Kjeller flyplass: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lagt inn foto.)
mIngen redigeringsforklaring
 
(30 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Kjeller 1913.jpeg|Kjeller flyplass 1913: aeroplanet Ganger Rolf|[[Anders Beer Wilse]]}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Kjeller 1913.jpeg|Kjeller flyplass 1913: aeroplanet Ganger Rolf|[[Anders Beer Wilse]]}}</onlyinclude>  
<noinclude>{{thumb|Nielsen og Hansen.jpg|Johannes Nielsen (til venstre) og K. S. Hansen var de første flybyggerne og flymekanikerne i landet. De var ansatt på flyfabrikken på Kjeller. Tegning av Øivind Sørensen i Aftenposten i 1912.}}</noinclude>
<onlyinclude>'''[[Kjeller flyplass]]''' ble åpnet i 1912 og er Norges eldste flyplass. Den er også en av verdens eldste flyplasser som fortsatt er i drift.


<onlyinclude>'''[[Kjeller flyplass]]''' er Norges eldste flyplass, og en av verdens eldste flyplasser som er i drift. Den ble lagt på eiendommen til [[Kjeller gård]] på [[Kjeller]] i [[Skedsmo kommune]], rett nord for [[Lillestrøm]], og den fikk først navnet Lillestrømmen Flyveplads. Flyplassen ble åpnet i [[1912]], og ved flystripa ble det oppført et lite verksted og et skur for flyene. Rullebanens lengde var 100 meter, mens den i [[2009]] er 1600 meter lang. En [[årstallsliste for Kjeller flyplass|årstallsliste]] viser en omfattende virksomhet ved flyplassen. Se også artikkelen [[Kjeller flyplass etableres]].</onlyinclude>
Flyplassen ble lagt på eiendommen til [[Kjeller gård]] på [[Kjeller]] i [[Lillestrøm kommune]], rett nord for [[Lillestrøm]] og fikk først navnet Lillestrømmen Flyveplads.  


{{thumb|Nielsen og Hansen.jpg|Johannes Nielsen (til venstre) og K. S. Hansen var de første flybyggerne og flymekanikerne i landet. De var ansatt på flyfabrikken på Kjeller.}}
Ved åpningen hadde den ingen egentlig rullebane, bare et gressbevokst "flyvefelt". Ved dette ble det oppført et lite verksted og et skur for flyene. Flyvefeltets lengde var 100 meter, mens dagens rullebane (2020) er 1600 meter lang.  


==Første flyvning==
En [[årstallsliste for Kjeller flyplass|årstallsliste]] viser en omfattende virksomhet ved flyplassen.
 
</onlyinclude>
 
{{thumb|Armeens flyveplads 1912 Lillestrømmen.PNG|Armeens flyveplads 1912 Lillestrømmen.}}
{{thumb|Armeens flyveplads Kort til Paris 1912.PNG|Armeens flyveplads Kort til Paris 1912.]]}}
 
==Etablering av flyplassen==
{{Utdypende artikkel|Kjeller flyplass etableres}}
== Kjeller flyplass fram til 1939==
{{Utdypende artikkel|Kjeller flyplass fram til 1939}}
 
===Første flyvning 1912===
[[14. september]] [[1912]] kom det første flyet pakket i kasser med hesteskyss til Kjeller. Flyet var innkjøpt fra Frankrike og var av typen [[Maurice Farman Langhorn]], og i løpet av en uke ble det montert av flymekanikerne [[Johannes Nielsen]] og [[K. S. Hansen]]. [[21. september]] [[1912]] foretok rittmester [[Henrik Thaulow]] og premierløytnant [[Fredrik Christian Sejersted (1883–1972)|Fredrik Chr. Sejersted]] hver sin flytur på henholdsvis 12 og 10 minutter. Den første flyvningen til/fra Kjeller ble foretatt av flypioneren [[Einar Sem-Jacobsen]] [[25. september]] [[1912]] med den samme flytypen som kom den 14. september. Den ble kalt Ganger Rolf. [[Norges første fatale flyulykke]] skjedde ved Kjeller [[1. mai]] [[1917]].
[[14. september]] [[1912]] kom det første flyet pakket i kasser med hesteskyss til Kjeller. Flyet var innkjøpt fra Frankrike og var av typen [[Maurice Farman Langhorn]], og i løpet av en uke ble det montert av flymekanikerne [[Johannes Nielsen]] og [[K. S. Hansen]]. [[21. september]] [[1912]] foretok rittmester [[Henrik Thaulow]] og premierløytnant [[Fredrik Christian Sejersted (1883–1972)|Fredrik Chr. Sejersted]] hver sin flytur på henholdsvis 12 og 10 minutter. Den første flyvningen til/fra Kjeller ble foretatt av flypioneren [[Einar Sem-Jacobsen]] [[25. september]] [[1912]] med den samme flytypen som kom den 14. september. Den ble kalt Ganger Rolf. [[Norges første fatale flyulykke]] skjedde ved Kjeller [[1. mai]] [[1917]].


