Kjeller flyplass: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Satt inn tegning)
(19 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Kjeller 1913.jpeg|Kjeller flyplass 1913:Aeroplanet Ganger Rolf|Anders Beer Wilse}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Kjeller 1913.jpeg|Kjeller flyplass 1913: aeroplanet Ganger Rolf|[[Anders Beer Wilse]]}}</onlyinclude>
{{Digitaltfortalt
|nettsted = http://df.kulturnett.no/show_single.aspx?art_id=111815&fylke_nr=200
}}
 
<onlyinclude>'''[[Kjeller flyplass]]''' er Norges eldste flyplass, og en av verdens eldste flyplasser som er i drift. Den ble lagt på eiendommen til [[Kjeller gård]] på [[Kjeller]] i [[Skedsmo kommune]], rett nord for [[Lillestrøm]], og den fikk først navnet Lillestrømmen Flyveplads. Flyplassen ble åpnet i [[1912]], og ved flystripa ble det oppført et lite verksted og et skur for flyene. Rullebanens lengde var 100 meter, mens den i [[2009]] er 1600 meter lang. En [[årstallsliste for Kjeller flyplass|årstallsliste]] viser en omfattende virksomhet ved flyplassen.</onlyinclude>
 


<onlyinclude>'''[[Kjeller flyplass]]''' er Norges eldste flyplass, og en av verdens eldste flyplasser som er i drift. Den ble lagt på eiendommen til [[Kjeller gård]] på [[Kjeller]] i [[Skedsmo kommune]], rett nord for [[Lillestrøm]], og den fikk først navnet Lillestrømmen Flyveplads. Flyplassen ble åpnet i [[1912]], og ved flystripa ble det oppført et lite verksted og et skur for flyene. Rullebanens lengde var 100 meter, mens den i [[2009]] er 1600 meter lang. En [[årstallsliste for Kjeller flyplass|årstallsliste]] viser en omfattende virksomhet ved flyplassen. Se også artikkelen [[Kjeller flyplass etableres]].</onlyinclude>


{{thumb|Nielsen og Hansen.jpg|Johannes Nielsen (til venstre) og K. S. Hansen var de første flybyggerne og flymekanikerne i landet. De var ansatt på flyfabrikken på Kjeller.}}
{{thumb|Nielsen og Hansen.jpg|Johannes Nielsen (til venstre) og K. S. Hansen var de første flybyggerne og flymekanikerne i landet. De var ansatt på flyfabrikken på Kjeller.}}


==Første flyvning==
==Første flyvning==
[[14. september]] [[1912]] kom det første flyet pakket i kasser med hesteskyss til Kjeller. Flyet var innkjøpt fra Frankrike og var av typen [[Maurice Farman Langhorn]]. [[21. september]] [[1912]] foretok rittmester [[Henrik Thaulow]] og premierløytnant [[Fredrik Chr. Sejersted]] hver sin flytur på henholdsvis 12 og 10 minutter. Den første flyvningen til/fra Kjeller ble foretatt av flypioneren [[Einar Sem-Jacobsen]] [[25. september]] [[1912]] med den samme flytypen som kom den 14. september. Den ble kalt Ganger Rolf. [[Norges første fatale flyulykke]] skjedde ved Kjeller [[1. mai]] [[1917]].
[[14. september]] [[1912]] kom det første flyet pakket i kasser med hesteskyss til Kjeller. Flyet var innkjøpt fra Frankrike og var av typen [[Maurice Farman Langhorn]], og i løpet av en uke ble det montert av flymekanikerne [[Johannes Nielsen]] og [[K. S. Hansen]]. [[21. september]] [[1912]] foretok rittmester [[Henrik Thaulow]] og premierløytnant [[Fredrik Christian Sejersted (1883–1972)|Fredrik Chr. Sejersted]] hver sin flytur på henholdsvis 12 og 10 minutter. Den første flyvningen til/fra Kjeller ble foretatt av flypioneren [[Einar Sem-Jacobsen]] [[25. september]] [[1912]] med den samme flytypen som kom den 14. september. Den ble kalt Ganger Rolf. [[Norges første fatale flyulykke]] skjedde ved Kjeller [[1. mai]] [[1917]].


