Kjeldearkiv:Historien om 1814 sett nedenfra

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 2. jan. 2015 kl. 15:49 av Cnyborg (Samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Historien om 1814 nedenfra

Adgangstegn til Riksforsamlingen på Eidsvoll, utstedt til Ole Olsen Evenstad fra Stor-Elvdal.

En fyldigere versjon av denne artikkelen er publisert i Heimen. Tidsskrift for lokal og regional historie, nr 3. 2014, bind 51, s 195-207.

Utarbeidelsen av en lokalhistorisk 1814-bibliografi er et prosjekt som på mange måter burde vært gjort før.[1] «Alle» har vist at 1814 har blitt behandlet i den lokal- og regionalhistoriske litteraturen, men ingen har visst hva som egentlig eksisterer av lokalhistorisk 1814-litteratur og hva den kan tilføre historiefaget og vår oppfatning av 1814. Nå vet vi langt mer, selv om man med arbeidet som er gjennomført på langt nær er kommet i mål og det utvilsomt fremdeles finnes uoppdagede gullkorn.

Her vil jeg først vise i hvilken grad lokale og regionale perspektiv har vært en del av historiefortellingen om 1814. Deretter vil jeg kort gjøre rede for noen sentrale prinsipper som har ligget til grunn for utarbeidelsen av bibliografien og peke på noen hovedtendenser i materialet som er gjennomgått.

Den nasjonale litteraturen om 1814 og det lokale

Litteraturen om 1814 har i stor grad vært fokusert på begivenhetene på nasjonalt og sentralt nivå og vi kan godt si at et nasjonalt 1814-narrativ har dominert. Når det er sagt, er det likevel slik at en del av den «nasjonale» litteraturen også omhandler tema som er relevante for lokalhistorien.

Litteraturen om 1814 er nylig grundig gjennomgått i flere arbeider. Odd Arvid Storsveen går i den historiografiske innledning til nettressursen 1814-bibliografi: litteratur fra og om 1812-1814 gjennom store deler litteraturen om emnet og peker på sentrale utviklingstrekk, mens Ståle Dyrvik i boka Året 1814 med et historiografisk grep tar for seg hendelsene dette året.[2] Med slike ypperlige historiografiske arbeid skal jeg ikke gjenta det som man enkelt finner andre steder, ut over å poengtere at disse arbeidene langt på vei bekrefter inntrykket av at det er det nasjonale narrativet som har dominert i 1814-forskningen. Når det er sagt, er det grunn til å understreke at den nye bibliografien til Nasjonalbiblioteket er svært grundig og i fremtiden vil være en viktig inngang til kilder fra og litteratur om 1814. Store deler av den lokalhistoriske bibliografien, er også tatt inn i denne bibliografien.[3]

Er det likevel deler av den nasjonale 1814- litteraturen som er særlig verd å merke seg fra et regional- og lokalhistorisk perspektiv? Storsveen deler 1814-litteraturen inn i tre hoveddeler. For det første historiske oversiktsverker, for det andre historiske spesialstudier, og for det tredje erindringer, dagbøker og kilde- og dokumentutgivelser.[4]

I oversiktslitteraturen vil vi finne ting som er relevant for det lokale nivået. Det gjelder empiri og eksempler, men særlig gjelder det problemstillinger som med et lokalt utgangspunkt er løftet opp og drøftet på et nasjonalt nivå. Et slikt eksempel er tolkningen av selvstendighetseden og valgene våren 1814. For historikere som Yngvar Nielsen, Halvdan Koht, Jens Arup Seip, Knut Mykland med flere var et viktig å drøfte hvordan disse prosessene ble oppfattet i samtiden. I dette spørsmålet smeltet på sett og vis det nasjonale og det lokale sammen. Særlig har selvstendighetseden vært diskutert. Alle har stort sett vært enige om at den var et middel for Christian Frederik til å sikre oppslutning om sin politikk, men kan den som Halvdan Koht hevder tolkes som en folkelig tilslutning til selvstendighet? Eller skjedde ble eden avlagt under en form for press som gjør at vi ikke bør legge så stor vekt på den, slik Mykland og Seip mener?[5]

