Kjeldearkiv:Veier til Norge - "Bahi"
| "Bahi" fra Sri Lanka til Stovner | |
|---|---|
| Kjeldeinformasjon | |
| Tidsrom: | 2008 |
| Metode for nedtegning: | Intervju |
| Intervjua av: | Anne Finhammer, Groruddalen historielag |
| Beskrivelse: | Dette intervjuet er en del av prosjektet Mangfoldige minner som ble drevet i samarbeid mellom Norsk lokalhistorisk institutt, Norsk folkeminnelag og Landslaget for lokalhistorie i 2008. |
| Viktig: | Denne artikkelen kan kun endres av administratorer. Dersom endringer trengs, vennligst ta dette opp på artikkelens samtaleside eller med en administrator. |
Bahi bodde i Tyskland da han giftet seg med en tamil i Norge.
Jeg er en mann på 35 år og kommer fra Sri Lanka. Jeg kom til Norge for å inngå ekteskap. Jeg har bodd i Tyskland før jeg kom til Norge. Jeg reiste til Tyskland da jeg var 16 år. Det var veldig tøft fordi jeg var så ung, og jeg kom dit helt alene. Det var store problemer i Sri Lanka på denne tiden, så jeg håpet jeg var kommet til et trygt land hvor jeg kunne jobbe og tjene penger. Jeg skulle i tillegg til å forsørge meg selv, også forsørge mine foreldre på Sri Lanka. Jeg var redd og følte meg utrygg. Alt var nytt; land, språk og kultur. Også natur og klima var nytt. Det var veldig kaldt, og snø var helt ukjent. Jeg hadde aldri sett det før. Der jeg kommer fra er det bare sol og regn.
I mesteparten av den tiden jeg var i Tyskland, arbeidet jeg som kokk på en kinesisk restaurant. Etter hvert kom den alderen som det er vanlig å gifte seg og stifte familie. Min bror bor i Sveits. Han kjente en tamilsk familie som hadde en datter som bodde i Norge. Gjennom han traff jeg henne, og min bror arrangerte ekteskap mellom oss. Hun hadde bodd i Norge fra 1989, og det var naturlig for meg å flytte hit. Vi har i dag to gutter, en på 8 og en på 6 år.
Det har vært vanskelig å venne seg til maten, klimaet og menneskenes væremåte. Men litt etter litt så har det gått bra. Her i Norge liker jeg alt. Jeg synes alt er fint her. Jeg liker meg i Stovner bydel der jeg bor og har vært i 2 år nå. Det er veldig rolig, og befolkningen der er snill. Til å begynne med følte jeg meg fremmed og uvelkommen. Der jeg kommer fra er folk veldig gode venner fordi vi har samme språk og bakgrunn. Vi pleier å møtes ofte med folk som bor i samme by, men her kjenner du kanskje ikke naboen en gang. Men dette har nå endret seg. En av årsakene til det, er at jeg har lært meg språket og dermed er det lettere få kontakt med andre mennesker.