Kjell Sørensen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Kjell Sørensen (født 13. november 1943 i Larvik, død 20. januar 1997 i Bærum) var operasanger (lyrisk tenor), trompetist og librettist. Han vokste opp i Rosendalsgata 13 C på Langestrand.

Som trompetist og kornettist

Sørensen medvirket som trompetsolist i «Norge, mitt Norge» av Alfred Paulsen under Larvik Guttemusikkorps vårkonsert ved Grand Hotell på Storgata 15. april 1956. Under korpsets årsmøte på Festiviteten 26. april 1956, ble Sørensen tildelt treårsmedaljen. På juletrefesten til losje «Templars Hjem» i Godtemplarlokalet 4. juledag 1956 ble det trompetsolo av den – ifølge referenten P – lovende 13-åringen Kjell Sørensen.

Larvik Guttemusikkorps holdt en konsert i Folkeparken i Mandal ?? 1959. Signaturen ØyD i avisa Lindesnes skrev blant annet dette: «Kveldens største soloprestasjon sørget kornettisten Kjell Sørensen for, i konsertpolkaen «Jupiter» av Tobani. Hans vakre, kanskje noe for milde, tone, hans sikre løp og fraseringer var en ren fornøyelse å høre. Han imponerte meget!»

Sørensen spilte deretter i Larviks Ungdoms Musikkorps. Han ble bare 17 år gammel – på dispensasjon – opptatt i Forsvarets Distriktmusikkorps i Nord-Norge og var desidert den yngste der. Det andre året tok Sørensen militærmusikereksamen på trompet og fikk karakteren S.

Stagnasjon og fortvilelse

Han fortalte hva som deretter skjedde i et intervju med Per Nyhus i Østlands-Posten, som stod i avisas utgave av 19. november 1983: «Så skjedde noe merkelig. Jeg hadde veldige ambisjoner akkurat da og en voldsom apetitt på musikk. Men jeg følte at jeg ikke kom noe videre. Heller ikke at andre hadde noe å gi meg. Dette ble jeg så frustrert av, at jeg reiste hjem og bestemte meg for å glemme hele trompeten.» Det gjorde han også i det som han kaller fem lange bortkastede år. I ren fortvilelse tok Sørensen telegrafisteksamen og dro til sjøs. Han fortrengte trompeten fullstendig. Sørensen fortalte heller ingenting om sin musikalske fortid til hustruen, Britt, men den fikk hun vite om av andre.

Da Herman Sachnowitz kom til å spørre om hvordan det gikk med musikken, ble han sjokkert over å høre at Sørensen hadde gitt den opp. Dermed begynte ting å skje. Britt kjøpte Sachnowitz’ dyrebare trompet, som hadde reddet ham ut av gasskammeret, og sendte den til ektemannen med «ordre» om at han skulle begynne å spille igjen. Trompeten forsvant beklageligvis på en flyplass i utlandet, og det tok Sørensen som et nytt varsel om at han skulle holde seg unna musikk. Hjemme i Larvik ga man seg ikke. Sachnowitz tilbød ham sin trompet nummer to. Per telefon hjemme i Norrønaveien på Hovland jobbet Britt energisk bak kulissene for å skaffe ham plass ved én av de nyopprettede distriktshøyskolene i musikk.

Sørensen fikk en deltidsjobb i Divisjonsmusikken, da han kom til Kristiansand som musikkstudent i 1975.

Som sanger

Sørensen oppdaget trolig første gang at han hadde muligheter som sanger, da han i 1977 studerte ved musikkhøyskolen i Kristiansand. Sørensen hadde trompet som hovedfag, men gjorde seg nokså fort ferdig med det. Så skulle han, i likhet med alle andre musikkstudenter, ta sang som bifag. Hans pedagog i sang skjønte straks hva det bodde i ham på dette feltet. Hun fikk ham etter hvert så interessert i sang at han også tok hovedfagseksamen i den disiplinen. Likevel hadde Sørensen mest tro på trompeten, og det var heller ingen andre som ga ham noe spark i retning av sangen.

Vendepunktet kom kanskje da den svenske programlederen Lennart Hyland inviterte ham til å opptre på Hylands hörna. I NRK Sørlandssendingen hadde Sørensen gjort en viss lykke med å «spille på hageslange», og det syntes Hyland var morsomt. Sørensen spurte om han kunne få ta med noen sangnoter også, og det fikk han, skjønt uten forbindtlighet fra Hylands side. «Du synger jo skjønt», sa pianisten Kari Stokke, idet hun plutselig sluttet å akkompagnere ham under prøven på «Wien, Wien, nur du allein». Etter fjernsynsseansen sa hun: «Du har bare én ting å gjøre: Legg fra deg hageslangen og begynn og syng!» Så ble det til det.

