Kjeldearkiv:Hans Sørlie var grensevakt i 1905

Revisjon per 21. feb. 2016 kl. 12:32 av Christian Pedersen (samtale | bidrag) (Ny side: == Hans Sørlie var grensevakt i 1905 == ''Hans Sørlie på plassen Sørlie ved Nøklevann var en av de gamle markaboerne. Helt siden han som 12-åring kom til ...)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

Hans Sørlie var grensevakt i 1905

Hans Sørlie på plassen Sørlie ved Nøklevann var en av de gamle markaboerne. Helt siden han som 12-åring kom til Østmarka har han bodd og hatt aktivt arbeid i skogen. I 1905 ble han utstyrt med 120 skudd og satt grensevakt mot Sverige.

I 1959 fylte Hans Sørlie 80 år og ble intervjuet av Gamle Aker budstikke:

80 åringen Hans Andersen Sørlie kan man kalle Østmarka selv. Han driver sin egen gård ved Nøklevannsveien ved Bøler. Jeg sitter i det hyggelige kjøkkenet på Sørlie gård og hører på ”Østmarka selv”. – Ja, å skal jeg byne med da? Sier Sørlie og ser litt brydd ut. – Hvor er du født, og når kom du til Østmarka? – Jeg er født på Østmobekken i Nord-Odal 30. september 1879 og kom hit til Østmarka i 1891, 12 år gammel.

Gikk på Abildsø skole

Hvordan var skoleveien den gang, var det langt? – Den gang gikk vi på skolen 3 ganger i uken og jeg gikk på Abildsø skole for førstelærer Larsen. Han var streng, skyter han inn. – Du er vel konfirmert? – Å ja da, jeg gikk for presten i Ulven kirke i 1894 for presten Møller. Jeg gikk fra Bremsrud til Ulven kirke og det var langt, lengre enn til skolen. Til skolen var det verst om vinteren, for da gikk vi i opp til en meter snø, men da kunne vi gå over vanna, og da var det ikke så langt. Om sommeren måtte vi gå rundt. – Bodde dere lenge på Bremsrud? – Nei, bare noen få år, men vi flyttet til Katisa, for det lå litt lenger vekk fra byens drikkevann, der bodde jeg til jeg flyttet hit. Mor til Sørlie var selveste mor Katisa, som alle var så glad i. Det er Østmarka selv som sitter der som en stor personlighet, og prater lunt og koselig, hørsel og syn er ikke svekket tross alderen, han husker alt sier han. == Grensevakt == I 1905 dro jeg fra kone og barn på grensevakt. Det var vemodig å ta farvel med familien den gang. Vi tok toget til Halden, vi skulle til Ørje fort. Så ble jeg postert helt alene med 120 skudd ved et lite vann ved grensen, det var kaptein Johansen som var sjefen vår. – Var du redd? fortsetter jeg. – Å ja da, jeg hadde jo disse 120 skuddene, og flink var jeg til å skyte, men jeg så ingen fiender. Nå har dere gått en ordentlig grensevakt, sa kapteinen siden. Det var virkelig en bra kar, Johansen.

Mesterskytter

80 åringen er litt av en mesterskytter, det har han bevist i skytterforeningen han står i, ”Livlig” heter den. – I fjor hadde vi ”Livligs ompliade”, og der vant jeg ettskuddskonkurransen med sentrumsblink, siden fikk jeg et skjold hvor det er inngravert noen minneord på min 79 års dag. He, he, nå skal jeg fortelle deg om en gang jeg tok to århaner i ett skudd. Jo, det var en gang jeg var ute på tømmerhugst og kona skulle komme med mat. Mens jeg satt der og ventet, slo det seg ned en del storfugl i et tre. Og de satt der og spiste rognebær da kona mi kom. Sitt stille, sa jeg, jeg går hjem etter børsa, da jeg kom tilbake så satt de der ennu, jeg siktet og skjøt, og der datt fuglen, kona gikk bort og der lå to store århaner. Da jeg skjøt, sto de ved siden av hverandre.

Jobbet for Heftye på Sarabråten

Har du arbeidet for andre? – Å ja da, jeg arbeidet for kaptein Heftye, han eide Sarabråtan. Jeg var med og bygde Heftyevillaen. Heftye hadde mange båter og så skulle han selge hjulbåten sin til kommunen, men den ville ikke gi det han forlangte. Han ringte til kusken sin, Petter, og sa, skjær opp båten til ved. Vi turte ikke, vi spurte hverandre, skal vi heller vente, det er jo en pen båt. Så kom Heftye, nå har dere ikke tatt den ennu? sier han barskt til oss, nei vi turte ikke, sa vi. Skjær den opp og få’n vekk, det var fælt synes jeg. Så har jeg plantet og vannet alle kastanjetrærne fra Sarabråtan til Lundebakkene, via Bjerke, to bøtter hver dag sommeren igjennom. I sommer drev han og datteren med hele gårdstellet, for sønnen er vakt på Branntårnet. – Du er sprek til å være 80 år? – 80 år er ingen alder, sier den blide bestefar. – Liker du at det går så mange folk over gården din om sommeren? – Å ja, jeg har bare hyggelige naboer, så de går bare over jordet, og så har de høflige barn, slutter Sørlie. Jeg takker den absolutt eldste Østmarkboer, Hans Andersen Sørlie.



Kilder

  • Pedersen, Gunnar: B.3: Aktuell historie III : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2009. 150 s. Utg. Frie fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-5-8. S. 55: Hans Sørlie var grensevakt i 1905.



  Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 230 den 19.10.2003. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.

Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.