Kjeldearkiv:Norsk lokalhistorisk wiki - fælles formidling på nettet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

«Norsk lokalhistorisk wiki - fælles formidling på nettet» av
Marianne Wiigs presentasjon av lokalhistoriewiki.no på Lokalhistorisk Netværks ABM-konference 23. oktober 2008.

Drømmen om en wiki

Jeg tror at NLI egentlig alltid har drømt om en wiki! Eller i hvert fall lenge. Og lenge før noen av oss faktisk visste hva det var for noe. For det er noe med wikier som passer lokalhistorien som hånd i hanske. Kanskje passer de også NLI spesielt godt. Vi er en liten institusjon, og ambisjonene har nok ikke alltid stemt helt overens med antall stillinger og samlet kompetanse. Dette ble særlig tydelig da internett kom på banen for fullt. Vi manglet teknisk kompetanse og ressurser å sette av til nye arbeidsoppgaver. Så for å få til noe ordentlig på nett, noe virkelig nyttig for sluttbrukerne, måtte vi samarbeide med andre.

Samarbeidets velsignelser – og utfordringer

Og for i første omgang å gjøre historien kort, har vi nå tatt denne samarbeidstanken helt ut! I wikien blir både delene og helheten skapt av brukerne i fellesskap. I god gammeldags dugnadsånd. «Spør ikke hva wikien kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for wikien» er mottoet. Og for med en gang å klikke meg inn til selve hjertet av wikien: Kommunikasjonen om hva som skal gjøres og hvordan, foregår nemlig stort sett i wikiens ulike diskusjonsfora. I tillegg til hovedforumet, har alle artikler også en diskusjonsdel og hver bruker sin egen diskusjonsside. Resultatene av det man diskuterer seg frem til, kommer gjerne inn i wikien stykkevis og delt, alt etter hva de enkelte brukerne har tid til og kompetanse på. En slik arbeids- og kommunikasjonsform er selvsagt veldig uvant for en statsinstitusjon, som helst vil utrede og planlegge i detalj før noe, etter en god stund, legges ut på anbud eller det søkes om prosjektmidler. Men vi begynner nå å venne oss til denne formen, og underveis i prosessen har vi lært utrolig mye.

Wikien har selvsagt et lokalhistorisk fokus, og på hovedsiden får vi noen smakebiter på hva slags type stoff vi kan finne på wikien. Vi har en fast spalte for bilder som skiftes ut hver uke, og vi har en spalte for aktuelle saker. Smakebitene på artikler velges ut automatisk på grunnlag av en kvalitetsmerking og skiftes ut daglig.

Historien om en wiki

Wikipedia

Wikien er utviklet i samarbeid mellom NLI og noen av de mest aktive administratorene på Wikipedia. Det kan kanskje virke pussig at Wikipedia-folk jobber for et ”konkurrerende” prosjekt. Men for det første skal ikke lokalhistoriewikien konkurrere med Wikipedia. Og for det andre hadde noen av de vi engasjerte allerede et par år syslet med tanken om å lage en historiewiki som kunne utfylle Wikipedia. Som administratorer der, var de stadig nødt til å slette stoff som ble for lokalt og/eller for forskningsorientert for et nasjonalt leksikon som Wikipedia. Dette var til dels gode artikler som de så at kunne legge grunnlaget for en egen wiki. Men dette visste ikke NLI noe om før i fjor vår. Så samarbeidet med Wikipedia-folkene har bare vart litt over et år.

lokalhistorie.no

På NLI hadde tanken på en wiki ligget og modnet langsomt og på flere plan. lokalhistorie.no, som så dagens lys i 2003, var opprinnelig tenkt som en samarbeidsplattform og møteplass for institusjoner og organisasjoner som arbeidet med lokalhistorie. Den gangen strandet nok dette både på innstillingen til samarbeid rundt omkring og på at teknologien ikke var moden. Så lokalhistorie.no endte opp som NLIs, og bare NLIs, nettsted. Men et wikifrø var sådd.

Lokalhistorisk nettverk

Neste forsøk på samarbeid på nett, var Lokalhistorisk nettverk som ble etablert i desember 2006. Hittil har nettverket i praksis vært mindre interaktivt enn vi hadde håpet, men det var likevel et av våre enveis nyhetsbrev som konkret utløste samarbeidet med Wikipedia-miljøet. Og uten dette samarbeidet hadde vi definitivt ikke hatt noen wiki å presentere for dere i dag. Dessuten er jo wikien nettopp blitt den samarbeidsplattformen vi ønsket og som kan brukes både av nettverket og andre.