==Bygging av fly fra [[1913]]==
=== Postkort fra den første flyturen ===
Det første flyet kom fra [[Frankrike]] i kasser [[1912]] og ble satt sammen på Kjeller. Første flyging fant sted en uke senere. Dette var forløperen til Hærens Flyvevæsen som i [[1914]] ble opprettet med base på Kjeller. I 1913 kom en i gang med vedlikehold og bygging av fly. Avisen [[Tidens Tegn]] besøkte Kjeller 29. april 1913 sammen med andre innbudte, og neste dag kunne avisen by sine lesere på en tegning fra den første «flyfabrikken».
Postkortet på vedlagte bilde er sendt fra [[Kristiania]] til [[Paris]] 5. oktober 1912, bare 14 dager etter den første flygingen på Kjeller. Kortet viser nettopp en Maurice Farman Langhorn, og alt tyder derfor på at kortet tilhører den første postkortserien som er utgitt om Kjeller flyplass. Kortet har denne påskrift: Fra Armeens flyveplads ved Lillestrømmen. Postkortet stammer fra Per B. Evensens samlinger.
 
===Bygging av fly kom i gang i 1913===
Flyturene i 1912 var forløperen til [[Hærens flyvåpen|Hærens Flyvevæsen]], som i [[1914]] ble opprettet med base på Kjeller. I 1913 kom en i gang med vedlikehold og bygging av fly. Avisen [[Tidens Tegn]] besøkte Kjeller 29. april 1913 sammen med andre innbudte, og neste dag kunne avisen by sine lesere på en tegning fra den første «flyfabrikken».


==Flyskole i 1914==
===Flyskole i 1914===
[[1. september]] [[1914]] ble [[Hærens Flyveskole]] formelt opprettet ved flyplassen, og det var polarforskeren [[Roald Amundsen]] som fikk utstedt det første flysertifikatet [[11. september]] [[1914]]. Einar Sem-Jacobsen var flyskolens første instruktør. I [[1916]] ble 17 elever uteksaminert ved den ettårige militære flyskolen. Elevene fikk utstedt internasjonalt flysertifikat.  
[[1. september]] [[1914]] ble [[Hærens Flyveskole]] formelt opprettet ved flyplassen, og det var polarforskeren [[Roald Amundsen]] som fikk utstedt det første flysertifikatet [[11. september]] [[1914]]. Einar Sem-Jacobsen var flyskolens første instruktør. I [[1916]] ble 17 elever uteksaminert ved den ettårige militære flyskolen. Elevene fikk utstedt internasjonalt flysertifikat.  


==Kjeller under første verdenskrig==
===Flyplassen under første verdenskrig===
{{thumb|Bakkergarden.jpg|Bakkergården i Lillestrøm etter bombingen 29. april 1943}}
Under [[første verdenskrig]] ble flyplassen utvidet som et ledd i styrkingen av Norges forsvar. I [[1916]] etablerte [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] seg her. I tillegg ble det bygd kaserne, depot, messer og andre bygninger.
Under [[første verdenskrig]] ble flyplassen utvidet som et ledd i styrkingen av Norges forsvar. I [[1916]] etablerte [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] seg her. I tillegg ble det bygd kaserne, depot, messer og andre bygninger.


