Kjeldearkiv:Sluttdokument – 10. Freds- og Miljødager i Murmansk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Vi, deltakere fra Norge, Sverige, Finland og Sovjetunionen som har vært samlet i Murmansk til det 10. tradisjonelle Nordkalottmøtet, med tema: Fred og Bedre Miljø, henstiller til alle organisasjonene i samfunnet om å forene kreftene for å realisere møtets intensjoner. Vi oppfordrer våre regjeringer om å lytte til folkets stemme.

De positive forandringene i Europa, og i hele verden, gjør at vi med overbevisning kan påpeke viktigheten av et effektivt samarbeid mellom Nord-Europas folk og stater på forskjellige menneskelige virkefelt. Dette startet for noen år siden etter initiativ fra lederne i våre land. Særlig viktig er samarbeidet om sikkerhet og miljø.

Deltakerne på Freds- og Miljødagene konstaterer med tilfredshet den positive innflytelse av supermaktenes avtale av 1987 om nedbygging av landbaserte kort- og mellomdistanseraketter med kjernevåpen i Europa. Dette har imidlertid forflyttet tyngdepunktet for den militære aktiviteten til de nordlige havområdene. I denne første etappen er det derfor meget viktig å styrke grunnlaget for tillit og sikkerhet i disse områdene. Det endelige målet er å fjerne alle kjernevåpnene fra våre nærliggende territorier. President Gorbatsjovs forslag om å opprette en kjernevåpenfri sone i Nord-Europa er ikke blitt gjennomført. Situasjonen krever derfor praktiske tiltak på alle nivåer. Det må tas nye initiativ for å få opprettet en kjernevåpenfri sone i Nord-Europa. Det er og nødvendig å gjøre alt som er mulig for å redusere de konvensjonelle våpen i området. Dette vil frigjøre ressurser som da kan brukes for å øke våre folks velferd.

Deltakerne på Freds. og Miljødagene henvender seg til Regjeringene i alle land på Nordkalotten med en oppfordring om å løse problemer som oppstår gjennom internasjonalt samarbeid og ved fredelige midler, med grunnlag i gjensidig forståelse og folkenes rett til selvbestemmelse.

Deltakerne på Freds- og Miljødagene konstaterer at verden befinner seg på randen av økologisk katastrofe og at det derved skapes en trussel mot utvikling og menneskelig liv ettersom forurensningene ikke kjenner landegrenser. Naturen i Nordområdene er svært sårbar. Den intensive utnytting av ressursene skaper tvil om mulighetene for fortsatt menneskelig eksistens på Nordkalotten. Vi som lever på terskelen til et nytt årtusen bærer ansvaret for kommende generasjoners skjebne. Derfor erklærer vi vil forsvare den enestående naturen på Nordkalotten, og å prøve å oppnå positive resultat hos de ulike lands folk. Det skal være vårt bidrag til miljøbeskyttelse i Europa og i hele verden.

Vi er altså dypt bekymret over den økologiske situasjonen i dag. Vi støtter folkebevegelsen «Novaja Zemlja – Nevada» og vil støtte dem i arbeidet med å oppnå en snarlig og fullstendig stans i atomsprengningene på Novaja Zemlja, og i den nærmeste tid er forbud mot prøver med alle slags masseødeleggelsesvåpen i hele verden.

Vi krever en umiddelbar reduksjon av skadelige industriutslipp på Kolahalvøya, særlig for sure elementer og tungmetaller. Det må så snart som mulig gjøres vedtak om reduksjon av disse utslipp. For å oppnå reduksjoner er det nødvendig å benytte moderne og best mulig teknikk, og de nordiske land må gi økonomisk støtte til et slikt prosjekt.

Vi vil uttrykke håp om at de 10. Freds- og Miljødager blir en viktig etappe i kampen for å bevare naturen og holde den ren. Både Regjeringer, eksperter, forskere, forretningsfolk, fagforeninger og representanter for ulike organisasjoner / interessegrupper må ha sin oppmerksomhet rettet mot dette problemet.

Barentshavet har vært og vil i framtiden bli livsviktig for liv og bosetting i Nordkalottens kystområder. Konferansen krever derfor at ressursene i Barentshavet blir forvaltet og utnyttet på en vitenskapelig forsvarlig måte, slik at Barentshavet også i fremtiden forblir en del av livsgrunnlaget på Nordkalotten. Ved utnytting av ressursene må det tas slike økologiske hensyn at man får størst mulig utbytte på lang sikt. Fisket må foregå utenfor fiskens oppvekstområder. De store havpattedyr må beskattes på en økologisk balansert og økonomisk varsom måte.

Alle krefter på Nordkalotten må gjøre sitt beste for å fremme samarbeidet i forbindelse med FNs konferanse for miljø og utvikling i 1992. For dette trenger vi felles anstrengelser og samarbeid innenfor økonomi og naturvern.

På Nordkalotten må det opprettes en felles gruppe av forskere og vitenskapsmenn for å koordinere forskningen som angår regionen og rapporterer forandringer som gjelder miljø og sikkerhet. Vi vi særlig understreke at for å løse disse problemene kreves teknisk vitenskapelig samarbeid med grunnlag i moderne teknologi.

Vi må opprette et åpent informasjonssystem på fylkesplan mellom fylkene Norrbotn, Nord-Finland, Murmansk og fylkene i Nord-Norge, for å informere om kjernekraft og miljøsikkerhetsspørsmål knyttet til kjernekraft.

Deltakerne på Freds- og miljødagene konstaterer at møtene og diskusjonene har vært konstruktive. Samarbeid mellom enkeltpersoner, frivillige organisasjoner, fagforeninger og økonomisk samarbeid er hen helt nødvendig basis for å bedre levekårene, styrke freden og sikkerheten på Nordkalotten.

Vi konstaterer med glede at Freds- og Miljødagene på Nordkalotten møter forståelse og støtte i våre lands befolkning, og ser forventningsfullt fram til nye positive resultater på de neste Freds- og Miljødager i Norge i 1993.

Styrking av vennskapelige forbindelser, forretningssamarbeid og kulturutveksling er det beste middel til forståelse mellom våre folk. Sammen skal vi gjøre Nordkalotten til fredelig og vennskapelig sone i økologisk balanse.

Kilde

Den Norske Kalottkomite: Veger til fred: Kalottbevegelsens historie 1964 - 2005, Tromsø 2005