Det finnes også flere spesialstudier som drøfter nærmere det lokale nivået. I vår sammenheng kan vi skille mellom to typer: 1. Studier som sammenligner hendelser og fenomener på lokalt nivå og 2. Studier som tar utgangspunkt i lokale eller regionale dypdykk eller «case». Målsetningen for begge disse typene er likevel også å si noe om det nasjonale nivået. Et eksempel på den første typen spesialstudier er arbeid som har tatt for seg adressene og fullmaktene fra valgene våren 1814. Her har Yngvar Nielsen, Tyco Jæger, Arne Bergsgård gjort viktige arbeid.[6] Et annet eksempel er Jacob Gullbergs hovedoppgave om selvstendighetseden.[7]

Eksempler på den andre typen spesialstudier er hovedoppgavene til Gunnar Bolstad om politisk kultur i Øvre Telemark omkring 1814 og Hanne Flørnes Vandraas om årene 1814-1815 i Nordland.[8] Her er et mer avgrenset geografisk område tatt som utgangspunkt for det vi kan kalle «case-studier» som videre settes inn i den nasjonale sammenhengen. Når det gjelder erindringer og dagbøker samt kilde- og dokumentutgaver, er slike utgivelser gjerne begrunnet i deres nasjonale interesse. Normalt stammer slike fra personer som var sentrale i begivenhetene i 1814. Når det er sagt, kan de naturligvis også ha lokalhistorisk interesse. Det samme gjelder kilde- og dokumentutgaver som tar utgangspunkt i nasjonale begivenheter. Et eksempel på det siste er den viktige utgivelsen av dokumenter fra Riksforsamlingen på Eidsvoll, og særlig bindet med adresser og fullmakter fra riksforsamlingen (bind 2).

Den lokalhistoriske bibliografien

Bibliografien over lokal- og regionalhistorisk litteratur, gir oss for første gang et samlet innblikk i hva som eksisterer av slik litteratur som angår 1814. Fram til nå har det rett og slett ikke eksistert noen oversikt som det har vært mulig å gå til, og det har dermed ikke vært mulig å ha en egentlig oppfatning av hva som har vært gjort av aktuelle studier på lokalt og regionalt nivå. Flere har imidlertid påpekt at her kan det ligge et «uoppdaget» materiale av stor betydning. Odd Arvid Storsveen har blant annet etterlyst «nærmere forskning omkring den folkelige opplevelsen av begivenhetene både sentralt og lokalt, og endelig forskning i hvordan og hvorfor en fredelig, demokratisk prosess med valg og beslutninger faktisk kunne fungere i et folk som ikke hadde opplevd annet en eneveldige befalinger ovenfra.»[9] Det er derfor prisverdig at Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) har grepet tak i utfordringen med å lage en bibliografi over den lokalhistoriske 1814-litteraturen i forbindelse med jubileumsåret 2014.

Elin Myhre har utarbeidet den lokalhistoriske bibliografien og skrevet kommentarene til litteraturen i bibliografien. Hun har gjort rede for arbeidet i noen notater.[10] På grunnlag av disse vil jeg kort si noe om hva som er med – og ikke med – i bibliografien, samt hvilke prinsipper som er lagt til grunn for arbeidet.

I prosjektsøknaden til Norges forskningsråd var ambisjonsnivået høyt, og målsetningen var å «gjennomføre en fullstendig registrering av det som er utgitt om 1814 på lokalt og regionalt nivå».[11] Det ble imidlertid raskt gjort en avpassing til prosjektets rammer og ressurser, og man valgte å konsentrere registeringen av lokalhistorisk litteratur til det som befant seg i biblioteket ved Norsk Lokalhistorisk Institutt. Biblioteket inneholder en omfattende samling av lokal- og regionalhistorisk litteratur på ca. 21000 bind, men er ikke komplett.

