Kjeldearkiv:Munkerud gård gjennom tidene

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Munkerud gård gjennom tidene

Ettersom rud betyr rydning, og jorden ble oppdyrket av munker i middelalderen, måtte gårdens navn selvsagt ble Munkerud. Gården tilhørte i senmiddelalderen Hovedøya kloster. Gården nevnes første gang i lensregnskapene i 1557-58. Omkring 1610 kom gården inn under Kronen. Da Kronen (=kongen) om lag 1660 realiserte en del av sine eiendommer, kom den velkjente assessor Niels Toller i besittelse av Munkerud gård.

Funn fra vikingtiden

To jenter fant i 2005 et par jernsaker i skolegården på Munkerud skole. Rektor kunne ikke helt forstå hva det var for noe. Han tok dem til Kulturhistorisk museum som kunne konstatere at den ene gjenstanden var en kniv fra vikingtiden I Osloområdet er det sjelden å gjøre slike funn.

Matrikkelforarbeide fra 1723

Her ble Munkerud høyest vurdert av gårdene i området, selv om det het at gården hadde måtelig jord og var utsatt for frost. Munkerud hadde to hester, tolv kyr, en utsæd på ti tønner korn og kunne produsere 43 lass høy. Dessuten hadde gården en kvern. Vestre Sæter, Søndre Hellerud og Tungebråten hadde til sammen omtrent like stor utsæd og besetning som Munkerud. Nordseter kunne derimot måle seg med Munkerud, men at Munkerud ble høyere vurdert, kommer kanskje av at her var det kvern.

Wilhelm Falck

Det ble mange eierskifter etter Niels Toller inntil Isach Been i 1749 solgte til krigsråd Wilhelm Falck. Bygningene var på dette tidspunkt i ganske dårlig forfatning. Taket var dekket med never og torv, men neveren var i dårlig forfatning og måtte skiftes. Bryggerhus og drengestue fantes ikke på gården. For noen år siden hadde gården brent, og siden den tid hadde man greid seg med en gammel løe til bryggerhus og stall, men også dette huset var nå råtnet opp. Det samme gjaldt stolpeboden, dvs. stabburet. Fjøset var lite og hadde dårlig tak. Wilhelm Falck hadde således meget å ta tak i. Han begynte med innredningen i våningshuset, fikk tak i snekker, glassmester og smeder til arbeidet. Han kjøpte også en kakkelovn av jern. Frem til 1757 bygget Falck nye uthus på gården. Tømmeret som var gått med, ble hugget i gårdens egen skog. Topper og vindfall ble til ved og kjørt til hans bolig i Kristiania. Det ble ryddet nytt åkerland så en kunne så omtrent 18 tønner korn mot tidligere 10-11 tønner. Av hensyn til gjødselen, holt Falck mange dyr, så mange at han måtte kjøpe en del for fra andre.

Utparsellering

Munkerud ble i 1852 kjøpt av skipsfører Christian Oppegaard. Han bosatte seg på gården sammen med tre av sine søsken. På denne tiden ble gården igjen betydelig forbedret. Det ble anlagt en vakker hage med en liten dam. Postdammen ble gravet ut for å skaffe vann til gården. Gården ble på ny solgt og det var en rekke eiere inntil A/s Profit overtok på begynnelsen av 1900-tallet. Da ble det fortgang i tomtesalget, den ene villaen etter den andre ble bygget. Den prektige eiendommen som før var på 600-700 mål innmark, ble etter hvert mindre og mindre..

Kr. Gjøldberg

I 1917 kjøpte Kr. Gjøldberg Munkerud gård. Han drev alminnelig gårdsbruk med skiftefjøs. Besetningen var den gang på 36 melkekuer og en del ungfe og 4 hester. I slutten av 1930-årene kom dødsstøtet til alle skiftefjøs i Aker. Men Gjøldberg var en driftig herre. Han begynte som pelsdyroppdretter, hvalfangstreder m.m. I 1959 kjøpte kommunen en del av eiendommen. Det som var igjen i 1963 var husene og om lag 17 mål jord og 400 mål skog. Uthusene ble bortleid til forskjellige Oslofirmaer. Den staslige hovedbygningen var i god stand. Den store hagen mot vest er som en drøm med trær og grønne planter. Det som flatterer mest er den sivbevokste dammen med vannliljene. En vanngrav med to morsomme broer deler hagen i to. Ved utløpet var en portal av hvalkjevebein, den forteller at eieren har vært med i hvalfangsten. Den store parken som hørte til har kommunen kjøpt. Her kneiser nå Munkerud skole.