==Kjeller under andre verdenskrig==
==Kjeller flyplass under andre verdenskrig==
Under [[andre verdenskrig]] ble '''Kjeller flyplass''' utsatt for bombardement tre ganger – av tre forskjellige nasjoners flystyrker:
{{Utdypende artikkel|Kjellers militære administrasjon 9. april 1940}}{{Utdypende artikkel|Kjeller flyplass midtveis i krigen}}
* [[9. april]] [[1940]] av tyske bombefly, se [[Tysk bombeangrep på Kjeller 1940|tysk bombeangrep på Kjeller 1940]]. Dagangrep.
{{thumb|Hundremeterne.jpg|Hangarene som ble kalt Hundremeterne. Fetveien i bakgrunnen.|Ukjent/MiA}}
* [[18. november]] [[1943]] av amerikanske fly, se [[Amerikansk bombeangrep på Kjeller 1943|amerikansk bombeangrep på Kjeller 1943]]. Dagangrep.
{{thumb|Bakkergarden.jpg|Bakkergården i Lillestrøm etter bombingen 29. april 1944}}
* [[29. april]] [[1944]] av britiske fly, se [[Britisk bombeangrep på Kjeller 1944|britisk bombeangrep på Kjeller 1944]]. Nattangrep.
 
Etter angrepet 9. april 1940 startet tyskerne umiddelbart arbeidene med utvidelse og reparasjon av flyplassen for sin egen bruk. Etter hvert satte de Kjeller i stand som hovedverksted for '''Luftflotte''' 5’s operasjoner i Norge og [[Finland]]. Det ble blant annet utført reparasjoner på jagerfly av typen Focke Wulff 190 og Messerschmitt 109. I tillegg fikk BMW og Daimler Benz rigget til verksteder for sine flymotorer her, noe som bidro til at det ved flyplassen kunne utføres en lang rekke varierte reparasjoner.


Forut for bombeangrepene i 1943 og 1944 var dette fanget opp av [[Milorg]]. Etterretningssjef Reidar Myhre i Milorgs distrikt 13 og våpensjef Odd Øyen sendte løpende informasjon til britisk etterretning om flyfabrikken på Kjeller både via egen radiosender og via kurér til [[Sverige]].  
=== Bombeangrepene i 1940, 1943 og 1944 ===
{{Utdypende artikkel|Kjeldearkiv:Bjørn Lundby: Øyenvitne under bombeangrepene mot Kjeller flyplass}}
{{thumb|Minnestolpe Bjørn Lundby.JPG|[[Bjørn Lundby]] er født i 1924 og ble innrullert i Skedsmo Milorg våren 1943. Som eneste gjenlevende fra Skedsmo Milorg deltok han 23.05.2018 ved oppsettingen av minnetavle ved ruinene av
Milorghytta i Skarudskogen i Skedsmomarka.|Steinar Bunæs/Skedsmo Historielag}}


Ut fra disse opplysningene vurderte dermed de allierte Kjellers betydning å være en alvorlig trussel for den videre krigføring. Dette førte til at de iverksatte to bombeangrep mot flyplassen med fire måneders mellomrom, høsten 1943 og våren 1944.
Under [[andre verdenskrig]] ble Kjeller flyplass utsatt for bombardement tre ganger – av tre forskjellige nasjoners flystyrker:


{{thumb|Minnestolpe Bjørn Lundby.JPG|[[Bjørn Lundby]] er født i 1924 og ble innrullert i Skedsmo Milorg våren 1943. Som eneste gjenlevende fra Skedsmo Milorg deltok han 23.05.2018 ved oppsettingen av minnetavle ved ruinene av Milorghytta i Skarudskogen i Skedsmomarka. |Steinar Bunæs/Skedsmo Historielag}}
* [[9. april]] [[1940]] av tyske bombefly, se [[tysk bombeangrep på Kjeller 1940]]. Dagangrep.
== Øyenvitne ved alle tre angrep ==
* [[18. november]] [[1943]] av amerikanske fly, se [[amerikansk bombeangrep på Kjeller 1943]]. Dagangrep.
[[Bjørn Lundby]] er født i [[1924]] og oppvokst på Braanaas Søndre i Skedsmo. I juni 2018 ga han denne øyenvitneskildringen til [[Steinar Bunæs]]:
* [[29. april]] [[1944]] av britiske fly, se [[britisk bombeangrep på Kjeller 1944]]. Nattangrep.


Fra Braanaas hadde vi god oversikt over det som skjedde på Kjeller, selv om vi bare hadde direkte synskontakt mot «Hundremeteren» – hangaren som tidligere lå ved «Måsasvingen» nær østre baneende, også kalt Ytre flyplass. Ved en serie av tilfeldigheter opplevde jeg samtlige av de store flyangrepene på nært hold: 1940, 1943 og 1944.
Etter angrepet 9. april 1940 startet tyskerne umiddelbart arbeidene med utvidelse og reparasjon av flyplassen for sin egen bruk. Etter hvert satte de Kjeller i stand som hovedverksted for Luftflotte 5’s operasjoner i Norge og [[Finland]]. Det ble blant annet utført reparasjoner på jagerfly av typen Focke Wulff 190 og Messerschmitt 109. I tillegg fikk BMW og Daimler Benz rigget til verksteder for sine flymotorer her, noe som bidro til at det ved flyplassen kunne utføres en lang rekke varierte reparasjoner.  