Den tematiske inngangen til registeringen har med andre ord vært bred, og i utgangspunktet er «alle og alt» som er relevant, blitt registret. Også med hensyn til periodeavgrensning har bibliografien et bredt utgangspunkt, og det er tatt inn relevant litteratur fra årene omkring 1814 i databasen, særlig krigs- og nødsårene fra og med 1807. Fra starten av var det meningen at litteraturen som skulle inn i bibliografien skulle ha et visst omfang, f.eks en artikkel eller bokkapittel. Det viste seg imidlertid at å legge et slikt krav til grunn var vanskelig, og derfor er det også referert til mindre deler av artikler og bøker.

Litteraturen som er gjennomgått, er bygdebøker, byhistorier, fylkes- og regionshistorier; lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter. Når det gjelder bygdebøkene, er det lagt vekt på å gjennomgå den generelle delen eller kulturhistorien. Det er også sett på også registrene til Heimen. Lokalhistorisk tidsskrift (1922-1994) og Historisk tidsskrift (1871-1995). Bibliografien er først og fremst en oversikt over lokalhistorisk litteratur, og det bør presiseres at litteratur om 1814 av generell eller «nasjonal» karakter normalt ikke er registrert. Det er heller ikke litteratur av «akademisk» karakter, som master- og hovedoppgaver, og kildeutgaver som dagbøker og brev fra 1814. Det vil si at man ikke finner referanser til for eksempel Norsk biografisk leksikon eller kildesamlingen Riksforsamlingens forhandlinger. Kildemateriale som er trykket i lokalhistoriske årbøker og lignende, er imidlertid inkludert i bibliografien. For den lokalhistorisk interesserte er det viktig å være klar over disse begrensningene, som sammen med det faktum at NLIs bibliotek ikke er komplett, gjør at det eksisterer interessante fremstillinger som ikke fremgår av bibliografien. For eksempel er det gjerne skrevet en del om eidsvollsrepresentantene, som ikke er med i bibliografien. Det kan også nevnes at tekster som ble publisert i samtiden, ikke er registrert i bibliografien. For slike kilder bør man se på Anker Nilsens bibliografi over det som ble skrevet i 1814.[12]

Den lokalhistoriske bibliografien er en nettbibliografi, som finnes på Lokalhistoriewiki.[13] I juni 2014 inneholder bibliografien 361 registreringer, men det er meningen at bibliografien kan utvides med nye registeringer som alle kan bidra med og legge inn. Den systematiske registeringen som ble gjennomført ved NLI, ble sluttført våren 2013, og siden da har bibliografien kun sporadisk blitt oppdatert. Med jubileumsåret kan vi imidlertid regne med at mye lokal litteratur dukker opp, og forhåpentligvis vil ivrige bidragsytere hjelpe til at slik litteratur raskt blir lagt inn i bibliografien.

Den lokalhistoriske 1814-litteraturen

Adresse og fullmakt fra Vefsn prestegjeld.

Flere, inkludert denne forfatteren, trodde nok i utgangspunktet at det ville være mye spennende å finne i den lokalhistoriske litteraturen. Håpet var at mange hadde fulgt opp Arne Bergsgårds oppfordring til bygdebokforfattere fra 1930-tallet om å få «drege fram det vesle som på nokon måte kan finnast» om politisk liv på bygdene i 1814.[14] Dessverre viser nok den lokalhistoriske 1814-bibliografien at vi har grunn til å være skuffet. Generelt har «miraklenes år» har satt relativt få spor etter seg i den lokale og regionale litteraturen. Dermed er det ikke sagt at 1814 er fraværende, og det finnes også interessant materiale som jeg snart kommer tilbake til, men forhåpningene var nok større enn hva resultatet viser. Et generelt trekk ved registeringene i bibliografien er ifølge Elin Myhre at mye er skrevet i forbindelse med jubileumsår. Ikke minst gjelder det hundreårsjubileet i 1914, da det kom ut flere grundige studier. Kvantitativt er likevel de fleste tekstene i bibliografien om 1814 fra etterkrigstiden, men ifølge Myhre synes det imidlertid å være et trekk ved disse at

