Kjeldearkiv:Sjursøya - fra sommerparadis til storbyproblem

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 22. jun. 2016 kl. 10:44 av Christian Pedersen (samtale | bidrag) (Ny side: == Sjursøya - fra sommerparadis til storbyproblem == ''Landsted på Sjursøya kan vi i dag vanskelig forestille oss, men av nedenstående tekst som i 1963 var å lese i Bymuseet...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Sjursøya - fra sommerparadis til storbyproblem

Landsted på Sjursøya kan vi i dag vanskelig forestille oss, men av nedenstående tekst som i 1963 var å lese i Oslo Bymuseums publikasjon ”Christiania og Omegn”, forstår vi at dagens område for ståltanker og lagerskur en gang virkelig har vært et sommerparadis.

I mellomalderen hørte øya til Mariakirken, men siden forteller ikke historien noe om den før omkring 1800 da kommandanten på Akershus, generalmajor Benoni Aubert, bygde seg landsted der. Bortsett fra de fastboende fiskerne, kom det så ingen andre dit før i 1860-årene, men da med ett ble Sjursøya invadert av så mange byfolk at ti år senere var det ikke en ledig tomt tilbake. Om lag femten familier greide å presse seg sammen på det lille området, men like fullt hadde de det fritt og usjenert eftersom bergknatter og fjellknauser skjermet hver enkelt eiendom. At Sjursøya ble fullsatt så tidlig, skyldtes utvilsomt at den lå velsignet nær byen for alle familiefedrene som måtte inn og skjøtte sin daglige dont. Gamle ”Ceres” greide transporten. Den pløyde Bundefjorden hver sommer fra 1870- årene helt til 1928. Og ellers hadde øya nok av sommerlige herligheter å by på. Bademulighetene var storartede, med friskt, salt krystallklart vann!

Jord og vann kom sjøveien

Eierne stelte prisverdig pent med landstedene sine, og da de som regel oppholdt seg derute helt fra begynnelsen av mai, var det rik anledning for hver eneste familie til å anlegge have. Imidlertid var jorden skrinn for det meste, men det bøtet man på ved å kjøpe matjord inne i Gamlebyen og frakte den ut på store prammer. Men så gjaldt det å få vannet havene, og da sto man overfor det vanskelige spørsmålet om ferskvann. Der det var mulig, hadde man riktignok gravd brønner, men de forslo ikke stort og tørket som oftest ut i varme sommere. Så var det å få tankbåt ut fra byen.

Gjester til oksestek

Ellers måtte landliggerne gjerne være forberedt også på andre, riktignok hyggeligere overraskelser. Hvis Sjursøya lå hendig til for strevsomme familiefedre, var det like lett for deres venner å ta turen dit om søndagene. Da ble øya overbefolket i noen livlige timer, og alle husmødrene sikret seg derfor svære oksesteker i god tid. De kunne jo aldri vite på forhånd hvor mange det ble til bords søndagsmiddag.

Fra småkupert idyll til flat pannekake

Men også sommerparadiset Sjursøya fikk en ende. Den korte avstanden fra byen gjorde øya til objekt for kommunal interesse efter hvert som skipstrafikken på hovedstaden økte, og da man i 1915 innbød til internasjonal konkurranse om plan for utbygging av byens havn, var forutsetningen den at også Sjursøya skulle tas med i prosjektet. 5 år senere vedtok bystyret å kjøpe øya, og året efter ble samtlige sommersteder innløst for i alt noe over halvannen million kroner. Samme høst satte kommunen i gang svære sprengningsarbeider, og i dag ligger da den tidligere småkuperte idyllen som en flat pannekake, tett oppfylt av prosaiske ståltanker og lagerskur. Så langt artikkelen i ” ”Christiania og Omegn”.

Oslo sluker Sjursøya og Kneppeskjær

Da Sjursøya og Kneppeskjær skulle innlemmes i Oslo, satte Akers Herredsstyre sine betingelser. I Herredstyrets beslutning heter det: Innlemmelsen i Oslo skal ikke i noen henseende berøve beboerne i Nordstrand sogn noe erstatningsgrunnlag som de har i dag. Ved Sjursøens eventuelle utnyttelse til industrielt formål eller til havneanlegg, skal der tas tilbørlig hensyn til villastrøkene i Nordstrand sogn i den utstrekning dette er forenelig med en rasjonell anvendelse av arealene til de foran nevnte formål. I Nordstrands Avis står det: De ovennevnte betingelser er godkjent av Oslo, og vi vil håpe at de betingelser som her er satt for å sikre villastrøket, vil vise seg effektive. Når det heter at innlemmelsen i Oslo ikke i noen henseende skal berøve noe erstatningsgrunnlag som de har i dag, er jo dette temmelig vidtgående. Efter saksbehandlingens forutsetning at villaeierne skal ha de samme rettigheter som om villastrøksbestemmelsene fremdeles påhvilte Sjursøya. Disse er som bekjent temmelig vidtgående, og heri vil ligge sterk opfordring for Oslo til å utnytte øya på en sådan måte at man ikke kommer i konflikt med villastrøket. Ellers kan byen komme op i svære erstatningsansvar. En må si at Akers herredsstyre har gjort hva det kunde for å vareta distriktets interesser i den konflikt som nødvendigvis må opstå når storbyen eter sig utover med sine havneanlegg i et villastrøk. Jeg må ha med et avsnitt fra Nordstrands Avis, januar 1938: Overskriften er bl.a.: Fra Oslo havnestyres siste møte. Et forslag om å leie bort en ca. 9 mål stor tomt til kullager vestenfor oljetankanlegget og Ford-anlegget, blev vedtatt av havnestyret, men er ikke endelig avgjort, da Akers representant, advokat E. Torkildsen, innanket saken for departementet fordi han fant at kulltomten vilde skade villastrøket og at kulltrafikken dessuten naturlig hørte hjemme på nordsiden av øya.

Andre storbyen legger containerhavnen der den ikke sjenerer. Oslo går brutalt frem og legger containerhavnen i et sentrumsnært villastrøk med trafikk og støy. Sjursøyas idyll er ødelagt for alltid, Bekkelagskollen er skutt vekk, Grønlia har Statens Veivesen tatt og nå står Kongshavn for tur. Vi må vel bare håpe at Oslo snart tar til fornuft. Betyr det noe at Oslo by i sin tid lovet at området ikke skulle brukes slik at en kom i konflikt med villastrøket?



Kilder

  • Pedersen, Gunnar: B.6: Aktuell historie VI : Nordstrand og Østensjø - før og nå. 2013. 204 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-076-2. S. 24: Sjursøya - fra sommerparadis til storbyproblem.



Lavendel.JPG Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 247 den 15.11.2011. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.

Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.