Kjeldearkiv:Hushjelplønn. Priviligerte hushjelper??

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 22. jun. 2016 kl. 19:11 av Christian Pedersen (samtale | bidrag) (Ny side: == Hushjelplønn. Priviligerte hushjelper?? == ''Det var et ønske fra noen Nordstrandsfolk om å rettferdiggjøre forholdet til sine hushjelper. Hushjelpene hadde svar på rede hånd o...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Hushjelplønn. Priviligerte hushjelper??

Det var et ønske fra noen Nordstrandsfolk om å rettferdiggjøre forholdet til sine hushjelper. Hushjelpene hadde svar på rede hånd og tilsvarene i Nordstrands Blad lot ikke vente på seg.

En av sognets ektemann skriver til Nordstrands Blad i august 1944 og spør om en er oppmerksom på hvilken privilegert stilling hushjelpen har. Han setter opp en kalkyle som trekker en sammenligning med en kontordames levevilkår. Begge forutsettes å bo på Nordstrand.
En kontordames lønn 250
Husleie 45
Kost 120
Sesongkort Eker.ban. 17
Trygd 12,60
Elektr. Oppvarm 3
Sengetøy + vask 2
Skatter 35,35
Til egen disposisjon 15,05

En hushjelps lønn 70
Fri kost 120
Fri husleie 45
Fri Trygd 4,60
Fri strøm til koking
og oppvarming 10
Fritt sengetøy/vask 2
Fri reise på fridagene 5
Hushjelpens reelle lønn 256,60

Hushjelpen har altså til fri disposisjon hele sin kontantlønn, kr. 70 pr. måned med fradrag av kr. 8,09 pr. måned i skatter. Det kan kanskje tviles på om verdien av fri kost, men det skal i dag meget til at en kontordame kan holde et noenlunde kosthold for kr. 120 pr. måned.

Innsenderen avslutter sitt innlegg med å erklære seg uforstående overfor det faktum at det i denne tid skal være så få piker som søker hushjelpyrket. Riktignok har en kontordame en kanskje bedre ordnet fritid, men det må på den annen side tas i betraktning at atskillig av denne fritiden går bort i køer for å skaffe de daglige livsfornødenheter. Alt arbeide med å skaffe maten til veie er hushjelpen lykkelig forskånet fra.

Han synes at det skulle være interessant å høre andres mening om saken, ikke minst hushjelpenes. Det skulle ikke gå lang tid før hushjelpene var på banen med svar. Flere hushjelper kommer med innlegg i avisen, jeg må si at jeg er imponert over hushjelpenes skriveferdighet og dere mot til å gå til motmæle. Her er litt av deres innlegg: En av sognets ektemenn synes nok en hushjelp har det strålende fremfor en kontordame. Det er ikke slik at dess flere timer og dager en arbeider, dess mer tjener en. Tror nok timelønnen til en kontordame blir større enn en hushjelps. Hushjelpens dag er for det meste 12 timer, ofte 13 – 14 timer, mens kontordamen arbeider 7 timer. Kontordamen har fri hver søndag fra lørdag middag til mandag morgen, hushjelpen annen hver søndag, ofte fra søndag formiddag ved 13 – 14 tiden. Hushjelpen har ikke engang spisepause om dagen, for mens hun spiser, oppvarter hun andre. Vente med å spise til de andre er ferdige blir sjeldent gjort, for da blir det jo seinere om aftenen.

Tror nok de fleste vil være enige med meg når jeg sier at en hushjelp sliter mer arbeidsklær enn en kontordame. Forresten, spør en kontordame om hun vil bli hushjelp. Kanskje hvis hun har veldig vanskelig for å skaffe mat. Men hvor lenge varer det når de skjønner hvor lite hushjelpyrket blir vedsatt? Behøver bare å nevne en ting: Er det i noe annet yrke arbeideren blir kalt ved fornavn? Ikke nok med av husets folk, men av alle deres venner og bekjente, helt fremmede mennesker for hushjelpen. Hushjelpen derimot må si frøken til husets datter og hennes venninner. Sånt blir nok uvant for en kontordame.

En annen hushjelp kommer også med innlegg om at hushjelpene har 12 timers arbeidsdag som en kontordame slett ikke har. En hushjelp kan heller ikke tenke på å kunne ha en hel fridag. Så vi synes slett ikke det er så rart at så få søker hushjelpyrket, så snart tidene tillater det, kommer vi også til å gå bort fra det yrket. For det er lite oppmuntrende å arbeide fra tidlig om morgenen til langt på kvelden. En tredje hushjelp kommer også på banen: Vi hushjelper velger ikke dette yrket fordi vi så gjerne vil bli hushjelp, men nærmest fordi vi mangler midler til annen utdannelse. En kontordame må vel ha en slags utdannelse for å få en post, for oss er det ikke nødvendig.

Når så få søker huspost, er det vel ikke alltid arbeidstid og lønn som har noe å si, men fordi det ikke er ”fint” nok.

Det er en fjerde hushjelp som skriver: Jeg er en voksen hushjelp og har vært i mitt yrke i ca. 25 år, hvorav 16 år på Nordstrand. Hva ville en husmor si om hushjelpen gikk inn på sitt værelse midt på dagen for å stelle sitt tøy? Nå har jeg veldig kjekt herskap, men går fra morgen til kveld, så mitt tøy må jeg ta om kvelden, og sådan har det alltid vært.

Det som en hushjelp mangler, er frihet. Hun kan aldri bestemme noe utenom sin bestemte fridag. Jeg har god anledning til å sammenligne, da mine venninner har annet arbeide. Blir jeg buden bort utenom min fridag, må jeg spørre mange dager i forveien og da er det som regel mange innvendinger. Det er ikke hyggelig å føle seg så underdanig når en er så voksen. Jeg liker mitt yrke og skulle ikke klage hvis jeg kunne få fri annen hver søndag fra lørdag middag samt min friettermiddag i uken. Det er både bra og dårlige hushjelper, men også begge deler av husmødre, så en kan ikke skjære alle over en kam som gjort av ”sognetes ektemann”.

I våre dager har vi mange hushjelper fra den 3. verden. Diskrimineres denne yrkesgruppen fremdeles? Et problem for dem er kanskje at de ikke makter å komme til orde i pressen på grunn av språkproblemer?



Kilder

  • Pedersen, Gunnar: B.6: Aktuell historie VI : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2013. 204 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-076-2. S. 38: Hushjelplønn. Priviligerte hushjelper??.



Lavendel.JPG Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 480 den 15.04.2009. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.

Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.