Kjeldearkiv:Forseth skole, minner fra min skoletid 1920–1926

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 3. apr. 2018 kl. 18:51 av MortenHV (samtale | bidrag) (splitt fra Forseth skole)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Forseth skole, minner fra min skoletid - 1920-1926 Av Åsta Løfsnes

Forseth skole lå i Forsethdalen. Den var bygdens minste, både hva bygning og elevantall angikk. Skolen var 2-delt, "nerklassen" og "øverklassen". Bygningen bestod av 3 rum. Selve skolestua, en gang og vis a vis denne 1 rum som vi kalte for Kammerset

Ved siden av kateteret på tverrveggen var det ei tavle og et kart. På motsatte veggen en stor etasjeovn/kakkelovn. I kroken ved siden av kammersdøra stod det en krakk med en sinkbøtte med vann og en øse. Det var slik de første årene jeg gikk på skolen. Senere ble det satt opp en vannbeholder på veggen, og under den en utslagsvask. Vann ble hentet fra en bekk i dalen nedenfor skolestua.

I uthuset var det, foruten vedskjul og do, en stall. Karl Ulstad var lærer den gangen. Han bodde på Torven , og om vinteren kjørte han til skolen med hest og slede. Om sommeren rodde han over elva.

Min første skoledag ble for meg en lang og kjedelig dag. Jeg ble plassert på en enkeltpult bak rekken med dobbelpulter. Det var ingen flere som skulle begynne på skolen det året. Læreren som vi kalte ham forresten for "skulinn", var mest opptatt av 2. og 3. klassinger. Da han kom bort til meg tok jeg frem ABC boken. Heime hadde vi lekt skole, så han syntes det gikk bra med stavingen. Jeg fikk kladdebok og blyant, men ble jo for det meste sittende å høre på de andre.

Med tiden gikk det bedre, for nu måtte jeg prøve å henge med 2. klassingene. Det har vel ikke hendt i Klæbu at en skoleklasse hadde bare en elev.

Skoleveien syntes jeg var lang, men kan nesten ikke huske annet enn at det var snøføre om vinteren. Det var godt for læreren som kjørte med hest og slede, og for oss unger som brukte spark som fremkomstmiddel. Sparken var også god å ha i friminuttene, for det var en bakke nedover fra skolestua.

Når våren kom var det stor interesse for å "slå ball" - langball. Gjennom årenes løp var det mange gledelige begivenheter. Juletrefesten var en av dem. Alle som ville komme tegnet seg på en liste, og betalte inn et vist beløp som skulle gå til servering. Underholdningen var gang rundt juletreet og leker som "jeg gikk meg over sjø og land", "reven rasker over isen" med flere. En elev leste julefortellingen. Det ble nok litt trangt i skolestua, men det var stor stas at de voksne var sammen med oss. Fru Karen Ulstad kokte sjokolade på den lille kakkelovnen i kammerset, og det ble servert boller og thekake.

En stor begivenhet var det også å få en tur til Ørlandet med omvisning på Austråtborgen. For meg var det første gangen jeg reiste med båt. Et annet år gikk turen til byen. Der var vi først i Domkirken og siden til Sverresborg. Til sist fikk vi se Nikolai Dahls fiskeforedlingBrattøra.

Avgangseksamen var i 1927. Jeg var den eneste eleven, og satt og ventet på presten Andersen, læreren og frøken Lein. Hun skulle sitte å passe på meg. Lærer Ulstad leste diktat som jeg skulle gjengi. Jeg var nervøs. Stiloppgaven var "En vårdag". Neste dag var det regning. Det var en bedre dag. Oppgavene var lette, og de gjorde jeg fort fra meg.

Forseth skole ble nedlagt i 1936, og det ble bygd en ny skole på Tulluan.

Kilder