==Flyskole fra 1914==
==Bygging av fly fra [[1913]]==
Det første flyet kom fra [[Frankrike]] i kasser [[1912]] og ble satt sammen på Kjeller. Første flyging fant sted en uke senere. Dette var forløperen til [[Hærens flyvåpen|Hærens Flyvevæsen]] som i [[1914]] ble opprettet med base på Kjeller. I 1913 kom en i gang med vedlikehold og bygging av fly. Avisen [[Tidens Tegn]] besøkte Kjeller 29. april 1913 sammen med andre innbudte, og neste dag kunne avisen by sine lesere på en tegning fra den første «flyfabrikken».
 
==Flyskole i 1914==
[[1. september]] [[1914]] ble [[Hærens Flyveskole]] formelt opprettet ved flyplassen, og det var polarforskeren [[Roald Amundsen]] som fikk utstedt det første flysertifikatet [[11. september]] [[1914]]. Einar Sem-Jacobsen var flyskolens første instruktør. I [[1916]] ble 17 elever uteksaminert ved den ettårige militære flyskolen. Elevene fikk utstedt internasjonalt flysertifikat.  
[[1. september]] [[1914]] ble [[Hærens Flyveskole]] formelt opprettet ved flyplassen, og det var polarforskeren [[Roald Amundsen]] som fikk utstedt det første flysertifikatet [[11. september]] [[1914]]. Einar Sem-Jacobsen var flyskolens første instruktør. I [[1916]] ble 17 elever uteksaminert ved den ettårige militære flyskolen. Elevene fikk utstedt internasjonalt flysertifikat.  


==Flyplassen under verdenskrigene==
==Kjeller under første verdenskrig==
{{thumb|Bakkergarden.jpg|Bakkergården i Lillestrøm etter bombingen 29. april 1943}}
{{thumb|Bakkergarden.jpg|Bakkergården i Lillestrøm etter bombingen 29. april 1943}}
Under [[første verdenskrig]] ble flyplassen utvidet som et ledd i styrkingen av Norges forsvar. I [[1916]] etablerte [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] seg her. I tillegg ble det bygd kaserne, depot, messer og andre bygninger.
Under [[første verdenskrig]] ble flyplassen utvidet som et ledd i styrkingen av Norges forsvar. I [[1916]] etablerte [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] seg her. I tillegg ble det bygd kaserne, depot, messer og andre bygninger.


[[9. april]] [[1940]] ble flyplassen bombet av tyske fly, og det ble gjort store ødeleggelser. De 20 norske flyene som var stasjonert på Kjeller, ble reddet ved at de kvelden før ble flydd til Gansvika ved Øyeren. Flyplassen ble besatt av tyske tropper [[12. april]] [[1940]], og tyskerne drev flyfabrikken og flyplassen under hele krigen. [[18. november]] [[1943]] ble flyplassområdet utsatt for et [[Amerikansk bombeangrep på Kjeller 1943|amerikansk bombeangrep]], og [[29. april]] [[1944]] ble plassen og deler av Lillestrøm bombet av britiske fly. 12 sivile ble drept.
==Kjeller under andre verdenskrig==
Under [[andre verdenskrig]] ble '''Kjeller flyplass''' utsatt for bombardement tre ganger – av tre forskjellige nasjoners flystyrker:
* [[9. april]] [[1940]] av tyske bombefly, se [[Tysk bombeangrep på Kjeller 1940|tysk bombeangrep på Kjeller 1940]]. Dagangrep.
* [[18. november]] [[1943]] av amerikanske fly, se [[Amerikansk bombeangrep på Kjeller 1943|amerikansk bombeangrep på Kjeller 1943]]. Dagangrep.
* [[29. april]] [[1944]] av britiske fly, se [[Britisk bombeangrep på Kjeller 1944|britisk bombeangrep på Kjeller 1944]]. Nattangrep.
 
Etter angrepet 9. april 1940 startet tyskerne umiddelbart arbeidene med utvidelse og reparasjon av flyplassen for sin egen bruk. Etter hvert satte de Kjeller i stand som hovedverksted for '''Luftflotte''' 5’s operasjoner i Norge og [[Finland]]. Det ble blant annet utført reparasjoner på jagerfly av typen Focke Wulff 190 og Messerschmitt 109. I tillegg fikk BMW og Daimler Benz rigget til verksteder for sine flymotorer her, noe som bidro til at det ved flyplassen kunne utføres en lang rekke varierte reparasjoner.
 