=== 9. april 1940 ===
Forut for bombeangrepene i 1943 og 1944 var dette fanget opp av [[Milorg]]. Etterretningssjef Reidar Myhre i Milorgs distrikt 13 og våpensjef Odd Øyen sendte løpende informasjon til britisk etterretning om flyfabrikken på Kjeller både via egen radiosender og via kurér til [[Sverige]]. Ut fra disse opplysningene vurderte dermed de allierte Kjellers betydning til å være en alvorlig trussel for den videre krigføring. Dette førte til at de iverksatte to bombeangrep mot flyplassen med bare fem måneders mellomrom, høsten 1943 og våren 1944.
Denne dagen hadde jeg fått jobben med å kjøre ut møkk fra gjødselkjelleren på jordene. Jeg holdt på med å rygge hesten inn i kjellerporten, men plutselig stivnet hesten til. Den var ikke til å rikke, enda jeg prøvde lenge – med alle mulige triks jeg kunne. Endelig oppfattet jeg også flyduren som nå ble kraftigere og kraftigere. Hesten må ha oppfattet dette lenge før jeg gjorde det. Jeg sprang opp, og fikk se svermen av fly komme innover fra [[Øyeren]], det kunne dreie seg om rundt 25 store fly. Jeg så de begynte å slippe ned ett eller annet, det første som slo meg var at det måtte være flygeblader, for dette hadde jeg sett vært gjort før. Men «pakkene» de her slapp ut åpnet seg ikke slik jeg var vant til. Plutselig kom det første drønnet – «Hundremeteren» ble truffet. Etter hvert kom det mange flere, og jeg skjønte jo at dette var noe helt annet.


Flyene fortsatte over flyplassen, og da de var nært nok begynte jeg å se etter identitetsmerker. Jeg visste at de engelske Royal Air Force hadde runde merker, men dette var noe annet. Jeg hadde sett flyene fra Lufthansa som gikk i rute på Kjeller i [[1938]], de var merket med hakekors, men disse hadde et kors av mer vanlig utseende. Dermed kom jeg til at dette sannsynligvis måtte være franske fly. Litt senere på dagen fikk jeg vite hele sammenhengen.
=== Reparasjoner og flytting ===
{{thumb|Hundremeterne.jpg|Hangarene som ble kalt Hundremeterne. Fetveien i bakgrunnen.|Ukjent/MiA}}
Etter angrepet i 1944 var både plassens verksteder og generelle infrastruktur betydelig svekket. Det måtte settes i gang store reparasjonsarbeider, men ikke alt lot seg reparere godt nok og hurtig nok. Deler av virksomheten ble derfor flyttet til steder som lå på helt andre steder, eksempelvis Sandefjord, Oslo og Alnabru. Samtidig ser vi eksempler på at det i 1943 og 1944 settes i gang helt andre virksomheter - aktiviteter som tyskerne gjør store anstrengelser for å holde skjult for allmennheten. her er noen eksempler nevnes:


=== 18. november 1943 ===
* [[Kjeller Flyplass skulle få luftvarslingssentral]] for sine besettelser i Finland, Norge og Danmark.
Denne dagen oppholdt jeg meg ved låven. Jeg hørte og så den enorme mengden av fly komme inn fra Øyeren slik de tyske gjorde i 1940. Men disse flyene var større og mange flere enn forrige gang. Jeg ble stående å stirre, det var nesten så jeg ikke kunne tro hva jeg så. De slapp enormt mange bomber, og det smalt både nært og fjernt. Jeg kom ikke på at jeg burde ha søkt dekning – det var alt for spennende å bivåne. Plutselig slo en bombe ned i bekken nede i Brånåsdalen, og snart kom det to-tre andre drønn. Jeg merket at det begynte å svi litt i pannebrasken, men jeg var alt for opptatt med å få med alt som hendte, og tenkte ikke mer over det der og da. Det skulle gå hele 60 år før jeg skjønte hva som hadde skjedd. Jeg skulle da ta en hodescanning som legen hadde gitt beskjed om. Da legen fikk se bildene utbrøt han: «Du har en splint i pannen! Den kan vi få tatt ut.» Men jeg var da blitt 80, og svarte at jeg like gjerne kunne la den være, siden den ikke ga meg noen plager. Nå har den sittet der i 14 år til!
* Kommunikasjonssystem med omfattende antenneanlegg i periferien rundt flyplassen.
* Et omfattende [[Tysk sykehus på Kjeller|sykehus]]kompleks som med stor sannsynlighet inneholdt en rekke andre funksjoner enn sanitet.
* Eksperimentering og utvikling av gift- og våpensystemer i Dompaområdet.