I 1983 holdt Sørensen et lederseminar i Kristiansand for lovende sangtalenter og akkompagnatører. Han framførte stykker av Wolfgang Amadeus Mozart, Ludwig van Beethoven og Franz Schubert for den østerrikske professoren Erik Werba. Denne utbrøt: «Du må ut i verden. Du har jo en usedvanlig skjønn stemme. På Metropolitan har det vært tradisjon å kaste tomater på vellykkede debutanter. Det skulle være meg en glede å kaste tomater på deg om et par år. For om to år er du operasanger!»

I Kristiansand var også Sørensen én av hovedrolleinnehaverne i Johan Strauss IIs operette Sigøynerbaronen. Musikkritiker Hans Jørgen Hurum uttrykte seg slik i Aftenposten: «For en fin stemme vi her lærte å kjenne! Kjell Sørensen er en varm, lyrisk tenor med store evner i seg. Måtte han få hjelp til å virkeliggjøre så sjeldne evner.»

Sørensen ble sangutdannet ved Guildhall School of Music and Drama i London.

Han ble 1. august 1988 ansatt i Den Norske Operas kor. I 1992 debuterte Sørensen offisielt som operasanger på Gamle Logen i Oslo med et program som spente fra tidlig barokk til nåtidsmusikk.

Tordenskjold og musikal for psyskisk utviklingshemmede.

I forbindelse med 300-års jubileet for Peter Wessel Tordenskjolds fødsel i 1990 skrev Sørensen tekstene til en operette eller en dramatisert kantate på bestilling fra Marinemusikken i Horten. Den besto av ti tablåer – scenebilder – hentet fra myter og virkelighet rundt Tordenskjold. Musikken ble komponert av Kjell Marcussen. Sørensen hadde også en finger med i arrangementene. Verket ble skrevet for orkester – blåsere og slagverk – kor og tre solister. Soliststemmene var bass, tenor og sopran. Sørensen spilte Tordenskjold. Urframførelsen skjedde under Tordenskjold-dagene på Ringve 15. september 1990.

Nanset Ungdomsmusikkorps var 30. mars 1992 i NRKs store studio sammen med et stort kor samt solister fra Den Norske Opera og gjorde opptak av Tordenskjold. Det ble sendt i programmet Musikk på bølgelengde på radio 17. mai samme år.

Sørensen skrev både tekster og melodier til en liten musikal for psykisk utviklingshemmede, som trakk to fulle hus i Oslo Konserthus.

Dirigent

Han var en tid dirigent for Asker Brass Band.

Som lærer

Han var faglærer i musikk og forming – med adjunkts kompetanse - ved en videregående skole i Vågsbygd.

Idrett

Sørensen deltok i kretsmesterskapet i svømming i Sandefjord i september 1954, hvor han – i klassen gutter under 14 år – ble nummer fire på 50 meter bryst med tiden 1.03.0. Sørensen var også blant deltakerne i friidrettskonkurransen om vandreskjold mellom Torstrand skole og Romberggata skole i oktober 1956, hvor han tok en fjerdeplass i lengde – med et sprang på 4.15 meter – og en delt andreplass i ballkast (liten ball) – med et kast på 46 meter – for gutter i 7. klasse. Han var elev ved sistnevnte skole.

Sørensen vant med et hopp på 40.7 meter for gutter i 8. klasse i skirennet til Larviks folkeskoler i Tagtvedtbakken 20. februar 1958. De høyere skolene i Vestfold arrangerte i august samme år kretsmesterskap i svømming og stup i Bugårdsparken i Sandefjord. Sørensen vant en sølvmedalje på 50 meter fri i klasse 2.

Larviks høyere skole arrangerte 18. oktober 1958 sitt årlige orienteringsløp. Sørensen tok en delt sjetteplass i lang løype (5.5 kilometer) med tiden 1.16.20.

[FLERE STEVNER I 1959]

Under kretsmesterskapet i svømming og stup i Sandefjord i august 1960 plasserte Sørensen seg som nummer to i herreklassen både på 100 meter og 200 meter fri. Han var også med på Larvik Svømmeklubbs lag, som tok gullmedaljen på 4x50 meter fri.

Det ble en andreplass for Sørensen på 100 meter fri, herrer, under kretsmesterskapet i svømming og stup i Sandefjord i august året etter.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kjell_Sørensen&oldid=2125086»