Forut for bombeangrepene i 1943 og 1944 var dette fanget opp av [[Milorg]]. Etterretningssjef Reidar Myhre i Milorgs distrikt 13 og våpensjef Odd Øyen sendte løpende informasjon til britisk etterretning om flyfabrikken på Kjeller både via egen radiosender og via kurér til [[Sverige]].
 
Ut fra disse opplysningene vurderte dermed de allierte Kjellers betydning å være en alvorlig trussel for den videre krigføring. Dette førte til at de iverksatte to bombeangrep mot flyplassen med fire måneders mellomrom, høsten 1943 og våren 1944.
 
{{thumb|Minnestolpe Bjørn Lundby.JPG|[[Bjørn Lundby]] er født i 1924 og ble innrullert i Skedsmo Milorg våren 1943. Som eneste gjenlevende fra Skedsmo Milorg deltok han 23.05.2018 ved oppsettingen av minnetavle ved ruinene av Milorghytta i Skarudskogen i Skedsmomarka. |Steinar Bunæs/Skedsmo Historielag}}
== Øyenvitne ved alle tre angrep ==
[[Bjørn Lundby]] er født i [[1924]] og oppvokst på Braanaas Søndre i Skedsmo. I juni 2018 ga han denne øyenvitneskildringen til [[Steinar Bunæs]]:
 
Fra Braanaas hadde vi god oversikt over det som skjedde på Kjeller, selv om vi bare hadde direkte synskontakt mot «Hundremeteren» – hangaren som tidligere lå ved «Måsasvingen» nær østre baneende, også kalt Ytre flyplass. Ved en serie av tilfeldigheter opplevde jeg samtlige av de store flyangrepene på nært hold: 1940, 1943 og 1944.
 
=== 9. april 1940 ===
Denne dagen hadde jeg fått jobben med å kjøre ut møkk fra gjødselkjelleren på jordene. Jeg holdt på med å rygge hesten inn i kjellerporten, men plutselig stivnet hesten til. Den var ikke til å rikke, enda jeg prøvde lenge – med alle mulige triks jeg kunne. Endelig oppfattet jeg også flyduren som nå ble kraftigere og kraftigere. Hesten må ha oppfattet dette lenge før jeg gjorde det. Jeg sprang opp, og fikk se svermen av fly komme innover fra [[Øyeren]], det kunne dreie seg om rundt 25 store fly. Jeg så de begynte å slippe ned ett eller annet, det første som slo meg var at det måtte være flygeblader, for dette hadde jeg sett vært gjort før. Men «pakkene» de her slapp ut åpnet seg ikke slik jeg var vant til. Plutselig kom det første drønnet – «Hundremeteren» ble truffet. Etter hvert kom det mange flere, og jeg skjønte jo at dette var noe helt annet.
 
Flyene fortsatte over flyplassen, og da de var nært nok begynte jeg å se etter identitetsmerker. Jeg visste at de engelske Royal Air Force hadde runde merker, men dette var noe annet. Jeg hadde sett flyene fra Lufthansa som gikk i rute på Kjeller i [[1938]], de var merket med hakekors, men disse hadde et kors av mer vanlig utseende. Dermed kom jeg til at dette sannsynligvis måtte være franske fly. Litt senere på dagen fikk jeg vite hele sammenhengen.
{{thumb|Hundremeterne.jpg|Hangarene som ble kalt Hundremeterne. Fetveien i bakgrunnen.|Ukjent/MiA}}
 
=== 18. november 1943 ===
Denne dagen oppholdt jeg meg ved låven. Jeg hørte og så den enorme mengden av fly komme inn fra Øyeren slik de tyske gjorde i 1940. Men disse flyene var større og mange flere enn forrige gang. Jeg ble stående å stirre, det var nesten så jeg ikke kunne tro hva jeg så. De slapp enormt mange bomber, og det smalt både nært og fjernt. Jeg kom ikke på at jeg burde ha søkt dekning – det var alt for spennende å bivåne. Plutselig slo en bombe ned i bekken nede i Brånåsdalen, og snart kom det to-tre andre drønn. Jeg merket at det begynte å svi litt i pannebrasken, men jeg var alt for opptatt med å få med alt som hendte, og tenkte ikke mer over det der og da. Det skulle gå hele 60 år før jeg skjønte hva som hadde skjedd. Jeg skulle da ta en hodescanning som legen hadde gitt beskjed om. Da legen fikk se bildene utbrøt han: «Du har en splint i pannen! Den kan vi få tatt ut.» Men jeg var da blitt 80, og svarte at jeg like gjerne kunne la den være, siden den ikke ga meg noen plager. Nå har den sittet der i 14 år til!
 
