Kjeldearkiv:Hva er et kulturminne og hva er det som gjør at mange oppsøker dem og lar seg begeistre?

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 10. mar. 2017 kl. 22:09 av Siri J (samtale | bidrag) (Beskyttet «Kjeldearkiv:Hva er et kulturminne og hva er det som gjør at mange oppsøker dem og lar seg begeistre?»: Kilde / personlig minne ([Redigering=Tillat kun administratorer] (ubestemt) [Flytting=Tillat kun administratorer] (ubestemt)))
Hopp til navigering Hopp til søk

Bevisstgjøring og begeistring.

Hva er et kulturminne og hva er det som gjør at mange oppsøker dem og lar seg begeistre? Kan kunsten være en banebryter for kulturminnevern?

Kunst og kulturminnevern

Konferanselokalene var salen på Veset og stabburet på Huser.
Foto: Eva Nordbye

Under kulturminnedagene i 2016 ønsket vi å sette fokus på kunstnerens betydning for vår holdning til kulturminner. Utgangspunktet var interessen for Marianne Heskes utstilling av det falleferdige huset fra Hobøl foran stortinget. Hun kalte prosjektet House of Commons. Plutselig ville mange kjøpe det og sette det istand. Hvorfor dette og ikke alle de andre husene som står og forfaller?

Kulturminnebøndene

Jan Vaage og Jan Erik Horgen forteller om gamle gardsbygninger. Legg merke til overheadprosjektoren.
Foto: Eva Nordbye

Vi er bønder på gardene Veset og Huser i Nes kommuneRomerike. Vi har garder med gamle hus som vi ikke riktig vet hva vi skal gjøre med. De har ingen funksjon lenger – hverken husmannsplassen, stabburet eller fjøset.

Vi søkte råd hos Ressurssenteret for eldre landbruksbygg og fikk besøk av Ole Jacob Holt og Tove Elise Ihler. Dette møtet ga oss en inspirasjon til å starte istandsetting av husene og finne ny bruk. Samtidig fikk vi inspirasjon til å bevisstgjøre oss selv og andre om verdien av bygnings- og kulturarven. Av Ressurssenteret for eldre landbruksbygg fikk vi tilnavnet Kulturminnebønder. Nå har vi etablert organisasjonen Kulturminnebøndene. Målet er å skape entusiasme og engasjement for kulturminner, definere dem og introdusere verktøy til å ta vare på dem.

Entusiasme, energi og kunnskap er viktig

For oss var bidraget fra ressurssenteret - entusiasmen, energien og kunnskapen vi fikk, det som satte vårt engasjement for kulturminner i gang. I tillegg til engasjement erkjenner vi at vi trenger kunnskap om feks riktig istandsetting. Men når husene er istandsatt, hva da? Vi opplever at det er krevende å finne ny bruk som gjør at husene får ny verdi. Folk valfarter til ruinene i Roma og Hellas. Kan vi få folk til å valfarte til våre gamle landbruksbygg? Kan kunst bidra til å øke verdien?

Kunnskapsdeling fra øverste hylle

Under kulturminnedagene valgte vi derfor å arrangere et lunsj til lunsj seminar der vi inviterte de ypperste vi kunne finne, til å dele sin kompetanse. Målgruppen var beslutningstagere, politikere, saksbehandlere og folk som er opptatt av kulturminnevern. Samarbeidspartnerne var Raumnes historielag, Fortidsminneforeningen og Nes kommune. Kulturminnefondet støttet seminaret med midler til å dekke utgifter til foredragsholdere.

Kulturminneplan

Vi valgte å presentere noen grunnleggende elementer i kulturminnevern for å gi deltagerne noe basiskompetanse før vi lot kunstnerne slippe til. Margaret Wessel ga en glimrende innføring i arbeidet med kulturminneplanen i Nittedal kommune. Nes kommune har nettopp startet arbeidet og Kristoffer Andersen presenterte status og noen utfordringer. Det ble slått fast at kommunale kulturminneplaner har uvurderlig verdi for å sikre at kulturminner blir bevart.

