Kjeldearkiv:Det første plante- og dyrelivet i Skedsmo

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Artikkelen er fra Thor Sørheim: Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg. Skedsmo 1976. Den er tilrettelagt for Skedsmos lokalhistoriewiki i 2014.

To arter torvmose.jpg

Først kom plantene, og i de store torvmosene rundt Lillestrøm kan vi finne rester, fossiler, av de eldste plantene. Måsan forteller med andre ord hvordan plantelivet utviklet seg gjennom tidene.

De som har gravd seg ned i måsan, har oppdaget at det er forskjellige lag i jorda. Noen lag består av torv og jord, mens i andre lag kan en finne trerester. Det er til og med funnet store eikestammer i måsan. Sommeren 1960 ble det gravd fram en diger eikestamme under graving for en vannledning. Radiologiske målinger viste at eika var fra ca. år 600. Funnet forteller at det har vært eikeskog på Lillestrøm, og derfor forstår vi også opphavet til navnet Eikelund på en gammel husmannsplass på Neset.

Da Norges Byggskole ble bygd i 1956, ble det gravd opp en diger furustamme som er oppbevart på skolen bak Lillestrøm videregående skole. Begge disse funnene er det bilder av i et lite hefte som heter Vår heimtrakt gjennom tusenåra, og som er skrevet av Johan Melby.

Måsan i Lillestrøm.jpg

De forskjellige lagene i måsan viser at det i løpet av de siste 9000 år har vært to perioder med tørt innlandsklima, og to perioder med fuktig kystklima. I de første periodene vokste det skog på måsan, men denne døde ut da klimaet ble mer fuktig, og det ble dannet torvlag. Hvordan en torvmose utvikler seg, kan forklares slik: En myr vokser i toppen og dør nedenfra. Under gunstige forhold kan de vokse opptil 5-10 cm pr. år. Torvmose inneholder stoffer som hindrer forråtnelse. Disse stoffene sammen med det oksygenfattige miljøet i myra gjør at dødt mosemateriale ikke brytes ned, men hoper seg opp og danner torv.

Det er to arter torvmose. Alle myrer starter med å suge opp vann og næring fra grunnen. I såkalte nedbørsmyrer er torvlaget etter hvert blitt så tjukt at all vann- og næringstilførsel bare kommer fra nedbøren. En slik myr er for eksempel Høgsmåsan som i 1981 ble vernet som naturreservat.

Etter at fiskene i vannet og plantene på jorda hadde innfunnet seg, fulgte så dyreartene. I skogene hvor det vokste gran, furu og bjørk, vanket det alle slags dyr, og så seint som i 1745 skriver en prest i Skedsmo at det fins ulv og bjørn her!

Kilder og litteratur

  • Melby, Johan: Vår heimtrakt gjennom tusenåra. Særtrykk av en artikkelserie i Lillestrøm Boligbyggelags organ BBL-posten, nr. 1-2-4 i 1965.
  • Natur i Skedsmo. Utgitt av Naturvernforbundet i Skedsmo i 2005.


0231 Skedsmo komm.png Artiklene er basert på Thor Sørheims hefte Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg fra 1976 og den digitale versjonen fra 2006 med tittelen Skedsmos historie - ti tusen år i korte glimt. De som ønsker å foreta endringer i artiklene, kan sende disse til NilsSteinar.Vage(krøllalfa)lillestrom.kommune.no. Artiklene fra Sørheims hefte finner du på denne sida.