Da angrepet var over løp jeg raskeste vei ned mot Kjellerholen og fortsatte noen meter videre mot Kjeller. Der møtte jeg et grufullt syn. Mange av mannskapene fra Kjeller hadde søkt tilflukt på begge sider av [[Fetveien (Kjeller)|Fetveien]], og det viste seg å bli skjebnesvangert. Jeg så døde og skadde over alt, men tyskerne oppga aldri noen detaljer rundt egne omkomne, så tallet fikk vi aldri vite. Men at det må ha vært mange er sikkert.
 
Etterpå fikk vi klarhet i antall bomber som hadde truffet Braanaas. Det viste seg å være 12 nedslag i alt, fire av disse havnet i bekkedalen nedenfor [[Trondheimsveien (Kjeller)|Trondheimsveien]]. Men vi hørte jo at en av gårdene ved Brøterbakken hadde rundt femti treff i alt, så det var nok dem som hadde fått det mye tøffere.
 
=== 29. april 1944 ===
Dette angrepet skjedde på nattestid, men ikke senere enn at jeg og en kamerat satt oppe på loftet og spilte kort. Da vi hørte drønnet av flyene var vi ikke sene om å sikre oss en god utsiktsplass. Vi hørte duren ute fra Øyeren, så de kom nok den samme ruten som tyskerne og amerikanerne hadde brukt tidligere. Snart fikk vi se en enkel brannbombe som ble sluppet, det må ha vært fra den første av Mosquitoene. Dermed var hele området godt opplyst, men det var tydeligvis ikke nok. Snart ble det sluppet mange flere, det virket som om Mosquitoene må ha flydd i en stor sirkel for å sikre at «ingen krok var mørk». Det var lysere enn midt på dagen!
 
Vi fulgte med på hele angrepet, det virket som de slapp alt de hadde på én overflygning. Da det hele var over gjorde et av Mosquitoflyene en ekstra runde over flyplassen, ganske sikkert var dette for å fotografere det som hadde blitt truffet.


==Flyutdanning==
==Flyutdanning==
Linje 31: Linje 63:


Av kommersiell virksomhet kan nevnes flyverkstedet [[Aeromech]], avionikkforhandler og serviceinstansen [[Hovet & Co]] og  helikopterselskapet [[Helikopterdrift]] med seks stasjonerte helikoptre.
Av kommersiell virksomhet kan nevnes flyverkstedet [[Aeromech]], avionikkforhandler og serviceinstansen [[Hovet & Co]] og  helikopterselskapet [[Helikopterdrift]] med seks stasjonerte helikoptre.
==Se også==
*[[Kjeller (gård i Skedsmo)]]
*[[Kjeller Flyplass skulle få luftvarslingssentral]]
*[[Kjeller Flyplass som sivil lufthavn]]


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==
*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie.'' Bind I og II. Lillestrøm 1978.
*[[Harald Hals (1934-)|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie.'' Bind I. Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
*''Kjeller flyplass 75 år 1912-1987''. Utgitt av en redaksjonskomité. Kjeller 1987.  
*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie.'' Bind II. Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.  
*''Kjeller flyplass 75 år 1912-1987''. Utgitt av en redaksjonskomité. Kjeller 1987. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013100208002}}.
*Kvaal, M. T.: ''Kjeller flygeplass 1912-1952. En kort beretning om vår flygnings første tid. Lillestrøm 1952''. 16 s. Ill.  
*Kvaal, M. T.: ''Kjeller flygeplass 1912-1952. En kort beretning om vår flygnings første tid. Lillestrøm 1952''. 16 s. Ill.  
*''Kjeller flyplass''. Informasjonshefte utarbeidet av Den kulturelle skolesekken i Skedsmo. Se også [http://skolesekken.skedsmo.kommune.no/bilder/kulturarv09/Kjeller-10trinn_elev.pdf  Den kulturelle skolesekken]
*''Kjeller flyplass''. Informasjonshefte utarbeidet av Den kulturelle skolesekken i Skedsmo. Se også [http://skolesekken.skedsmo.kommune.no/bilder/kulturarv09/Kjeller-10trinn_elev.pdf  Den kulturelle skolesekken]
Linje 43: Linje 82:
*[http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/kjeller-gard Løypen på Kulturminneåret 2009s nettsted]
*[http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/kjeller-gard Løypen på Kulturminneåret 2009s nettsted]
*[http://www.skedsmo.kommune.no/Om-kommunen/Filmer-fra-Skedsmo/ Skedsmo kommunes nettsted: TV-Romerike: Tangen på tur på Kjeller flyplass]
*[http://www.skedsmo.kommune.no/Om-kommunen/Filmer-fra-Skedsmo/ Skedsmo kommunes nettsted: TV-Romerike: Tangen på tur på Kjeller flyplass]
{{artikkelkoord|59.97049|N|11.0398004|Ø}}


