Kjeldearkiv:Debatten om budsjettet på siste herredstyremøte

Dette er en artikkel fra avisen Leksværingen.

Utgivelse: Leksværingen Nr 48 1939
Plassering: Forsiden og side 4
Forfatter:

Artikkelen

Bilde

Debatten om budsjettet på siste herredstyremøte A. Graven: Idag ligger sa- ken slik an at vi er nødt til å redusere budgettet til vi oppnår balanse. Hvilke poster skal vi så redusere. Aa ta noen småbeløp hist og her går ikke lenger an, vi må redusere en post der det virkelig er litt à ta av, uten at noen skade derved skjer. Nok er det, vi må anvise en utvei så vi engang kan bli ferdig med dette budgett. Den post som har vært debattert sterkest er veivedlike- holdet, og med hensyn til dette spørsmål har jeg idag samme syn som sist. Veivedlikeholdet må ikke lenger være en særbyr- de på en enkelt stand i sam- fundet. Her har jeg gått inn for et nytt prinsip, og dette prinsip vil jeg hevde også idag. Svikten på budgettet er nu 6987,71 kr., og hvor ondt det enn gjør meg, så kan jeg gå med på å redusere veiposten med 987,71 kr. Lenger er det ikke ansvarlig å gå. De 6000 kr. som da. blir igjen, hvor skal vi ta disse? Når jeg ser på budgettet, kan jeg ikke finne mer enn en post som kan redu- seres med dette beløp uten noen som helst skade. Den post jeg tenker på er det som er oppført til renter til Leksvik sparebank. Banken vil ingen skade lide om den ikke får disse renter. Ban- kens fond er så stort at dens drift vill gå akkurat like godt. Jeg er oppmerksom på at jeg får motlegg. Jeg er glad over at jeg har endel representanter med meg i saken, selv om vi er i min- dretall, som er så fornuftige at de vil ha en forandring med hensyn til veivedlikeholdet. Og sammenligner man disse to pos- ter så synes jeg valget skulde være nokså greit for alle. Jeg vil foreløbig ikke komme med noe forslag, men antyder, inntil jeg får se om jeg får støtte, at man stryker renteposten i sin helhet. Brevik: Alle har vel gjort seg opp en mening om dette spørsmål, og enhver vet vel hvor dan han vil stemme. Nu når vi vet at vi ikke tar noen til ska- des ved å stryke rentene så kan vi vel bli enige om å gjøre det. Jeg støtter Andr. Graven. Fossan: Jeg støtter også Andr. Graven. Man kan ikke kalle arbeidet på veiene for ved- likehold lenger. Det er med an- dre ord en større skatt som er pålagt gårdbrukerne. Hønås: I mangt og mye er jeg enig med varaordf. og jeg ville støtte ham dersom forhol- dene hadde ligget slik an at det som av ham påpekt hadde vært gjennomførlig. For det første er jeg i tvil om lovlydigheten av det han har antydet, og dessuten finnes intet økonomisk grunn- lag for å gå den vei han anviser. Dertil kommer at det er en stor urett overfor Leksvik sp.bank. Karmhus: Det er rart at en mann som varaordf. tar det så lett når han snakker om kom- munens forhold til Leksvik spa- rebank. Dessuten er det litt dris- tig av ham å komme med slike uttalelser som, at han er glad for å ha en flok med seg av representantene, selv om de er i mindretall, som er så fornuftige at de vil ha en forandring med hensyn til veivedlikeholdet.Jeg spør: Kan varaordf. peke på en eneste representant her i salen som er imot en forandring i det- te spørsmål. Varaordf. vet like sikkert som jeg at denne repre- sentant ikke finnes. Han snak- ker om ikke å vike bort fra det prinsip han har gått inn for, og fordi at han er så prinsipbunnet kan jeg ikke annet enn å stem- me mot det han har anført. Er han prinsipbunnet med hensyn til veivedlikeholdet, må jeg også ha lov til å tro at det blir et prinsip for ham, hvert eneste år, å stryke rentene til Leksvik sparebank. En slik fremgangs- måte overfor banken har jeg knapt