Kjeldearkiv:Smaalensbanen fyller 125 år

Smaalensbanen har 125-års jubileum i år

Alle media, aviser, tv og radio har vært opptatt av at jernbanen er 150 år. ”Jernbanen vår” –Østfoldbanen - har også jubileum i år, den er 125 år. Artikkelen i Nordstrand Østre Aker Blad hadde overskriften: ”Billig å reise lokalt med Smaalensbanen”.

Mens prisforhøyelser på jernbanen nå ser ut til å bli noe man blir nødt til å venne seg til minst en gang i året, skal vi for kuriositetens skyld ta en titt tilbake på hva prisene en gang var. Vi går tilbake til 1887, den gang man på lokaltogene mellom Oslo og Ljan hadde to klasser, annen og tredje. På tredje klasse kunne man bare løse enkeltbillett, mens man på annen kunne løse sesong både for en og tre måneder. Mens enkeltbillettene mellom Oslo og Bekkelaget kostet 20 øre, måtte man ut med 24 øre til Nordstrand og Ljan. Månedbilletten var kr. 10 til alle tre stasjoner, og kr. 25 for tre måneder. I 1937 var enkeltbillettene på tredje klasse steget til 30 øre til Bekkelaget, 40 øre til Nordstrand og 45 øre til Ljan. Månedsbilletten på tredje klasse var kr. 10,50 til Bekkelaget, og kr. 14,10 til Nordstrand og Ljan.

Da Smaalensbanen (Østfoldbanen) ble åpnet 2. januar 1879 gikk det bare to tog hver vei for å avvikle passasjertrafikken. Dette var naturligvis ikke tilfredsstillende for innflytterne som i begynnelsen av 1880-årene tok til å bosette seg på Bekkelaget, Nordstrand og Ljan, og da særlig ikke for Ljans vedkommende som hadde lengst vei fra byen. På initiativ fra Ljans-beboere kom derfor lokaltogene i gang fra 13. mai 1883. Kjøretiden den gang var 18 minutter, i dag er den det halve. Bekkelaget og Ljan hadde stasjoner, Nordstrand var stoppested. Til gjengjeld hadde Nordstrand kvinnelig stasjonsmester.

Trafikken økte så sterkt at det i 1908 ble fremmet forslag om dobbeltspor, - bredsporet har banen alltid vært – og året efter bevilget NSB kr. 2000 til utredning av spørsmålet. I 1912 efterlyste Ljans Vel fortgang i saken, og i 1916 besluttet Stortinget at dobbeltsporet skulle bygges. Dette ble innviet 1. juni 1924 mellom Bekkelaget og Ljan, mens strekningen Bekkelaget-Oslo først ble åpnet 15. mai 1929. I 1925 var det slutt på å bruke den gamle jernbanebroen over Liadalen på Ljan. Det nye sporet til Hauketo ble da tatt i bruk, først som enkeltspor. Men i 1936 ble dobbeltsporet forlenget frem til Kolbotn og siden til Ski. Elektrisk drift etablert i 1937.

8. mars 1915 reiste Oppsal Vel spørsmålet om å etablere en jernbane fra Bryn til Ljan. Herredstyret i Aker bevilget 24. mai 1917 kr. 2000 for å få prosjektet belyst. Betingelsen var at linjen skulle føres frem gjennom Klemetsrud krets til Ljabro. NSB meddelte senere at linjen av tekniske grunner ikke kunne legges om Klemetsrud, men måtte føres forbi Bråten, Engerbråten og Tangen frem til Hauketo. Formannskapet gikk 29. januar 1919 med på dette prosjekt, men efter NSBs videre undersøkelse av saken frem til 1921 ble det stille om dette prosjektet. Jernbanebroen over Liadalen var i sin tid et imponerende byggverk og var en del av linjen mellom Ljan og Holm. De lokalreisende er jo fremdeles langt fra tilfreds med NSB. Det er nærliggende å spørre seg om velforeningene nå også er pådrivere for å få ønsket service.

Kilder

• Pedersen, Gunnar: B.1: Aktuell historie. 2008. 161 s Utg. Nordstrands blad. ISBN 978-82-303-1118-9. S. 34: Smaalensbanen fyller 125 år.

Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Den ble opprinnelig publisert som NB 287 den 10.09.2004. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.