[[Kategori: Skedsmo kommune]]
[[Kategori: Skedsmo kommune]]

Sideversjonen fra 10. jul. 2019 kl. 06:46

Kjeller flyplass 1913: aeroplanet Ganger Rolf

Kjeller flyplass er Norges eldste flyplass, og en av verdens eldste flyplasser som er i drift. Den ble lagt på eiendommen til Kjeller gårdKjeller i Skedsmo kommune, rett nord for Lillestrøm, og den fikk først navnet Lillestrømmen Flyveplads. Flyplassen ble åpnet i 1912, og ved flystripa ble det oppført et lite verksted og et skur for flyene. Rullebanens lengde var 100 meter, mens den i 2009 er 1600 meter lang. En årstallsliste viser en omfattende virksomhet ved flyplassen. Se også artikkelen Kjeller flyplass etableres.

Johannes Nielsen (til venstre) og K. S. Hansen var de første flybyggerne og flymekanikerne i landet. De var ansatt på flyfabrikken på Kjeller.

Første flyvning

14. september 1912 kom det første flyet pakket i kasser med hesteskyss til Kjeller. Flyet var innkjøpt fra Frankrike og var av typen Maurice Farman Langhorn, og i løpet av en uke ble det montert av flymekanikerne Johannes Nielsen og K. S. Hansen. 21. september 1912 foretok rittmester Henrik Thaulow og premierløytnant Fredrik Chr. Sejersted hver sin flytur på henholdsvis 12 og 10 minutter. Den første flyvningen til/fra Kjeller ble foretatt av flypioneren Einar Sem-Jacobsen 25. september 1912 med den samme flytypen som kom den 14. september. Den ble kalt Ganger Rolf. Norges første fatale flyulykke skjedde ved Kjeller 1. mai 1917.

Bygging av fly fra 1913

Det første flyet kom fra Frankrike i kasser 1912 og ble satt sammen på Kjeller. Første flyging fant sted en uke senere. Dette var forløperen til Hærens Flyvevæsen som i 1914 ble opprettet med base på Kjeller. I 1913 kom en i gang med vedlikehold og bygging av fly. Avisen Tidens Tegn besøkte Kjeller 29. april 1913 sammen med andre innbudte, og neste dag kunne avisen by sine lesere på en tegning fra den første «flyfabrikken».

Flyskole i 1914

1. september 1914 ble Hærens Flyveskole formelt opprettet ved flyplassen, og det var polarforskeren Roald Amundsen som fikk utstedt det første flysertifikatet 11. september 1914. Einar Sem-Jacobsen var flyskolens første instruktør. I 1916 ble 17 elever uteksaminert ved den ettårige militære flyskolen. Elevene fikk utstedt internasjonalt flysertifikat.

Kjeller under første verdenskrig

Bakkergården i Lillestrøm etter bombingen 29. april 1943

Under første verdenskrig ble flyplassen utvidet som et ledd i styrkingen av Norges forsvar. I 1916 etablerte Hærens Flyvemaskinfabrik seg her. I tillegg ble det bygd kaserne, depot, messer og andre bygninger.

Kjeller under andre verdenskrig

Under andre verdenskrig ble Kjeller flyplass utsatt for bombardement tre ganger – av tre forskjellige nasjoners flystyrker:

Etter angrepet 9. april 1940 startet tyskerne umiddelbart arbeidene med utvidelse og reparasjon av flyplassen for sin egen bruk. Etter hvert satte de Kjeller i stand som hovedverksted for Luftflotte 5’s operasjoner i Norge og Finland. Det ble blant annet utført reparasjoner på jagerfly av typen Focke Wulff 190 og Messerschmitt 109. I tillegg fikk BMW og Daimler Benz rigget til verksteder for sine flymotorer her, noe som bidro til at det ved flyplassen kunne utføres en lang rekke varierte reparasjoner.