… dette er tekster som i langt større grad enn de tidligere støtter seg på sekundærlitteraturen og er mindre nyskapende interessant. Uten forkleinelse av noen – men ofte har de preg av pliktløp, skrevet etter en felles mal. Adressen til prins Christian Frederik med underskrifter og valgmenn, men uten kommentarer er en gjenganger. Unntakene finnes selvsagt.[15]

Det som finnes om 1814 i lokalhistoriske fremstillinger, fordeler seg på noen hovedfelt.[16]

  • Nødsår og krigsår. Om de harde årene 1807-1809. Hungersnød og matoppløp. Krigshandlinger både på Østlandet og langs kysten. Nord-Norge og orientering mot Russland.
  • Soldatminner fra krigene mot Sverige 1808-09 og 1814. Det er blant annet publisert en del soldatbrev og stoff som relaterer seg til krigshandlingene på Østlandet.
  • Christian Frederiks reise vinteren 1814. Steder som prinsen besøkte, er ofte omtalt lokalt.
  • Bededag og valg 1814. Adresser og fullmakter med underskrifter er en lett tilgjengelig kilde som ofte er gjengitt, gjerne også som bilde av original. Av og til også noe grundigere behandlet.
  • Eidsvollsmenn og representanter ved det ekstraordinære stortinget høsten 1814.

Ved å gå til den lokalhistoriske litteraturen finner vi altså en del opplysninger om enkelte tema, men disse er ganske avgrensede. Ofte må man også inn i teksten for å se om den virkelig er interessant. Bibliografien tilbyr likevel et nyttig hjelpemiddel i så måte med sine kommentarer.

Uansett, det er ikke vanskelig å fastslå at det er store hull i den lokalhistoriske litteraturen. Dermed understreker dette også det faktum at det er relativt begrenset hva vi vet om det som faktisk hendte i 1814 på lokalt nivå. Men hvorfor er det skrevet så lite lokalhistorie om 1814? Elin Myhre mener som nevnt tidligere at en grunn til dette kan være at det sentralistiske og nasjonale 1814-narrativet har stått så sterkt og dermed har påvirket den regionale og lokale historien: Lokalhistorikere har kort sagt tenkt at historien om 1814 først og fremst er en nasjonal historie, som de har overlatt til andre. En annen mulig grunn mener hun at kan være at lokalhistorikere har hatt en forestilling om at det allerede er skrevet så mye om 1814, og det har medført en oppfatning om at lokale studier har liten betydning.[17] En tredje grunn hun fremhever har å gjøre med kildematerialet. For å gjøre studier som borrer dypt lokalt og regionalt, kreves et betydelig kildearbeid der man må sette sammen opplysninger fra ulike kilder. Det kan være både tidkrevende og vanskelig og dermed fort bli nedprioritert for en bygdebokforfatter som arbeider innenfor stramme tidsrammer og skal dekke et stort emne.[18]