Leksika på nett

En viktig del av modningsprosessen på veien mot en wiki, var også NLIs ønske om å legge ut denne boken, Norsk historisk leksikon, på nett. Her har NLI i alle utgavene hatt ansvaret for det faglige innholdet, mens Cappelen akademisk forlag har hånd om rettighetene. Vi ønsket å utvide leksikonet tematisk og kronologisk, og igjen var samarbeid med andre en nødvendig forutsetning. Samtidig så vi at det flere steder i landet dukket opp lokalhistoriske leksika på nett, noe vi gjennom vår veiledningstjeneste også aktivt har oppmuntret til. Og det slo oss at det måtte være mulig å samle denne typen prosjekter under en nasjonal paraply.

Wikiens oppbygning

Wikipediamiljøets kompetanse og engasjement

I Wikipedia-miljøet fant vi en engasjert og handlingsdyktig dugnadsgjeng som var akkurat det vi trengte for å få skapt en arena for lokalhistorie. De fikk opp en demo på rekordtid, og NLIs utfordring ble vel egentlig å følge med i svingene. For denne gjengen visste godt hva en wiki var, hvordan den fungerte og hvordan den kunne bygges opp, mens vår kjennskap til Wikipedia og andre wikier var overfladisk og til dels fordomsfull. Ingen av oss hadde noen gang bidratt som brukere på en wiki.

Navnerom

For i det hele tatt å kunne bidra i oppbyggingen av wikien, var vi nødt til å lære oss hvilke tekniske byggesteiner en wiki består av. Et grunnleggende begrep som vi slet lenge med å forstå, var ”navnerom” (”namespace” på engelsk). Om dere støter på dette, kan det kanskje hjelpe å tenke på en wiki som et stort hus med mange rom (navnerom). Og hvert enkelt rom har enten åpne eller låste dører og ulike typer ”møbler” alt etter om man befinner seg på kjøkkenet, soverommet eller badet.

Allmenningen

Hovedrommet i wikien har vi kalt Allmenningen. Vi kunne kanskje like gjerne kalt det for dagligstua eller allrommet. Her er det ulåste dører og ”møbler” av alle slag. Alle brukere har tilgang, og vi forutsetter at artiklene som skrives her legges inn under såkalt fri lisens, slik at de kan gjenbrukes og modifiseres i andre sammenhenger, så fremt kilde og lisens oppgis. Artiklene er dels organisert etter geografi, dels etter tema.

Norsk historisk leksikon

I sterk motsetning til Allmenningen, har vi Leksikonrommet, som er helt låst for vanlige brukere. Det er kun administratorene, som har nøkkel hit, og rommet er vel nærmest som et bankhvelv å regne. Både tekster og illustrasjoner er, i likhet med den trykte boken, beskyttet av opphavsrett og kan ikke gjenbrukes uten etter avtale med Cappelen akademisk forlag. Men vi har fått lov til å tilpasse artiklene til wikiformatet, med lenker osv. Korrigeringer kan dessuten legges på den enkelte artikkels diskusjonsside. Forlaget tillater oss ikke å legge inn nye artikler i det låste leksikonrommet. Men supplerende artikler kan legges i Allmenningen.

Kjeldearkiv

Så har vi Kjeldearkivet. Kilder i fulltekst var ikke noe vi opprinnelig tenkte at wikien skulle omfatte. Vi har i Norge flere institusjoner som legger ut kilder på nett, og vi ønsker ikke å ”konkurrere” med disse. Men vi tar inn kildemateriale som faller utenfor i andre digitaliseringsprosjekter. Dessuten har vi fått inn noen kilder som er produsert spesielt for wikien, slik som intervjuer og annet minnemateriale. Rommet er åpent for alle som vil legge inn artikler, men hver enkelt artikkel blir låst etter at den er lagt inn, slik at kilden ikke kan kludres til av andre. En viss form for interaktivitet er likevel mulig også i dette rommet, gjennom at kommentarer kan legges inn på diskusjonssidene.

Galleri

Så var det Galleriet. Bilder lastes opp til et eget rom og stilles ut i et galleri. Her finner vi både gamle fotografier, som det ikke lenger er knyttet noen opphavsrett til, og nye bilder produsert spesielt for wikien. Det er veldig inspirerende å ha tilgang til bilder når man jobber med artikler, og for nye brukere kan det føles som ren magi når artikkelen deres plutselig er blitt illustrert av en annen bruker.

Metode

Som et ledd i kvalitetssikringen av wikien, har vi også begynt å innrede et metoderom. Det inneholder foreløpig noen grunnleggende artikler om historisk metode, kildekritikk, lokalhistoriske sjangre osv. Her ønsker vi imidlertid også stoff om tilgrensende fagområder som er relevant for lokalhistorie. Både rommet og artiklene er foreløpig åpne for alle, men en låsing av enkelte artikler kan bli aktuelt.