Da angrepet var over løp jeg raskeste vei ned mot Kjellerholen og fortsatte noen meter videre mot Kjeller. Der møtte jeg et grufullt syn. Mange av mannskapene fra Kjeller hadde søkt tilflukt på begge sider av [[Fetveien (Kjeller)|Fetveien]], og det viste seg å bli skjebnesvangert. Jeg så døde og skadde over alt, men tyskerne oppga aldri noen detaljer rundt egne omkomne, så tallet fikk vi aldri vite. Men at det må ha vært mange er sikkert.
==Minnesmerker==
Kjeller flyplass har en lang historie å se tilbake på. Det er satt opp flere minnesteiner og minnetavler, her er noen av dem.


Etterpå fikk vi klarhet i antall bomber som hadde truffet Braanaas. Det viste seg å være 12 nedslag i alt, fire av disse havnet i bekkedalen nedenfor [[Trondheimsveien (Kjeller)|Trondheimsveien]]. Men vi hørte jo at en av gårdene ved Brøterbakken hadde rundt femti treff i alt, så det var nok dem som hadde fått det mye tøffere.
<gallery widths="250" heights="250">
 
Kjellers hundreårsmarkering.jpg|Kjellers hundreårsmarkering 1912-2012, oppsatt 2012. Foto Steinar Bunæs.
=== 29. april 1944 ===
Falne Kjeller.jpg|Falne ved Kjeller flyplass. Reist av ansatte vd Kjeller Flyfabrikk 1946.
Dette angrepet skjedde på nattestid, men ikke senere enn at jeg og en kamerat satt oppe på loftet og spilte kort. Da vi hørte drønnet av flyene var vi ikke sene om å sikre oss en god utsiktsplass. Vi hørte duren ute fra Øyeren, så de kom nok den samme ruten som tyskerne og amerikanerne hadde brukt tidligere. Snart fikk vi se en enkel brannbombe som ble sluppet, det må ha vært fra den første av Mosquitoene. Dermed var hele området godt opplyst, men det var tydeligvis ikke nok. Snart ble det sluppet mange flere, det virket som om Mosquitoene må ha flydd i en stor sirkel for å sikre at «ingen krok var mørk». Det var lysere enn midt på dagen!
Falne Kjeller3.jpg|Falne Kjeller, reist av arbeidskamerater. Bautaens øvre del. Foto Steinar Bunæs.
 
Falne Kjeller2.jpg|Falne Kjeller, reist av arbeidskamerater. Bautaens nedre del. Foto Steinar Bunæs.
Vi fulgte med på hele angrepet, det virket som de slapp alt de hadde på én overflygning. Da det hele var over gjorde et av Mosquitoflyene en ekstra runde over flyplassen, ganske sikkert var dette for å fotografere det som hadde blitt truffet.
US 8th Air Force 1943.jpg|Minneplate for US 8th Air Force dagangrep 18.11.43. Oppsatt ved minnemarkering 18.11.1993. Foto Steinar Bunæs.
Nattangrep av RAF 1944.jpg|Minneplate for RAFs nattangrep på Kjeller 29.04.1944. Avduket på flyplassens 100-årsdag 21.09.2012. Foto Steinar Bunæs.
Omkomne Lillestrøm 1944.jpg|Minneplate for omkomne sivile i Lillestrøm under det britiske nattangrepet på Kjeller 29.04.1944. Oppsatt av Lillestrøm Historielag på stein ved St. Olavsgt. Foto Steinar Bunæs.
Minnestein omkomne 29.04.1944.jpg|Minnestein ved St. Olavsgt for omkomne i Lillestrøm under det britiske nattangrepet på Kjeller 29.04.1944. Foto Steinar Bunæs.
Arne Kølzow.jpg|Minnetavle for premierløitnant Arne Kølzow som omkom i en flystyrt ved Brøter gård 1. mai 1917. oppsatt ved Brøter av Skedsmo kommune. Foto Steinar Bunæs.
Kjeller flyfoto fra nord.png|Kjeller flyfoto fra nord.
Kjeller flyfoto fra sør.png|Kjeller flyfoto fra sør.
Kjeller flyfoto fra øst 9. april 1940.PNG|Kjeller flyfoto fra øst før 9. april 1940.
</gallery>


