Kjeldearkiv:Ukens humor-Og alt det mjøle vart op i graut for han Torstein: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(rettet noen små skrivefeil)
Linje 37: Linje 37:
lagt stadium i vår teknikk. Det-<br />
lagt stadium i vår teknikk. Det-<br />
te er imidlertid ikke tilfelle. <br />
te er imidlertid ikke tilfelle. <br />
:Iallfall mente ferdafodk som <br />
:Iallfall mente ferdafolk som <br />
for efter veien fra Dalbygda til <br />
for efter veien fra Dalbygda til <br />
Markabygda noen dagen efter <br />
Markabygda noen dagen efter <br />
Linje 47: Linje 47:
ket» ropte kallan i forståelig <br />
ket» ropte kallan i forståelig <br />
begeistring over å være kvitt <br />
begeistring over å være kvitt <br />
den plagsomme belrg- og dalbane <br />
den plagsomme berg- og dalbane <br />
i en overskuelig fremtid, og de <br />
i en overskuelig fremtid, og de <br />
som var historisk orientert håpet<br />
som var historisk orientert håpet<br />
Linje 59: Linje 59:
velstand. <br />
velstand. <br />
:Forklaringen er imidlertid en <br />
:Forklaringen er imidlertid en <br />
ganske annen. En bileier skude <br />
ganske annen. En bileier skulde <br />
frakte en halvsekk mel til en <br />
frakte en halvsekk mel til en <br />
markabygg. Imidlertid la han <br />
markabygg. Imidlertid la han <br />

Sideversjonen fra 25. jul. 2012 kl. 13:25


Dette er en artikkel fra avisen Leksværingen.

Utgivelse: Leksværingen Nr 26 1938
Plassering: Side 3
Forfatter:

Artikkelen Bilde

UKENS HUMOR
Og alt det mjøle vart op i graut
for han Torstein

Det fortelles at da Aleksander

den store utarbeidet regulerings-
planen for byen Aleksandria,
stakk han gatene i mel, og da
han var ferdig, kom fuglene fra
alle verdens fire hjørner og åt
sig mette. Med den utvikling
som har vært tilfelle også for
tegnemateriellets vedkommende
fra Aleksanders tid og til våre
dager, skulde man tro at mel
som tegnepapir var et tilbake-
lagt stadium i vår teknikk. Det-
te er imidlertid ikke tilfelle.

Iallfall mente ferdafolk som

for efter veien fra Dalbygda til
Markabygda noen dagen efter
at fylkets veinevnd hadde vært
på befaring at melets tid som
tegnepapir var forbi. De fikk
nemlig se en kvit melstripe over
hele skogen. «Nu er veien stuk-
ket» ropte kallan i forståelig
begeistring over å være kvitt
den plagsomme berg- og dalbane
i en overskuelig fremtid, og de
som var historisk orientert håpet

at varslet fra Aleksandrias
grunnleggelse skulde gjenta sig
slik at spurvene som satt og
delikaterte sig med den opstuk-
ne veilinje var et bud om at an-
legget skulde gi fortjeneste og
velstand.

Forklaringen er imidlertid en

ganske annen. En bileier skulde
frakte en halvsekk mel til en
markabygg. Imidlertid la han
sekken på bagasjebæreren, men
da bilen kom ut på den humpe-
te bygdavei, gnog jernristen hul
på sekken og de 50 kg. svant
inn til de 7 kg. som var igjen
da bilen stanset utenfor døra.
De øvrige 43 kg. lå som lang
kvit hale over hele Leksviksko-
gen.

Skuffelsen var selvsagt stor

blandt de veifarende når de fikk
høre at de enda må vente en
stund på stikkingen. Vi har også
grunn til å tro at heller ikke
mannen som åtte melet, var for-
nøidd.

Scannet fra avisen