Kjeldearkiv:Kåre Jacobsen: Minner fra Kurland, Strømmen og Kjeller flyplass 9. april 1940

Asbjørn Andresens flysertifikat fra 1922.
Asbjørn Andresen og kamerat foran flyet på Kjeller.

Kåre Jacobsen, nå bosatt i Blystadlia, forteller: «Dette er historien til min mor og bestefar om hva de så og opplevde, sett gjennom deres øyne, tirsdag 9. april 1940, da begge kom i tett nærkontakt med flyene som bombet Kjeller flyplass. Min bestefar var Asbjørn Gunnar Andresen, født 08.09.1901 og død 07.10.1969. Hans kone het Rønnaug Andresen, født 15.09.1905 og død 10.08.1989. De tok rett etter krigen etternavnet Moll. Min mor het Kathlyn Guro Andresen, (Moll), og giftet seg Jacobsen. Mine besteforeldre bosatte seg i 1928 i Holenveien på Kurland. Mor er født med begge hoftene ute av ledd, og lå veldig lenge på sykehus med begge bena i strekk før hun kunne begynne på skolen. Hun skulle egentlig ha gått på Hammer skole i Lørenskog, men foreldrene søkte om hun kunne få begynne på Sagdalen skole for å få kortere skolevei, og det ble heldigvis godkjent. Men på grunn av de vonde bena begynte hun et år senere på skolen, hun ble da et år eldre enn klassekameratene sine.

Del 1 – Mors opplevelser

Denne skjebnesvangre morgenen glemte min bestemor å skru på radioen for å høre på nyhetene, som hun alltid pleide å gjøre. Og nå var hun straks klar til å sende sin 10 år gamle datter til skolen. Hun ante fred og ingen fare da datteren dro av gårde, med ranselen på ryggen. Da min mor var kommet til Gamleveien (Gamle Strømsvei), fikk hun plutselig øye på Gunnar Hansen som kommer løpende ut fra Frydenbergveien, en liten sidevei øverst i Stasjonsveien som da het Jernbanegata. Han ropte hennes navn og sa det var KRIG! Men mor skjønte ikke helt alvoret i det han sa, så hun trasket ufortrødent videre bortover Gamleveien. Da hun hadde kommet litt forbi Lerdalsgata går hun innom ei klassevenninne som bor i en liten stikkvei langs Gamleveien og hun tar følge med min mor, på vei til skolen. Da de to jentene kommer opp på hovedveien, hører de plutselig en høy flydur i det fjerne, som blir sterkere og sterkere. De stopper og ser opp mot himmelen. Straks får de se noen mørke fly som kommer lavt over Bassengåsen, så lavt at min mor tydelig kan se en menneskeskikkelse foran i det nærmeste flyet.

Med ett, helt ut av det blå, begynner flyet å skyte mot jentene, så det hviner høyt og sand og småstein spruter bortover veien, bare noen meter i fra dem. De ble helt skrekkslagne og rådville i forvirringen som oppsto og de holder hardt rundt hverandre, og vet ikke helt hva de skal gjøre. Til stort hell så ble de vettskremte jentene observert av noen nøytralitetsvakter som bare var noen titalls meter unna. De sto foran inngangspartiet til Kvadsheim-butikken. Vaktene var blitt utplassert dit denne morgenen. Disse rådsnare karene fikk jentene fort inn i butikken og de fikk trøstet og roet dem ned så godt de kunne. Først når mennene var helt sikre på at det var trygt å gå ut, ble jentene fulgt hjem igjen til sine foreldre.

Del 2 – Bestefars opplevelser

Bestefar begynte offisielt på Kjeller flyplass i 1921, men jeg tror han begynte der et par år før det. Han ble flyger på Kjeller i 1922, det samme året som Ole Reistad tok sertifikatet, og han ble en god venn av ham. Min mor fortalte meg at han en "liten" stund etter at han hadde fått sertifikatet fikk tilbud om å være med på å teste ut forskjellige fallskjermer sammen med sine kamerater. Det ville han gjerne, men da satte hans kone foten ned. De hadde planer om å stifte familie i nær framtid, og hun mente det var altfor risikabelt å bli med på det! Men, de flygerne som godtok tilbudet fikk 50 kroner for jobben, og det var mye penger den gangen. Etter noen år som flyger begynte han som flymekaniker samme sted, noe konen hans var veldig fornøyd med. Så kom krigen 9. april 1940, og da sluttet han der, forståelig nok. Men i 1955 begynte han der igjen, som lagersjef ved LFK Kjeller. Han sluttet der etter oppnådd aldersgrense i 1965. Han startet som stabssersjant, og ble senere fenrik. Men så tilbake til den 9. april.

De tyske flyene som mor så fortsatte sin videre ferd over Strømmen, mot Kjeller flyplass, hvor de hadde som mål å ødelegge mest mulig norske fly og bygningsmasse, med bombene sine. Tyskerne lyktes med å få inn flere fulltreffere, og mange av disse ulike bygningene som ble truffet, brant helt ned til grunnen. Min bestefar som da hadde vært ansatt på Kjeller flyplass i omtrent 20 år, var ute på flyplassområdet og jobbet denne morgenen. De fleste ansatte på flyfabrikken hadde heldigvis rukket å komme seg i sikkerhet i det nye tilfluktsrommet, da flyangrepet startet. Men mange av de ansatte som jobbet ute på flyplassområdet måtte ta beina fatt, og komme seg i sikkerhet så fort som bare mulig for å unngå å bli truffet av mitraljøse-ild, eller av bombene som falt fra flyene. Min bestefar og en arbeidskollega av ham, rakk imidlertid ikke å komme seg i sikkerhet i tide, før flyene var over dem. De hadde ikke noe annet valg enn å kaste seg ned "bak" en snøhaug i nærheten, som fremdeles lå der, etter den lange og iskalde vinteren dette året. De krøket seg sammen så godt det lot seg gjøre, midt i det intense bomberegnet. Og det tok ikke så veldig lang tid før en av de fallende bombene traff nettopp den snøhaugen som de hadde tatt dekning "bak". Utrolig nok detonerte den ikke. De fant da ut at det ikke var noe blivende sted å være. Raskt bestemte de seg for å stikke derifra. De løp av gårde, med livet som innsats, så fort de bare kunne, og kom seg til slutt endelig i sikkerhet, begge to, helt uskadde, men det var så menn ikke tyskernes fortjeneste at det endte godt. Min bestefar og hans arbeidskamerat hadde hatt ren og skjær "englevakt", for bomben som landet i snøhaugen viste seg heldigvis å være en blindgjenger. Hadde den eksplodert er det ingen tvil om at de to hadde omkommet momentant denne morgenen, 9. april 1940. Tidlig neste morgen, den 10. april besatte tyske tropper Kjeller flyplass.»

Del 3 – Bestefars brev

Ulf Moll Jacobsen fant et brev av spesiell interesse i forbindelse med krigsutbruddet. Det var skrevet med en dårlig blyant i "gammeldags" håndskrift, og ikke helt enkelt å tyde.

Her gjengir vi det både i original og renskrevet utgave. Brevet klargjør at det var en spent situasjon og begrenset bevegelsesfrihet for militært ansatte i dagene før 9. april.


Kilder

  • Kåre Jacobsen, Rælingen, f. 1955.
  • Ulf Moll Jacobsen, Strømmen, f. 1957.
  • Asbjørn Gunnar Andresen (1901-1969).
  • Kathlyn Guro Jacobsen (f. 1930).



  Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.