagens bygningen ble oppført i 1784. Slaveret ble flytta til Skansen i 1830-åra, og vakta ble brukt som vanlig vakt og fengsel. I 1847 tok tollvesenet over, og i 1889 ble den brukt som isolat under en difteriepidemi. Deretter ble den brukt som lager, og sto og forfalt. Kommunen tok over i 1911, og Sjøfartsmuseet begynte å leie lokaler der i 1967. Bygningen ble freda i 1941.
77 Bortregulert eiendom Her sto tidligere Tavern, som er flytta til Trøndelag Folkemuseum.
89 Tollbod Tollboden ble oppført her etter bybrannen i 1651. Den ble utvida flere ganger, og brant også i Hornemannbrannen. I 1945 ble den brannskadd for siste gang, og det meste ble revet. Trondheim krigsseilerforening overtok det som sto igjen.

Litteratur og kilder