Forut for bombeangrepene i 1943 og 1944 var dette fanget opp av Milorg. Etterretningssjef Reidar Myhre i Milorgs distrikt 13 og våpensjef Odd Øyen sendte løpende informasjon til britisk etterretning om flyfabrikken på Kjeller både via egen radiosender og via kurér til Sverige.

Ut fra disse opplysningene vurderte dermed de allierte Kjellers betydning å være en alvorlig trussel for den videre krigføring. Dette førte til at de iverksatte to bombeangrep mot flyplassen med fire måneders mellomrom, høsten 1943 og våren 1944.

Bjørn Lundby er født i 1924 og ble innrullert i Skedsmo Milorg våren 1943. Som eneste gjenlevende fra Skedsmo Milorg deltok han 23.05.2018 ved oppsettingen av minnetavle ved ruinene av Milorghytta i Skarudskogen i Skedsmomarka.
Foto: Steinar Bunæs/Skedsmo Historielag

Øyenvitne ved alle tre angrep

Bjørn Lundby er født i 1924 og oppvokst på Braanaas Søndre i Skedsmo. I juni 2018 ga han denne øyenvitneskildringen til Steinar Bunæs:

Fra Braanaas hadde vi god oversikt over det som skjedde på Kjeller, selv om vi bare hadde direkte synskontakt mot «Hundremeteren» – hangaren som tidligere lå ved «Måsasvingen» nær østre baneende, også kalt Ytre flyplass. Ved en serie av tilfeldigheter opplevde jeg samtlige av de store flyangrepene på nært hold: 1940, 1943 og 1944.

9. april 1940

Denne dagen hadde jeg fått jobben med å kjøre ut møkk fra gjødselkjelleren på jordene. Jeg holdt på med å rygge hesten inn i kjellerporten, men plutselig stivnet hesten til. Den var ikke til å rikke, enda jeg prøvde lenge – med alle mulige triks jeg kunne. Endelig oppfattet jeg også flyduren som nå ble kraftigere og kraftigere. Hesten må ha oppfattet dette lenge før jeg gjorde det. Jeg sprang opp, og fikk se svermen av fly komme innover fra Øyeren, det kunne dreie seg om rundt 25 store fly. Jeg så de begynte å slippe ned ett eller annet, det første som slo meg var at det måtte være flygeblader, for dette hadde jeg sett vært gjort før. Men «pakkene» de her slapp ut åpnet seg ikke slik jeg var vant til. Plutselig kom det første drønnet – «Hundremeteren» ble truffet. Etter hvert kom det mange flere, og jeg skjønte jo at dette var noe helt annet.

Flyene fortsatte over flyplassen, og da de var nært nok begynte jeg å se etter identitetsmerker. Jeg visste at de engelske Royal Air Force hadde runde merker, men dette var noe annet. Jeg hadde sett flyene fra Lufthansa som gikk i rute på Kjeller i 1938, de var merket med hakekors, men disse hadde et kors av mer vanlig utseende. Dermed kom jeg til at dette sannsynligvis måtte være franske fly. Litt senere på dagen fikk jeg vite hele sammenhengen.

Hangarene som ble kalt Hundremeterne. Fetveien i bakgrunnen.
Foto: Ukjent/MiA

18. november 1943

Denne dagen oppholdt jeg meg ved låven. Jeg hørte og så den enorme mengden av fly komme inn fra Øyeren slik de tyske gjorde i 1940. Men disse flyene var større og mange flere enn forrige gang. Jeg ble stående å stirre, det var nesten så jeg ikke kunne tro hva jeg så. De slapp enormt mange bomber, og det smalt både nært og fjernt. Jeg kom ikke på at jeg burde ha søkt dekning – det var alt for spennende å bivåne. Plutselig slo en bombe ned i bekken nede i Brånåsdalen, og snart kom det to-tre andre drønn. Jeg merket at det begynte å svi litt i pannebrasken, men jeg var alt for opptatt med å få med alt som hendte, og tenkte ikke mer over det der og da. Det skulle gå hele 60 år før jeg skjønte hva som hadde skjedd. Jeg skulle da ta en hodescanning som legen hadde gitt beskjed om. Da legen fikk se bildene utbrøt han: «Du har en splint i pannen! Den kan vi få tatt ut.» Men jeg var da blitt 80, og svarte at jeg like gjerne kunne la den være, siden den ikke ga meg noen plager. Nå har den sittet der i 14 år til!

