Kjeldearkiv:Brev til Karen Baroch

Brev til Karen Baroch

Karen Baroch (1911-1993), født på småbruket Eggan i Klæbu. Hun bodde på Brekken i Røros kommune i sitt voksne liv. I de første årene leide de hus på gården Tamnes , senere flyttet de inn til aldersboligene i Brekken sentrum. Hun var gift med reineier Jonas Baroch. De fant hverandre i Tydal. Karen arbeidet som kokke på et tømmerhoggerlag. En dag kom en av tømmerhoggerne med en rein de kunne bruke som middagsmat. Fra tidligere viste Karen at hakk i ørene, som reinen hadde, sa noe om hvem som reinen tilhørte. Karen laget sin egen lille undersøkelse, og det viste seg at Jonas Baroch var reineieren. Han ble kontaktet av Karen, og slik møttes de. Det var kjærlighet ved første blikk. De to fikk aldri noen egne barn. Karen ble lært opp av sin ektemann Jonas i sør samiske tradisjoner. Selv om han levde som en sør same, så hadde Karen sitt "norske" liv når han var borte. Karen var aktiv i Sjømannsmisjonen, pensjonistforeningen og i kirka. Hun var en flittig brevskriver, og sendte brev både til familien, kongefamilien og sjømenn. Hun var aktiv med i Sjømannsmisjonen. Hver jul sendte Karen julegaver til sjømenn i utenriksfart. Mange av brevene er tatt vare på, og forteller mye om hva Sjømannsmisjonen gjorde for de norske sjømenn i utenriksfart. Dette gjennspeiler Karen sin hjertevarme og omtanke for medmennesker. De orginale brevene oppevares privat hos Astrid Grendstad i Klæbu. Brevene er skrevet direkte av slik at ortografi og språk er uforandret.

Brev til Karen, fra Frank Berg på M/S "Trollelgen" (datert 18. januar 1977).

Kjære Liks, Tass og Tott og Karen!

Ja dette brevet skulle ha vært skrevet før, men saken er den at denne fine julegaven falt på en Cpike fra Birmingham. Problemet er at hun ikke kan skrive et ord norsk, men ellers er hun en meget søt pike. Jeg er arbeidsleder ombord i denne båten og er ellers forlovet med denne engelske piken og på toppen av det hele, er jeg ordblind så jeg håper du får stavet mellom dette lille brevet. Det var hyggelig at du ikke er ensom får det kan du jo umulig være med så mange kjæledyr rundt deg hele dagen. Vi har selv en liten hund på lugaren, den er et år og gjør ikke annet enn og ikke hele dagene. Den er så alt for bortskjemt. Den heter Ding Ding og prøver nå og bite meg i hånden hele tiden så det er ikke lett og skrive.

Trollelgen heter skipet vi er ombord i, og det tilhører Nils Jacob Østbergs rederi i Larvik. Vi går i fast rute på vestkysten av statene og Canada og ned langs sentral amerika og Caribien, opp og ned på denne strekningen tar ca. 2 måneder.

Julen og Nyttår hadde vi denne gangen i Canada, så vi var så langt nord at vi til og med hadde snø. Det kan bli store temperaturforandringer på 14 dager fra +40 -45 grader Celsius i Caribien til minus 10-15 grader Celsius i Canada på denne tiden så forkjølelsen kommer fort så hun var glad for lommetørklærne. Jeg har fått streng beskjed om å skrive mange mange tusen takk for gaven. Det er alltid moro og spennende med denne pakken som kommer fra sjømannskirken, vi vet aldri hvor eller hvem den er fra. Jeg vil til slut si mange takks elv også får jeg har også brukt et av lommetørklerne. Ha det riktig godt alle fem og takk for alt. Godt nytt år.

Mange hilsner fra Ding-Ding, June H. Clark og Frank Berg

Brev til Karen, fra Kaptein Lien på M/T "Dea Brøvig" (datert 5. januar 1979).

Fru Karen Baroch 7470 Brekkebygd

Nord Atlanteren, den 5. januar 1979.

Takk for julegaven! Trebrettet med kirken i Brekkebygd. Brekkebygd ja. - Du kan tro jeg lurte veldig på hvor på Norgeskartet dette stedet var. Jeg måtte fram med postkatalog og kart og etter omhyggelig undersøkelse fant jeg ut av Brekkebygd ligger øst for Røros ved Aursundsjøen nær grensen til Sverige.

Han som fikk julegaven din i år heter Karstein Lien og er kaptein på motortankeren "Dea Brøvig" av Farsund. Skipet er på 20268 tonn og går i utenriks tankfart. Vi er nå på reise fra Houston, Texas til Algier og Alexandria i Middelhavet med en last talg og bommullsfrøolje. Vi gikk fra Houston den 1. januar og er framme i Algier den 20/1. Normalt skulle reisen tatt 17 døgn, men det er vinter over Atlanteren og dårlige værforhold.

Jeg er bosatt i Mandal, hvor jeg har familien, kone og to gutter. Den ene er 20 år og den andre 11. Den eldste er også ute og seiler, men ikke på denne båten. Vi har seilt sammen på to båter tidligere. For noen år siden var alle tre med og seilte i 6 mdr. Bl.a. var de med til Verdensutstillinga i Osaka i 1970 og til Australia.

I år hadde vi julen i New Orleans, La. U.S.A. og julegaver fra Sjømannsmisjonen fikk vi tildelt av Den Norske Sjømannskirke i New Orleans. Det er alltid spennende å få julegave og så er det moro og se hvor giveren er fra og hva den skriver i brevet som følger med. Igjen mange tusen takk!

Jeg skulle helst ha skrevet dette brevet og sendt det før vi gikk fra Amerika, men det var så hektisk på alle måter det meste av tiden. Håper likevel at brevet kommer greit fram fra Algier.

Med hilsen Kartsein Lien.

Brev til Karen Baroch fra Jenny Oskarsen, Fjellnes (datert 16. januar 1984).

Hei du ukjente! Godt Nyttår.

Også vil jeg takke deg for julepresangen som jeg fikk gleden av å motta. Det var kjempehyggelig kan du tru. Vi var to stk. som fikk presanger fra deg. Julen var nu på et lite sted som heter Gros Cacouna, Canada. Nyttårshelgen var vi i sjøen, vi kom hit den 7. jan, men regner med å gå herfra på onsdag, og da går turen til Caln i Frankrike.

Jeg som fikk pakken er fra Finnmark. Båten som jeg seiler på heter Fjellnes og tilhører Kristian Jebsens Red. Bergen. Begynte å seile her i rederiet i 81 men da på en båt som gikk på Østen, Autsralia og Vest kysten av statene. Her i redderiet er vi tre månde ombord, nu er vi 14 stk som jobber ombord. Båten er på 12000 tonn.

Jeg har vært en gang på Brekken bygda, det var i påsken 1969. Vi var 4 stk som leide en sæter. Husker ikke navnet på dem vi leide setra av. Ha det riktig bra. Hils til alle de andre i Sjømannsforeningen.

Hilsen Jenny Oskarsen, Fjellnes.