|
Lekvik har efter jordbruks-
tellingen i 1929 et landareal på
403240 dekar. Derav er innmark
17065 dekar. Av dette er 13114
dekar dyrket jord brukt til åker,
hage og kunstig eng.
- Det er 117 830 dekar produk-
tiv skog og 266 660 dekar annen
mark.
- Mesteparten av denne jord har
helding mot sør. Den utgjør som
en av vare diktere har sagt, «et
solvendt hele».
- Jordbrukene i Leksvik er små.
Av bygdens 394 særskilt skyld-
satte bruk er 169 fra 10,1-50
dekar, 95 bruk fra 50,1-100 dek-
ar 30 bruk fra 100,1-200 dekar
og hare 5 bruk har en innmark
over 200 dekar.
- Arealet av dyrket jord pr. inn-
bygger er i Lekvik 4,5 dekar,
mens nabobygder som Mosvik
har 6,3, Frosta 7,5 og Skogn 12,2.
Snåsa hvor fylkets småbruks-
skole skal ligge, har 7,2 dekar
dyrket jord pr. innbygger. Fyl-
kets gjennemsnitt er 6.9.
- Folket i Leksvik har således
greiet sig med lite dyrket jord.
Dette synes å være et tegn på at
jorden drives godt. Ser man i-
midlertid på potet- og rotvekst-
arealet, som skal vare et mål på
om jorden drives godt eller ikke,
så er dette heller lite.
- I forbold til den dyrkede jord
er potet- og rotvekstarealet i
Leksvik 7,7 pst., mens nabobyg-
der som Frosta og Skogn har 18
og 9,7 pst. av den dyrkede jord
til poteter og rotvekster. Fylkets
middel er 8,4 pst.
- Ut ifra den kjente satsen: «Har
du en bakke som helder mot syd,
så sett poteter», skulde potetare-
alet i Leksvik være særdeles
stort. For bakker som helder
mot syd er det mer av enn de
fleste andre steder. Når det alli-
kevel er bare 0,32 dekar poteter
|
pr. innbygger i Leksvik, mens
det er 0,79 i Skogn og 1,07 dekar
på Frosta, så ma det ha andre
årsaker.
- Husdyrholdet er forholdsvis
stort. Gjør man om antallet av
storfe, sauer og geiter i 1929 til
beregnet storfe, så er det:
- 1 storfe for hver 5,6 dekar
inmark i Leksvik. 1 storfe for
hver 7,4 dekar innmark i Mos-
vik. 1 storfe for hver 9,7 dekar i
Frosta Og 1 storfe for hver 8,1
dekar innmark i fylket.
- Det forholdsvis store husdyr-
hold må vel for en del skyldes
at beitebruket og seterbruket
har stor betydning i Leksvik.
- Av geiter var det i 1929 i byg-
den 3280. Det er mellem en fem-
tedel og en sjettedel av fylkets
geitbestand. Det er forskjellige
opfatninger om geiteholdet. Det
fins folk som er vred på Leks-
væringene for at de har så mye
geiter. Dette snilde og vakre
dyret som bygdafolket har fun-
net det lønnsomt å ha, får man-
ge stygge og harde ord. Den
ødelegger skogen, sier en del,
andre vil ikke innrømme, det.
Hårdest i sin påstand om at gei-
ta ødelegger skogen er kanskje
de som har funnet op slagordet
«Øksen er skogens beste venn».
- Avsetningen av landbrukspro-
dukter foregår enda efter gamle
|
metoder. Ved at folket reiser på
torvet og avhender sine varer,
eller ved at de har andre til å
gjøre det.
- Det har vært et meieri i byg-
den; men det blev revet for
mange år siden. Noe nytt blir
det kanskje ikke før enn bygda
får mere og bedre veier enn nu.
- Av jordbruksspørsmål som vil
melde sig i den kommende tid
tør nevnes:
- 1. Økning av den dyrkede jord
ved nydyrkning, så brukene blir
større og flere enn før. De band
som binder folket adgang til
den udyrkede jord på almennin-
gen og i offentlig eie må løses,
så det blir arbeidsplass og ut-
viklingsmuligheter får de som
har for lite jord og vil dyrke
den.
- 2 Potet- og rotvekstarealet ut
vides, da poteter og rotvekster
bl.a. gir betydelig større avling
pr. arealenhet enn korn og gras.
- 3. Beitebruket og seterbruket
bringes inn i mer rasjonelle for-
mer enn nu.
- 4. Avsetningsforholdene for
jordbrukets produkter søkes let-
tet ved oprettelse av meieri,
smørlag og salgslag for andre
landbruksprodukter og hage-
produkter.
OTTE GRANDE.
|