En helt annen forklaring kan imidlertid være at 1814 rett og slett ikke spilte så stor rolle, eller ikke blir oppfattet som viktig, når man arbeider ut i fra et lokalt eller regionalt perspektiv. Lokalhistorikere (og andre) har rett og slett stemt med føttene, og vendt seg mot andre tema som de har oppfattet som mer interessante og relevante. Det er i så fall ikke så underlig som det kanskje kan synes ved første øyekast. Selv om 1814 innebar et politisk brudd, både med hensyn til statsfellesskap og forfatning, så skjedde det få endringer på lokalt nivå. Her var kontinuiteten langt mer påfallende enn bruddet, og selv prinsipielle standpunkt i Grunnloven fikk – i hvert fall i første omgang – få konsekvenser lokalt: Embetsmennene fortsatte å styre lokalsamfunnet, som før. Standsforskjellene eksisterte videre, som før. Økonomi, næringsveier og levekår fortsatte omtrent uendret. Den største endringen lokalt var at det normalt hvert tredje år foregikk valg til Stortinget, og her kunne også bøndene delta. Om vi utvider perspektivet, ser vi at mange av de store moderniserings-endringene som hadde stor betydning for lokalsamfunnene og folk flest, formannskapslover, liberalisering av handelen, forbedringer i jordbruket, industrialisering, demografiske endringer og så videre, skjedde godt inn på 1800-tallet. Noen av disse endringene kan vi trekke grunnlaget for tilbake til 1814 og Grunnloven, men i 1814 lå det fortsatt dette fortsatt et godt stykke frem i tid. I det hele er det god grunn til å hevde at kontinuiteten på tvers av 1814 mer slående enn bruddet – om man bruker lokalhistoriske briller.

Inspirasjon

Når den lokalhistoriske litteraturen likevel er så begrenset, er den gode nyheten at her er mye lokalhistorisk og forskningsmessig terreng å engasjere seg i. Den som er interessert i regionale- og lokalhistoriske perspektiv på 1814 oppfordres til å gå inn i bibliografien, lete frem artikler og andre tekster man er interessert i og lese dem. For mange som driver med lokalhistorisk arbeid kan bibliografien tjene som et første steg på veien for nye artikler og ny forskning.

Fotnoter

  1. Denne artikkelen er en bearbeidet versjon av en innledning som er skrevet til den lokalhistoriske bibliografien. Takk til Elin Myhre og Knut Sprauten og en anonym fagfelle som har kommentert manuset.
  2. Storsveen, Odd Arvid. «1814- en ny historiografi», innledning til nettressursen 1814-bibliografi: litteratur fra og om 1812-1814. Nasjonalbibliotekets nettsted [2013] [Lest 20. november 2013]. Dyrvik, Ståle. Året 1814. Oslo 2005.
  3. «1814-bibliografi: Litteratur frå og om 1812-1814». Nasjonalbibliotekets nettsted. Det eneste som ikke er lagt inn, er bøker og artikler som kun omhandler 1808-09, og ikke har noen referanser til 1814. E-post fra Ruth Hemstad (prosjektleder, Nasjonalbiblioteket) til Knut Sprauten 18. februar 2014 (videresendt til forfatteren 19. februar).
  4. Storsveen [2013].
  5. For en grundig gjennomgang av spørsmålet om selvstendighetseden i 1814, se Gullberg, Jakob, Sjølvstendeeiden i 1814, hovudfagsoppgåve i historie, Universitetet i Bergen 1986.
  6. Bergsgård, Arne, «Valadressene til Christian Frederik», i Historisk tidsskrift, 33, 1943–1946. Jæger, Tycho C., «Valgene til riksforsamlingen», i Historisk tidsskrift, (3), 1916. Nielsen, Yngvar, Christian Frederik og valgene til Eidsvoldsforsamlingen, Kristiania 1915.
  7. Gullberg 1986.
  8. Bolstad, Gunnar, «Der blev dygtig politisert…» Politisk kulturdannelse i Øvre Telemark rundt 1814, masteroppgåve i kulturmøte, Høgskulen i Volda 2010. Vandraas, Hanne Flørnes. Enige og tro til Dovre faller? En historisk undersøkelse av de politiske hendelsene i Nordland i 1814-1815. Masteroppgave. Universitetet i Oslo 2008.
  9. Storsveen, Odd Arvid. Litteraturen om 1814. [Lest 17. februar 2014].
  10. Myhre, Elin. «Statusrapport for bibliografien – 1814 – sett nedenfra». Datert 27.03.2013, og Myhre, Elin. «Artikkel om den kommenterte bibliografien 1814 – Historien sett nedenfra. [upublisert manuskript] 2013. Myhre, Elin «Presentasjon workshop 21. mars 2013» [upublisert]. Det følgende bygger på disse notatene der annet ikke er nevnt.
  11. Prosjektsøknad. «1814 – historien nedenfra» [Upublisert, 2011]
  12. Nilsen, Ragnar Anker Hva fikk nordmennene å lese i 1814? Universitetsbiblioteket i Oslo 1997.
  13. Nettadresse: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Forside:1814_sett_nedenfra.
  14. Bergsgård, Arne. «Politisk soge i bygdebøkene», i Heimen. Tidsskrift utgitt av landslaget for bygde- og byhistorie 1934-37. 4. bind, s. 275.
  15. Myhre, Elin. «Statusrapport …». Datert 27.03.2013, s.3.
  16. Det følgende etter Myhres notater. Se også Hyvik. Notat. 4/2012.
  17. Hyvik, Jens Johan. Notat. 4/2012.
  18. Myhre, Elin. «Statusrapport …». [2013], s 3, og Myhre, Elin [«Artikkel…» [2013], s. 10.