Istandsetting

Vi er også opptatt av hvordan gammel bygningsmasse kan bevares. Jon Brænne og Else Sprossa Rønnevig har mye kompetanse og delte den med oss.

Det historiske perspektivet fikk vi fra Jan Erik Horgen og Jan Vaage som plasserte landbruksbyggene i et historisk bilde. Simen Bjørgen orienterte om hva Kulturminnefondet kan bidra med.

Mye kulturminnekompetanse samlet utenfor husmannstuene på Veset, Simen Bjørgen, Elsa "Sprossa" Rønnevig og Jon Brenne.
Foto: Eva Nordbye

I tillegg til teori, hadde vi to befaringer. På den ene garden, Veset, er arbeidet med istandsetting av to husmannsplasser sluttført og deltagerne fikk både en befaring og en gjennomgang av prosessen fram til dagens resultat. På Huser ,den andre garden, fikk deltagerne være med på en befaring av teglsteinsfjøset som skal istandsettes. Vegard Røhme fra Ressurssenteret for eldre landbruksbygg delte sin kunnskap og ga råd om istandsetting.

Vegard Røhme fra Ressurssenteret for eldre landbruksbygg orienterer om utfordringene med istandsetting av teglverksfjøset på Huser.
Foto: Eva Nordbye

To kunstnere om estetikk og økonomi

Men hva så med spørsmålet om kunstnerens betydning? Kan de få folk til å verdsette kulturminnene? Til å svare på dette hadde vi utfordret kunstnerne Brigitte Stolpmann og Guttorm Guttormsgård. De angrep utfordringen på hver sin måte og ga publikum en tankevekker som er nyttig å ha med i kulturminnevernet.

Forfallets estetikk

Stolpmann valgte å snakke om forfallets estetikk i gammel og nyere tid. Hun har selv laget en fotoutstilling sammen med Kulturminnebøndene der hun viste skjønnheten i det forgagne. Hun stiller et spørsmål ved om det er riktig å hindre forfallets gang og viser til historien som blir borte når objektene istandsettes og tas i bruk på nytt.

Økonomi som vinner.

Guttorm Guttormsgård og Trond Bjorli gav publikum en sterk historie om kunst og kapitalkrefter.
Foto: Eva Nordbye

Guttormsgård hadde en helt annen inngangsvinkel. Sammen med Trond Bjorli fortalte han en sterk historie på linje med Bibelens historie om Davids kamp mot Goliat. På 90 tallet fikk Guttorm Guttormsgård og Søren Ubich den spennende oppgaven å utsmykke Oslo spektrum. De hadde ideen om å bruke teglstein dekorert med trykkfragmenter fra Rolf Nesch sitt arbeid. 400.000 stein, alle forskjellige, skulle på plass i byhall-veggen. 70.000 av dem skulle være håndmalt.

For å produsere disse kunststeinene dro de verden rundt for å finne et sted der dette lot seg gjøre. De fant stedet på Haga i Nes - på Alna tegl. De startet prosessen og den lille bedriften taklet utfordringen på en forbilledlig måte. Så kom beskjeden. Ledelsen vil legge ned Alna tegl. De to kunstnerne brukte nå all sin kraft på å formidle hvilken verdifull bedrift ledelsen valgte å legge ned. På tross av eller på grunn av? Holdt ledelsen fast ved sin beslutning og knuste produksjonsutstyret. I dag har Norge ingen teglverksproduksjon.

Og konklusjonen?

Har kunstnerne noen betydning for vår holdning til kunst? I aller høyeste grad. Kunstnere er viktige for hvordan vi definerer et objekt - hva vi definerer som vakkert og meningsfylt. Guttormsgård gjennom bruk av materiale, og Brigitte Stolpman gjennom sine bilder formidlet begge inntrykk som satte seg fast og ga oss en opplevelse. Men Guttormsgård sin historie blir sittende enda sterkere fast fordi den minner oss på kapitalkreftenes betydning.