Da angrepet var over løp jeg raskeste vei ned mot Kjellerholen og fortsatte noen meter videre mot Kjeller. Der møtte jeg et grufullt syn. Mange av mannskapene fra Kjeller hadde søkt tilflukt på begge sider av Fetveien, og det viste seg å bli skjebnesvangert. Jeg så døde og skadde over alt, men tyskerne oppga aldri noen detaljer rundt egne omkomne, så tallet fikk vi aldri vite. Men at det må ha vært mange er sikkert.

Etterpå fikk vi klarhet i antall bomber som hadde truffet Braanaas. Det viste seg å være 12 nedslag i alt, fire av disse havnet i bekkedalen nedenfor Trondheimsveien. Men vi hørte jo at en av gårdene ved Brøterbakken hadde rundt femti treff i alt, så det var nok dem som hadde fått det mye tøffere.

29. april 1944

Dette angrepet skjedde på nattestid, men ikke senere enn at jeg og en kamerat satt oppe på loftet og spilte kort. Da vi hørte drønnet av flyene var vi ikke sene om å sikre oss en god utsiktsplass. Vi hørte duren ute fra Øyeren, så de kom nok den samme ruten som tyskerne og amerikanerne hadde brukt tidligere. Snart fikk vi se en enkel brannbombe som ble sluppet, det må ha vært fra den første av Mosquitoene. Dermed var hele området godt opplyst, men det var tydeligvis ikke nok. Snart ble det sluppet mange flere, det virket som om Mosquitoene må ha flydd i en stor sirkel for å sikre at «ingen krok var mørk». Det var lysere enn midt på dagen!

Vi fulgte med på hele angrepet, det virket som de slapp alt de hadde på én overflygning. Da det hele var over gjorde et av Mosquitoflyene en ekstra runde over flyplassen, ganske sikkert var dette for å fotografere det som hadde blitt truffet.

Flyutdanning

Fra 1950 foregikk grunnutdanningen for flyvere på Kjeller før elevene forsatte utdanningen i USA. I 1959 ble Nedre Romerike Flyklubb opprettet, og i 1964 fikk den tillatelse til å drive sivil skoleflyging fra flyplassen. Klubben het tidligere Kjeller Flyklubb, og den var opprettet før krigen.

Militær og sivil aktivitet

Flyplassen eies og drives av Luftforsvaret. Forsvarets logistikkavdeling (FLO) holder til på Kjeller med sine verksteder og tilhørende militær lufttrafikk. Omkring 900 mennesker har sin arbeidsplass her.

Flyplassen har også en sivil del med den største småflybasen i Norge på nærmere 100 fly. Ved flyplassen finnes også landets største samling av flyvedyktige veteranfly. Blant klubbene som bruker flyplassen, er Oslo Flyveklubb og Nedre Romerike Flyklubb. Organisasjoner som holder til her, er Kjeller flyhistoriske forening og Experimental Aircraft Association, Chapter 573 Norway.

Av kommersiell virksomhet kan nevnes flyverkstedet Aeromech, avionikkforhandler og serviceinstansen Hovet & Co og helikopterselskapet Helikopterdrift med seks stasjonerte helikoptre.

Se også


Litteratur og kilder

  • Hals, Harald: Lillestrøms historie. Bind I. Lillestrøm 1978. Mal:Bokhylla.
  • Hals, Harald: Lillestrøms historie. Bind II. Lillestrøm 1978. Mal:Bokhylla.
  • Kjeller flyplass 75 år 1912-1987. Utgitt av en redaksjonskomité. Kjeller 1987. Mal:Bokhylla.
  • Kvaal, M. T.: Kjeller flygeplass 1912-1952. En kort beretning om vår flygnings første tid. Lillestrøm 1952. 16 s. Ill.
  • Kjeller flyplass. Informasjonshefte utarbeidet av Den kulturelle skolesekken i Skedsmo. Se også Den kulturelle skolesekken

Eksterne lenker


Koordinater: 59.97049° N 11.0398004° Ø