Bibliografi

Vi har også helt nylig bygd på wikien med et rom for bibliografi. Det syns foreløpig ikke i menyene, siden rommet er ganske umøblert. Det fins faktisk bare en artiklel der! Disse referansene er sakset fra en av NLIs databaser (som er søkbar fra lokalhistorie.no), og resten av postene i basen er tenkt eksportert eller hentet inn til wikien. Her ville det vært en fordel om brukere kunne legge inn lenker til fulltekstversjoner, indekser osv. som ofte ikke fanges opp av de nasjonale bibliografiene.

Nettstedets administrasjon

Nå lurer dere kanskje på om det er mulig å holde styr på alle disse sidene. For selv om NLI er teknisk tilrettelegger av og har det overordnede ansvaret for lokalhistoriewikien, skrives artiklene i hovedsak av frivillige bidragsytere. Og alle som bidrar, er selv ansvarlige for at det de skriver og laster opp er i tråd med wikiens retningslinjer og med gjeldende lovgivning. Men nettstedet har en administrasjon som følger med på bidragene som kommer inn, og noen av administratorene, wikiens ”vaktmestre”, er lønnet av NLI, for å sikre kontinuitet i overvåkningen. Den foregår for eksempel gjennom siden: ”Siste endringer”. Her vil bidrag som ikke er kontrollert være markert med røde utropstegn. Spesielt nøye følger vi med på at opphavsretten og personvernet blir respektert, og nederst på alle sidene er det lenker til artikler om dette. Bidrag som ikke følger lover og retningslinjer, vil enten bli slettet direkte av administratorene eller etter at NLI er blitt koblet inn. Administratorene skal også sørge for ro og orden på wikien. Og om en bruker ikke klarer å tilpasse seg eller over lengre tid leverer bidrag som ikke holder mål, vil han eller hun kunne bli utestengt.

Det er veldig viktig å ha en velfungerende administrasjon på plass før en wiki av denne typen går på lufta. Vi har i dag litt over 4000 innholdsartikler, og omtrent 160 registrerte brukere. Av disse har litt under halvparten faktisk levert bidrag i wikien. Til sammenligning har bokmåls- og nynorsk-Wikipedia til sammen over 230 000 artikler (dansk Wikipedia hadde litt færre så jeg) og nærmere 100 000 brukere, hvorav omtrent 2500 er aktive. Det er et lite stykke igjen dit, men selv med vårt foreløpig beskjedne antall brukere og artikler, er det mer enn nok å henge fingrene i både for administratorene og NLI. Selv om wikier er arenaer for samarbeid, tiltrekker de seg ikke nødvendigvis bare samarbeidsvillige typer, og det som skjer i wikien har lett for å sette dagsorden. Det er derfor viktig å ha på plass et apparat for å takle slikt.

NLIs faglige ansvar

Vi har vært veldig heldige med våre mest aktive administratorer. De fleste av dem har lang fartstid fra Wikipedia, og de har nok historiefaglig kompetanse til å fungere som en førstelinjetjeneste også på dette området. De fanger opp brukere som for eksempel er slumsete i sin omgang med kilder eller som ikke vinkler stoffet lokalhistorisk. Og så spiller de ballen over til wikiens historiefaglige, eller rettere sagt lokalhistoriefaglige, veiledere. Vi har foreløpig ikke nok veiledere, men vi jobber med saken og ønsker oss minst én veileder pr fylke. Veilederne jobber på frivillig basis og må godkjennes av NLI.

Brukerne

For å gjøre jobben litt lettere for wikiens administrasjon, opererer vi med ulike kategorier av bidragsytere. For å opprette og redigere artikler, samt laste opp filer, må du ha registrert deg som bruker og være innlogget. Etter noe fartstid vil brukere som viser at de behersker arbeidet i wikien, både faglig og teknisk, få rettigheter som skribenter, og bidragene deres krever ikke lenger godkjenning av administrasjonen.

Vi har flere ulike typer brukere i wikien i dag. Jeg har allerede nevnt Wikipedia-folkene. Mange av disse er veldig engasjert i lokalhistorie, uten at de noen gang har vært ”institusjonalisert” verken yrkesmessig eller i historielagsbevegelsen. På den andre siden har vi de tradisjonelle lokalhistorikerne, både profesjonelle og amatører, i utradisjonelle omgivelser. Og nettopp denne blandingen ser vi allerede gode eksempler på at er fruktbar. Det har oppstått egne møteplasser i wikien for folk med felles interesser, men gjerne svært ulike bakgrunner. Slike nye fellesskap ser ut til å være fruktbare. Her kan den lokale identiteten komme til å styrkes og utfordres. I wikien kan ingen forvente å være uimotsagte avsendere av informasjon. Tvert imot diskuteres budskapet, og når flere stemmer kommer til orde, vil lokalsamfunnene og historiene om dem etter hvert kunne fremstå som mer mangfoldige enn de kanskje har gjort hittil.