UKENS HUMOR Og alt det mjøle vart op i graut for han Torstein
Det fortelles at da Aleksander
den store utarbeidet regulerings-
planen for byen Aleksandria,
stakk han gatene i mel, og da
han var ferdig, kom fuglene fra
alle verdens fire hjørner og åt
sig mette. Med den utvikling
som har vært tilfelle også for
tegnemateriellets vedkommende
fra Aleksanders tid og til våre
dager, skulde man tro at mel
som tegnepapir var et tilbake-
lagt stadium i vår teknikk. Det-
te er imidlertid ikke tilfelle.
Iallfall mente ferdafodk som
for efter veien fra Dalbygda til
Markabygda noen dagen efter
at fylkets veinevnd hadde vært
på befaring at melets tid som
tegnepapir var forbi. De fikk
nemlig se en kvit melstripe over
hele skogen. «Nu er veien stuk-
ket» ropte kallan i forståelig
begeistring over å være kvitt
den plagsomme belrg- og dalbane
i en overskuelig fremtid, og de
som var historisk orientert håpet
at varslet fra Aleksandrias
grunnleggelse skulde gjenta sig
slik at spurvene som satt og
delikaterte sig med den opstuk-
ne veilinje var et bud om at an-
legget skulde gi fortjeneste og
velstand.
Forklaringen er imidlertid en
ganske annen. En bileier skude
frakte en halvsekk mel til en
markabygg. Imidlertid la han
sekken på bagasjebæreren, men
da bilen kom ut på den humpe-
te bygdavei, gnog jernristen hul
på sekken og de 50 kg. svant
inn til de 7 kg. som var igjen
da bilen stanset utenfor døra.
De øvrige 43 kg. lå som lang
kvit hale over hele Leksviksko-
gen.
Skuffelsen var selvsagt stor
blandt de veifarende når de fikk
høre at de enda må vente en
stund på stikkingen. Vi har også
grunn til å tro at heller ikke
mannen som åtte melet, var for-
nøidd.
