Kjeldearkiv:Fredsvåren 1945 på Gjøvik: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
}} | }} | ||
{{thumb|Fredsvåren 1945 Gjøvik.jpg|Det var mye folk ute under fredsdagene i mai 1945, som her rundt [[Fahlstrøms plass]].|Anton Langseth}} | |||
{{thumb|Åge Willy Larsen.JPG|Åge Willy Larsen i 2016. Bildet er tatt i Storgata på Gjøvik.|Odd Martin Hesjadalen}} | |||
Minnes fredsvåren 1945 som guttunge | Minnes fredsvåren 1945 som guttunge | ||
Det begynner å tynnes i rekkene etter de som opplevde fredsvåren 1945. En som husker disse dagene med glede er Åge Willy Larsen (82). Han var 11 år da krigen sluttet, og husker maidagene sett gjennom en guttunges øyne. Historien illustreres med Anton Langseths bilder fra Gjøvik og folkelivet rundt om i gatene. | Det begynner å tynnes i rekkene etter de som opplevde fredsvåren 1945. En som husker disse dagene med glede er Åge Willy Larsen (82). Han var 11 år da krigen sluttet, og husker maidagene sett gjennom en guttunges øyne. Historien illustreres med Anton Langseths bilder fra Gjøvik og folkelivet rundt om i gatene. | ||
Sideversjonen fra 28. mai 2018 kl. 09:04
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
| Fredsvåren 1945 på Gjøvik | |
|---|---|
| Kjeldeinformasjon | |
| Navn: | Åge Willy Larsen |
| Født: | 1900 |
| Tema: | Andre verdenskrig (frigjøringa) |
| Sted: | Gjøvik |
| Tidsrom: | Mai 1945 |
| Viktig: | Denne artikkelen kan kun endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator. |
Minnes fredsvåren 1945 som guttunge Det begynner å tynnes i rekkene etter de som opplevde fredsvåren 1945. En som husker disse dagene med glede er Åge Willy Larsen (82). Han var 11 år da krigen sluttet, og husker maidagene sett gjennom en guttunges øyne. Historien illustreres med Anton Langseths bilder fra Gjøvik og folkelivet rundt om i gatene.
Se også
- Liste over personlige minner fra andre verdenskrig
Odd Martin Hesjadalen oddmartin@gjoviks-blad.no
En som er gammel nok og husker den lykkerus folk levde i under fredsvåren 1945, er 82 år gamle Åge Willy Larsen. Han var 11 år den gangen.
mai 1945 var dagen freden endelig ble bekreftet etter fem lange og ofte vonde år med okkupasjon. Det hadde lenge ligget i luften at noe skulle skje og at tyskerne endelig var overmannet og måtte gi seg. Ikke bare her i Norge, men over hele Europa. Selv om jeg bare var 11 år gammel, visste jeg i dagene forut for 8. mai at noe var på gang. Jeg merket blant annet at flere norske nazister vi visste om fikk det travelt med ulike gjøremål. Hva de hadde det «travelt» med, forsto jeg vel ikke helt. Om morgenen 8. mai gikk jeg ut og ned på utstillingsplassen (nedenfor Gjøvik kirkegård), der det norske flagget gikk til topps. Det hadde ikke skjedd siden før krigen. Både norske nazister og tyske soldater hadde det travelt med å ordne ting, forteller Larsen. - Far var også rask med å hente hjem radioen som tyskerne hadde lagret i avholdslokalet i Skolebakken gjennom nesten hele krigen. De ville jo ikke at vi skulle høre radio og hvordan det gikk med deres krigføring, forteller han videre.
Dans og fyrverkeri - 8. mai strømmet folk ut på gatene. Om noen i det hele tatt gikk på arbeid den dagen, husker jeg ikke. Men jeg husker at det ikke var noen å se på Gjøvik Støperi den dagen. Jeg bodde jo på Gjøvik gård og så godt over til støperibygningen like ved. På kvelden var det dans på en platting i gata utenfor Victoria Hotell. Noen sendte opp en rakett som gikk gjennom taket på Gjøvik Sparebank slik at det begynte å brenne, men de klarte vel å slukke brannen kvikt, for jeg husker ikke at det ble noen stor skade, sier Larsen.
