Kjeldearkiv:Danseetablissementet "Blomstersætra" på Nordstrand

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 27. jun. 2017 kl. 12:41 av Kallrustad (samtale | bidrag) (pirk)
Hopp til navigering Hopp til søk

Danseetablissementet "Blomstersætra" på Nordstrand

Denne artikkelen har jeg sakset fra Nordstrands Blad fra 30. mai 1942:

Den gang bestemor og bestefar fra Nedre Nordstrand skulde på tur i Østmarka i 1880 årene, syntes de at de var kommet ganske langt når de var oppe ved Adam og Eva som det het, stenbruddet mellom Munkerud og Lærskallen. Det var ikke for ingenting de kalte Skullerud for Verdens ende. De store, tunge skogene som vi forstår med Østmarka, de var uutforsket territorium. Hele Nordstrandshøgda var skog og jorder. De veger som gikk der var smale gårdsveger. Omkring Sæter lå det nesten ingen hus, bebyggelsen lå praktisk talt bare på nedre Nordstrand, omkring jernbanen. Ovenfor Solvegen eller Øvre Bjerkes veg som den kaltes, var det bare skog. Skulde en fra hjørnet ved den gamle middelskolen og opp Ekebergvegen, så kunde en ta stien tvers igjennom skogen og komme ut bortimot husmannsplassen Braaten. Denne skogstrekningen mellom Solvegen og Ekebergvegen var en vakker plett. Små stier skar seg gjennom den på kryss og tvers. Det var en passelig blanding av nåletrær og bjørk, mest bjørk på oversiden og platået der øvre del av Sætervegen nå går, mer nåletrær nedover. For øvrig var den vel som skoger flest, og noen små solskinnshistorier om hvordan to fant hverandre her hadde vel også disse granene vært vidner til, selv om de hørte til en annen tid da frieren først høytidelig anholdt foreldrene om den unge pikes hånd.

Hornorkestret tutet for 100 dansende

Inne i denne skogen ble det i begynnelsen av 1890 årene bygget et danseetablissement. Det var en avholdsforening fra Oslo, utfluktsforeningen ”Norden”, som bygde det og de kalte stedet sitt for ”Blomstersætra”. De kjøpte en stor tomt, nesten 10 mål, og gjerdet den inn. Fra Ekebergvegen var den egentlige inngangen med portal og naturlig allé, men da det var byfolk dette, og de naturligvis kom med jernbanen fra byen var det lettere å bruke stien fra hjørnet av Nordstrandsvegen – Øvre Bjerkes veg. Selve huset, eller dansesalen var ganske stor. Det kunne danse over 100 stykker der på en gang. Det var enkelt panel, det hele var ganske enkelt, men det gjorde nytten. Og hver søndags ettermiddag mens hornorkesteret satt oppe på galleriet og tutet i vei med mazurka og polka og Boston og andre hoppsa-saer, ja da var det stemning. Og tett utenfor danselokalet stod skogen lokkende og sval med smale stier i bukter og slyng, og små benker plassert her og der i løvhegnet. Det var ikke for ingenting stedet ble kalt Blomstersætra.

Stivskjorte og skalk

Blomstersætra var populær. Det måtte hektes mange ekstra vogner etter lokomotivet som skulde utover når Blomstersæterfolket dro av gårde. Det var rene flodbølgen av unge og gamle oslofolk som skulde ut og svinge seg. Det var slaktersvenner og barberere, det var skreddere og diskenspringere. I stivskjorte og skalk bar det utover til det herlige Nordstrand. Og damene var fine damer, butikkjomfruer og slikt. Og de førte seg med anstand i sine side, lyse kjoler, med folder og slep og rynker og puffer og blonder både her og der. Av og til plassertes en bredbremmet stråhatt med en masse blomsterpynt og krimskrams over de skjønne lokker. For ikke også å ta med parasollen. De vet Nordstrandsbakken er tung å gå i solsteiken og når en ikke har så veldig god plass til å puste under snørelivet, så kan det være godt å ha noe å skjerme seg med.

Medisin for avholdsfolk

Under latter og moro gikk det så oppover. Tvers gjennom skogen og fram til etablissementet. Det var avholdsfolk alt sammen, men De vet at selv avholdsfolket kan ha med seg en liten lerke med noe ”medisin”. Ved inngangen ble alt slikt levert inn. Gamle Hartvig Jacobsen som vi har fått tak i og som har fortalt oss litt om Blomstersætra, han var nemlig oppsynsmann derute noen somre, kunne også fortelle om enkelte ganger noen ungdommer hadde villet lure med seg noen flasker og puttet dem forsiktig under gjerdet. Men Jakobsen så dem han, og tok flaskene. Når kara skulde hjem måtte de slukøret komme og hente dem. Det var aldri bråk på Blomstersætra. En holdt streng kontroll med hvem som kom inn. På restauranten ved siden av ble det bare servert ingefærøl, pottøl, brus og kaffe, foruten smørbrød. Men stemning var det, riktig god stemning.

Ekebergbanen går over tomta

Men etter hvert som bebyggelsen tok til å karre seg oppover høgda, det ble flere og flere hus for hvert år som gikk, fant utfluktsforeningen at de vilde selge. De mente selv at stedet vilde egne seg ypperlig til feriehjem eller liknende, men som vi vet gikk det annerledes. Nå går Ekebergbanen over tomten, tennisbaner er anlagt der og bare noen ytterst få av trærne står igjen. Dette er et kapitel fra en tid som Nordstrandsfolk har svært liten greie på. Nordstrand er nyere. Men er det noen gamle byfolk som får tak i vår avis, så vil de nok lese dette med et varmt smil. For dem er ikke kapitlet glemt. For dem står turene til Blomstersætra som herlige ungdomsminner. De husker så vel de ganger det var samlet over 1000 stykker av glad ungdom på festdagene. De husker de små bordene rundt omkring i hagen, de husker underholdningen fra den improviserte scene. St. Hanskveld med fyrverkeri. De husker og de husker og minnene strømmer frem. Blomstersætra stod i ca. 10 år, fra 1890 til bortimot 1900. Vi synes det er morsomt å trekke frem denne historien fordi den så avgjort hører til en tid som er forbi. Nå er det vi som søker byen for å danse og hygge oss en søndagskveld og byfolk søker ut andre veger. De drar opp i skogen, Nordmarka og Østmarka. Nordstrand er bebygget og byr ikke lengre på noe areale som egner seg til utflukt. Blomstersætra og dens historie hører til den epoke om hvilken vi sier: det var en gang.

Jo mer jeg leser lokalhistorie, jo mer tror jeg på at folk moret seg godt i gamledager. Det er ikke for ikke noe at en snakker om «de gode gamle dager»!

Kilder

  • Pedersen, Gunnar: B.4: Aktuell historie IV : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2011. 163 s. Utg. Dreyers Forlag. ISBN 978-82-8265-025-0. S. 77: Danseetablissementet "Blomstersætra" på Nordstrand.


Lavendel.JPG Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 349 den 15.07.2005. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.

Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.