Litteratur

  • Bergsgård, Arne. «Politisk soge i bygdebøkene», i Heimen. Tidsskrift utgitt av landslaget for bygde- og byhistorie 1934-37. 4. bind.
  • Bergsgård, Arne, «Valadressene til Christian Frederik», i Historisk tidsskrift, 33, 1943–1946.
  • Bolstad, Gunnar, «Der blev dygtig politisert…» Politisk kulturdannelse i Øvre Telemark rundt 1814, masteroppgåve i kulturmøte, Høgskulen i Volda 2010.
  • Dyrvik, Ståle. Året 1814. Oslo 2005.
  • Gullberg, Jakob, Sjølvstendeeiden i 1814, hovudfagsoppgåve i historie, Universitetet i Bergen 1986.
  • Hyvik, Jens Johan. 1814 og Grunnloven sett fra regionene. Notat. Høgskulen i Volda. 4/2012.
  • Jæger, Tycho C., «Valgene til riksforsamlingen», i Historisk tidsskrift, (3), 1916.
  • Myhre, Elin. «Artikkel om den kommenterte bibliografien 1814 – Historien sett nedenfra». [upublisert manuskript 2013].
  • Myhre, Elin «Presentasjon workshop 21. mars 2013» [upublisert 2013].
  • Nilsen, Hakild. ”Opptøyer i Skudneshavn i 1814 og kommisjonssaken som fulgte.” I Ætt og Heim. 1968.
  • Nilsen, Ragnar Anker Hva fikk nordmennene å lese i 1814? Universitetsbiblioteket i Oslo 1997. [Elektronisk versjon: http://www.nb.no/utlevering/nb/fc27b90b6a321f5247ebc5d9c18f4e79#&struct=DIV4]
  • Nielsen, Yngvar, Christian Frederik og valgene til Eidsvoldsforsamlingen, Kristiania 1915.
  • Prosjektsøknad. «1814 – historien nedenfra» [upublisert 2011].
  • Storsveen, Odd Arvid. «1814- en ny historiografi», innledning til nettressursen 1814-bibliografi: litteratur fra og om 1812-1814. Nasjonalbibliotekets nettsted [2013]
  • Storsveen, Odd Arvid. Litteraturen om 1814. Nasjonalbibliotekets nettsted
  • Vandraas, Hanne Flørnes. Enige og tro til Dovre faller? En historisk undersøkelse av de politiske hendelsene i Nordland i 1814-1815. Masteroppgave. Universitetet i Oslo 2008
  • «1814-bibliografi: Litteratur frå og om 1812-1814». http://www.nb.no/bibliografi/1814/