varaordf. aner konsekven- sene av. Kommunen er jo lån- tager, og har som sådan same forpliktelser overfor banken som andre låntagere og dersom banken ikke får det han har rett til, må man ha lov å frykte for at den før eller senere vil bli nødt til å gå til oppsigel- se av endel lån, for å få penger til drift og da kan det ten- kes at også varaordf. partifeller blir rammet. Aa få lån andre steder er både vanskeligere og dyrere. En annen side av saken er den at innskyterne, på grunn av en slik fremgangsmåte, tok ut pengene sine. Hvad har så banken å svare alle de som i en snever vending treng et lån? Varaordførerens forslag blir ik- ke bare en inngripen i bankens midler, men i bygden nærings- liv og velvære. Jeg kan ikke gå med på å stryke renten, ikke av egeninteresse men av et samfundsmessig syn. A. Graven: Det en rørende å høre Hønås snakke om den store urett det ville være om man strøk renten til banken. Men er det ikke urett å plage folk med veivedlikeholdet. Jeg vil bare peke på Bergbygdveien, der Hønås er godt kjent, er det ikke urett når man pålegger folk å vedlikeholde en slik vei. Han peker også på den støtte banken tidligere har ydet kommunen. Jeg vil spørre: Har denne støtte vært kommunen til gagn? Det er og rørende å høre Karmhus' forsvar for banken. Pengediktaturet er opprullet for oss, men den slags skremsler er ingen redd. Vil banken vise seg fra rn slik side så vær så god. M. Graven: Vi må nu gå til å. realitetsbehandle saken. Vi som var i mindretall sist, ang kommunens overtakelse av vei- vedlikeholdet vi vil det samme som flertallet, men vi vil ta litt om senn. Kan vi ikke gå på et millomforslag, og ta litt av hver av de 2 poster. Skålvik: Vi er blitt for mye beskyldt for ikke å ville vi som hørte mindretallet til. Når nu dep. nekter yte mer hjelp, så er vi nødt til å slå av på våre krav. Jeg støtter M. Graven. Karmhus: Jeg kan gå med på å redusere rentebeløpet litt, og oppfordrer M. Graven til oppta forslag. Moan: Nu blir dette her slik at jeg umulig vet hvordan jeg skal stemme. Det var visst best at vi fikk ny rodeinndeling. Fossan: Får man ikke nok til å gjøre istand alle veiene, må kommunen overta en del av veinettet, ellers blir det urett- ferdig fordeling av arbeidet. Lyng: Det er rart når man ser på hvordan myndighetene behandler budgettet. Er det noe som skal strykes, så pekes det først på skole og vei. Der er de største summer, og der er det mest å ta av. For ikke å gjøre for stor urett, støtter jeg å gå den gylne middelvei. Ordf.: Banken kan vel bestå om rentene blir strøket en gang, men der kommer hvert år en masse søknader om lån, og en masse søknader blir innvilget til opphjelp av næringslivet i byg- den. Blir det prinsip å stryke rentene så har snart ikke ban- ken mere å låne ut, og hvad dette vil ha å bety for nærings- livet i bygdene kan enhver ten- ke seg. M. Graven: Hvilke konse- kvenser det kan få om rentene heretter blir strøket, er klarlagt både av Karmhus og ordf., og (Forts. siste side) (Fra 1. side) jeg vil ikke snakke mer om det. Jeg foreslår: Rentene nedsettes med kr 1500, skattetapsposten med kr. 500 og reten for å få balanse tas av veiposten. A. Graven: Jeg setter stor pris på at mange innser nødven- digheten av veiposten, men prin- sipet viker vi fra. Jeg finner det merkelig at bankinteressen og egen interessen har så mange talsmenn. M. Graven: Jeg må svare viseordf. Banken har ikke bare fått renter oppført på papiret, men også i kontanter. J. A. E. Hindrum: Jeg støt- ter A. Graven. Ved voteringen fikk M. Gra- vens forslag 8 stemmer og A. Gravens forsla 7 stemmer.

Scannet fra avisen Scannet fra avisen Scannet fra avisen