Ungene feiret på sin måte Rundt aviskiosken på Fahlstrøms plass, som den gang sto plassert midt i krysset, samlet folk seg ut over dagen for å lese siste nytt i osloavisene. Her ble det pratet og kommentert det de leste før de gikk eller syklet hjem. -Dagen etter skulle vi ha gymtime på skolen med lærer X, men den skulket vi. Vi visste jo at han var nazist. I stedet fant jeg fram noen «storputter» jeg hadde fått tak under krigen. De smelte vi mot steingjerdet ved hovedporten på Gjøvik gård. Det gjorde vi unga som vårt bidrag til feiringen av freden, sier Larsen. Noe annet han husker fra 9. mai var hva han så i Hunnselva ved Hunton. - Der lå det flere slippkontainere med våpen. Det var samlet mange folk der, både hjemmevernskarer og andre. Dette var nok slipp med våpen far hadde vært med å hente mot slutten av krigen og fraktet til Hunton for å gjemmes bort og lagres. Hvordan det gikk videre med dem, vet jeg ingen ting om, sier Larsen.
Fant håndgranater Vi unga rotet jo mye rundt i bakgårder og andre steder det kunne være noe å finne. Blant annet husker jeg vi fant flere håndgranater i Hunnselva ved Alfstadgården. Vi gikk på kontoret til Blichfeldt auto, der en del milorgfolk holdt til og meldte i fra. Dagen etter kom tyskerne og samlet dem inn. De bodde på Victoria hotell og fikk beholde våpnene sine også i dagene etter frigjøringen, minnes Larsen. Åge Willy Larsen, som ble med fra starten av Gjøvik Guttemusikkorps, Blåveisene i 1947, har vært en ivrig korpsmusiker hele livet. Derfor husker han godt musikken og korpsene som marsjerte gjennom byen disse dagene.
Korps og kor - Det var både kor og korps som deltok da feiringen av freden fant sted. Jeg husker både Fagforeningens mannskor og Gjøvik private janitsjarkorps. Hjemmestyrkenes korps, HS-korpset, besto av musikere fra både janitsjaren og Gjøvik Musikkorps. Da paraden gikk opp Hunnsvegen fra Storgata, sto sjefene fra HS på trappa til Vardal sparebank og så på. Det er samme trappa som er inngangstrappa til DNB i dag, forteller Åge Willy Larsen. Etter hvert som dagene gikk, kom folk mer og mer tilbake til hverdagen og strevet med å få samfunnshjulene i gang igjen og livet tilbake i vanlig gjenge. Men uansett, ingen ting ble som det hadde vært før krigen. En ny tid var begynt.
Tok bilder under fredsdagene Det er Anton Langseths bilder som illustrerer denne artikkelen. Han var 31 år gammel i fredsåret 1945 og 83 da han gikk bort i 1997. Da krigen sluttet arbeidet han hos O. E. Skattum, men begynte senere for seg selv. Det er hans datter Kari Langseth Nikolaisen som er eier av farens bilder i dag, sammen med broren. Hun forteller at han var en ivrig amatørfotograf og alltid hadde kamera med seg da han gikk rundt i byen. Hans bilder fra fredsdagene er unike.
BILDER:
I løpet av fredsdagen 8. mai 1945 samlet folk seg rundt om i byen for å prate om det som skjer og lese avisenes nyheter omkring freden rundt om i landet. Her fra Fahlstrøms plass, der aviskiosken dengang sto midt i vegkrysset. (Foto: Anton Langseth. Alle bilder utlånt av Kari Langseth Nikolaisen).
I dag er Åge Willy Larsen 82 år gammel, men husker godt hvordan han opplevde fredsdagene i 1945 som 11-åring.
Folk leste aviser og pratet om krigssluttet de hadde ventet på i fem lange år. Den gang var sykkelen den mest brukte framkomstmidlet, ikke bilen.
Et bilde av Åge Willy Larsen, tatt under krigen på Gjøvik gård, der han vokste opp. (Foto: Privat).
Folk feiret på ulike måter at freden endelig var kommet. Her en gjeng barn og ungdommer på en lastebil som kjørte rundt i byen under stor jubel.
Da nyhetene om fred kom var folk ikke sene om å oppsøke avholdslokalet i Skolebakken, der tyskerne hadde oppbevart de konsfiskerte radioene under krigen.
Anton Langseth fotografert av en kamerat utenfor Fønix kafé i 1941. Det var Antons kamera som ble benyttet, da han var en ivrig fotograf som alltid hadde med seg fotoapparatet i byen.
Det var mye folk ute under fredsdagene i mai 1945, som her rundt Fahlstrøms plass.
Det må ha vært ekstra morsomt å være rødruss denne våren, etter fem år med forbud mot å feire nasjonaldagen. Her fra skoleplassen før barnetoget starter. Kanskje noen kjenner igjen ungdommene på bildet?
Det var mye musikk i gatene under maidagene 1945. Her er det Milorggruppas sammensatte korps som marsjerer i gatene. Bildet er fra krysset Hans Mustadsgate – Bakkegata. Huset til venstre står der fortsatt. (Foto utlånt av Per Sandvik).