Kjeldearkiv:Norge var rikt den gang Norge var fattig

Norge var rikt den gang Norge var fattig.

Er det Posten eller er det publikum som har noe å lære fra denne historien? Den tar vi fra Nordstrands Blad fra mai 1944. Overskriften lyder slik: Postbud Olsen på Nordstrandshøgda bringer brev til 700 husstander.

Er det noe til meg i dag? Er det ikke slik vi pleier å spørre postbudet når vi ser ham i noenlunde nærhet av vår postkasse, enten vi no venter brev eller ikke. Og det skulde være morsomt å vite hvor mange ganger dette spørsmålet er stilt postbud Conrad Olsen på Nordstrandshøgda. Han trasker rundt med ”Breve og aviser” til 700 husstander to ganger daglig året rundt, så det er mange som får høve til å spørre. No sa vi forresten noe galt, postbud Olsen trasker ikke, med mindre det da er absolutt umulig å komme fram med sykkel, ellers triller han. Triller rundt i grå vindjakke, postlue på hodet og postveske på styret og post hvor det ellers går an å få med seg noe. Det ble sagt at indianerne som første gang så europeere til hest, trodde det hele var et ”sammenhengende” dyr. Hadde vi vært indianere så hadde vi hatt god grunn til å tro at postbud Olsen var født og oppvokst på rullende jernfundament.

Vet alt

En blir godt kjent når en ruller slik rundt hver dag, fra hus til hus, og når en dessuten har snakketøyet i orden og er en mann med humør, så vinner en mange tilfeldige bekjentskaper. I hvert fall en spesialist på navn og adresser, og det er ikke lite bare det. Dette her er kjenn ditt sokn i praksis. Kan De si meg hvem som bor i Ekebergveien 277 eller hvem som eier det grønne huset på det og det hjørnet? Olsen kan det. Han kan sine 700 navn på fingrene enda han bare har ti og han vet når det stunder til forlovelse, når far og mor får brev fra den fortapte sønn, når det kommer pakke fra onkel på landet og innkallelse til arbeidstjeneste og borgervakt. Han har levert gledesbudskap og sørgebudskap, han har kjent en liten gylden ring under konvoluttens skjermende papir og han har skjønt hva brevet inneholder. Det er utrolig hva et postbud vet, men det skal sies til standens ros at den hevder taushetsplikt som en læge når det er ønskelig. Og så traff vi på Olsen da, til og med på en lørdag. Da var klokken halv ni og vi syntes det var tidlig, men han hadde holdt på fra klokken var fem, for Nordstrands Blad skaffer postbudene en del ekstra arbeid.

Tung bør

Hvor lang dag har du Olsen? I dag blir det fra 5 morgenen til 5 kvelden. Ellers begynner jeg gjerne i litt rimeligere tid og har en liten pause midt på dagen. Men den er ikke stor nok til at jeg kommer heim og får spist, for jeg bor helt nede ved Ulvøybrua og det blir mer bråk enn hvile å komme seg heim og opp igjen. Det blir å ty til brød det, men det blir en aldri helt mett av. – Men dere landpostbud som tilbakelegger fire mil om dagen har vel ekstrakort? (En må huske på at dettte er under krigen og brød og annet var rasjonert. Ekstrakort henspeiler seg til rasjoneringskort som en måtte levere for å få kjøpt de fleste varer.) Det er skralt nok det, far. Vi har bare ett, og vi sliter vel kanskje minst like hardt som en tungarbeider når rett skal være rett. Tre dager i uka kan posten veie opp til 25 kg. Og så hender det at det regner da, og jeg for min del har ingen regnfrakk, det hender det snør så det er nesten uråd å komme fram, og det kan være for kaldt og det kan være for varmt. Men det er no trivelig jobb likevel. –

Fint på Nordstrand

Dere bringer ut posten to ganger om dagen? Ja, om morgenen og om ettermiddagen klokken tre. Denne ordningen med ettermiddagsposten klokken 3 fikk vi høsten 1940. Før den tiden var det utbringing klokken 6, men det må vel sies å være en absolutt fordel å få posten litt tidligere. Blant annet kan en da få hentet pakkene samme kvelden om en får følgebrevet ut før kontoret stenger, og i dag sendes det jo så mye mat som ikke har godt av å ligge. Da ordningen skulde tre i kraft, ble velforeningen spurt om hva de anså for den beste ordning og hele Aker sluttet opp om 3-posten, unntagen Nordstrand Vel. Det ble hevdet at forretningsbrev som ble sendt om formiddagen da ikke rakk å komme fram samme dagen. Men stort sett tror jeg folk er godt fornøyd med ordningen som den no er. Og hvordan er du fornøyd da, med yrket og stedet og publikum? – Folk er veldig hyggelige, jobben er bra og det er fint å være på Nordstrand . Jeg har vært her i 6 år, men gikk en del i byen før den tiden.-

Riktig adresse

Klager folk mye da? Det hender vel, men ærlig talt så er det oftest ikke vår skyld. Postverket gjør hva de kan og det har hendt at vi har brev fra for eksempel Lillehammer som ble levert om ettermiddagen der oppe, stemplet på toget og delt ut her med ettermiddagsposten samme dagen. Men folk må jo sette riktig adresse, for når brevet skal til Nordstrandshøgda og det går til Nordstrand, blir det selvsagt forsinkelser. Men det er ikke vår skyld. En kar her borte i vegen som er på A.T. (Det betyr at han av myndighetene var utkalt til arbeidstjeneste) no, han sender brev heim som er adressert til Nordstrand. Folk burde vite hvor de bor.- Jo, vi er enige i det, og postbud Olsen var ikke snauere en gang enn at han ringte på og sa til fruen at når sønnen hennes kom heim, måtte hun møte ham på stasjonen og leie ham heim, for no hadde han glemt hvor han bodde. Det stod feil gatenummer på brevet. Folk maser en del, no, sier Olsen,men det får være dem tilgitt. Det er mange som venter.- Og så setter han beina på pedalen igjen og legger i veg til neste postkasse med et eller annet brev eller en avis. Det går rutinemessig og sykkelen finner liksom selv vegen frem til kassen.

Jeg kan ikke tenke meg at det postnesenet som Olsen jobbet i, ville droppe service på 30 eldresentre og sykehjem. Velstand gir seg de merkelige utslag!

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.1: Aktuell historie. 2008. 161 s Utg. Nordstrands blad. ISBN 978-82-303-1118-9. S. 136: Norge var rikt den gang Norge var fattig.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 187 den 10.01.2003. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.