Krigen: Kuene ut – kaninene inn

Interesserte akerfolk la i 1942 merke til at på Munkerud gård holdt en auksjon over kuene. Det var fòrvanskelighetene som gjorde seg gjeldende. - Men nå er det forskjell på kong Salomo og Jørgen hattemaker, om det er vanskelig å holde storfe, så må den ledige plassen kunne nyttes til mere nøysomme skapninger. En kjent Nordstrandsmann har sammen med forpakteren på Munkerud, besluttet å gå i gang med en større kaninfarm i det ledige fjøset. Man har regnet og kalkulert, tegnet og konferert og kommet til at en har plass til om lag halvannet hundre avlsdyr. I en samtale Nordstrands Blad hadde med initiativtageren erfarer vi at en del av dyrene allerede er på plass i fjøset og etter hvert som burene blir ferdige, rykker det inn dyr fra alle kanter. Burene bygges av entrepenørfirmaet Hansen & Sønner og rekkene av bur består av listverk og netting. Det er det mest praktiske, sier eieren, her inne i fjøset er det allikevel ikke antydning til trekk, og mulig er det vel at vi klarer å holde temperaturen ved null hele vinteren igjennom.
- Hva slags dyr vil De basere det på?
- Hvit Landkanin og Blå Bever dessuten Trønder hvis vi får tak i det.
- Blir det ikke vanskelig å skaffe så mange dyr nå?
- Hadde vi ikke en annonse i Nordstrands Blad? Og ved enkelte andre storavisers assistanse har vi greid det meste allerede. Vi kjøper jo vesentlig større partier under ett, men tar selvsagt også enkeltdyr dersom det er noe ved dem.
- Mange er kommer allerede ser jeg. Hvor mange har De plass til her?
- Foreløpig har vi tegnet bur til 180 avlshunner, men det er ikke umulig at vi kommer til å utvide ytterligere. Skal det være så skal det være, vet De. De dyrene som er kommet er stort sett bra dyr. Det gjelder jo for oss å få dyrene opp i vekt så hurtig som mulig, derfor vil vi bare beholde store og voksne avlsdyr, vi har fått mange pene dyr som ikke er helt fullvektige, de selge vi unna, for vi har ikke tid til å ha dem. De dyrene egner seg fint til alminnelig villadrift, men det vilde gå for sent for oss.
- Maten, De er klar til å møte den vansken?
- En får ta det som kommer, vi får håpe på lykken og stole på moder natur. Foreløpig ser det jo ikke så allerverst ut. Kaniner er jo nøysomme dyr, og de får ikke anledning til å bli bortskjemt her.
- Når 180 dyr får 6 unger 3 ganger om året for ikke å si 4 ganger, så blir det godt og vel 4 000 dyr, det, ”det lyder som et eventyr”.
Eldre personer på Nordstrand kan kanskje fortelle om kaninfarmen på Munkerud ble en suksess eller ikke. I 1993 fremmer Plan- og bygningsetaten forslag for omregulering for gården til spesialområde for bevaring. Tomten er nå skrumpet inn til 7,9 mål. Låven ble benyttet til kontorer og småindustri. Bydelsadministrasjonen i Nordstrand bydel holdt til i låven inntil bydelshuset på Sæter sto ferdig.

Postdammen

Mellom Kaptein Oppegaards vei og Postdamveien i en privat hage ligger Postdammen. Den er ca. 900 kvadratmeter stor og i gjennomsnitt 4 meter dyp. Dammen var opprinnelig vannreservoar for Munkerud gård. Postkassene for beboere i Østmarka var plassert her, så hit måtte de gå for å hente sin post. Dammen fikk navn etter dette. Det opprinnelige navnet var Sjølundetjernet. Dammen var i sin tid angivelig Oslos beste karussdam, her var mye og stor fisk. I 2006 ble det registrert forekomst av spissnutet frosk, 25 eggklaser ble sett.



Kilder

  • Pedersen, Gunnar: B.5: Aktuell historie V : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2012. 114 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-051-9. S. 15: Munkerud gård gjennom tidene.


Lavendel.JPG Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 468 den 15.01.2009. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.

Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.