==Flyutdanning==
==Flyutdanning==
Fra [[1950]] foregikk grunnutdanningen for flyvere på Kjeller før elevene forsatte utdanningen i USA. I [[1959]] ble [[Nedre Romerike Flyklubb]] opprettet, og i [[1964]] fikk den tillatelse til å drive sivil skoleflyging fra flyplassen. Klubben het tidligere [[Kjeller Flyklubb]], og den var opprettet før krigen.
Fra [[1950]] foregikk grunnutdanningen for flyvere på Kjeller før elevene forsatte utdanningen i USA. I [[1959]] ble [[Nedre Romerike Flyklubb]] opprettet, og i [[1964]] fikk den tillatelse til å drive sivil skoleflyging fra flyplassen. Klubben het tidligere [[Kjeller Flyklubb]], og den var opprettet før krigen.
{{thumb|Junkers 52 tremotors.jpg|Lufthansa benyttet tremotors Junkers 52 som standardfly i sin Londonrute fra Kjeller.}}
{{thumb|F16 Storgata 2015.PNG|Et F16 kommer inn for landing over Storgata. Kilde: Romerikes Blad 2015.}}
{{thumb|Kjeller fra Vestre Nitteberg.JPG|Kjeller flyplass sett fra Vestre Nitteberg. Foto 2021 Steinar Bunæs.}}


==Militær og sivil aktivitet==
==Militær og sivil aktivitet==
{{Utdypende artikkel|Kjeller Flyplass som sivil lufthavn}}
Flyplassen eies og drives av [[Luftforsvaret]]. [[Forsvarets logistikkavdeling]] (FLO) holder til på Kjeller med sine verksteder og tilhørende militær lufttrafikk. Omkring 900 mennesker har sin arbeidsplass her.  
Flyplassen eies og drives av [[Luftforsvaret]]. [[Forsvarets logistikkavdeling]] (FLO) holder til på Kjeller med sine verksteder og tilhørende militær lufttrafikk. Omkring 900 mennesker har sin arbeidsplass her.  


Flyplassen har også en sivil del med den største småflybasen i Norge på nærmere 100 fly. Ved flyplassen finnes også landets største samling av flyvedyktige veteranfly. Blant klubbene som bruker flyplassen, er [[Oslo Flyveklubb]] og [[Nedre Romerike Flyklubb]]. Organisasjoner som holder til her, er [[Kjeller flyhistoriske forening]] og [[Experimental Aircraft Association, Chapter 573 Norway]].
Flyplassen har også en sivil del med den største småflybasen i Norge på nærmere 100 fly. Ved flyplassen finnes også landets største samling av flyvedyktige veteranfly. Blant klubbene som bruker flyplassen, er [[Oslo Flyveklubb]] og [[Nedre Romerike Flyklubb]]. Organisasjoner som holder til her, er [[Kjeller flyhistoriske forening]] og [[Experimental Aircraft Association, Chapter 573 Norway]].
Plassen har i alle år hatt mye sivilflyging. Allerede i 1920 kom det i gang faste postruter. Året før Fornebu ble åpnet - sommeren 1938 - var Kjeller Oslos hovedflyplass bl.a. med landbasert rute til London via København og Hamburg. Se mer under [[Kjeller Flyplass som sivil lufthavn]].


Av kommersiell virksomhet kan nevnes flyverkstedet [[Aeromech]], avionikkforhandler og serviceinstansen [[Hovet & Co]] og  helikopterselskapet [[Helikopterdrift]] med seks stasjonerte helikoptre.
Av kommersiell virksomhet kan nevnes flyverkstedet [[Aeromech]], avionikkforhandler og serviceinstansen [[Hovet & Co]] og  helikopterselskapet [[Helikopterdrift]] med seks stasjonerte helikoptre.


==Se også==
Flystevner arrangeres jevnlig - som regel hvert år i juni. Her er en fotoserie fra 11. juni 2016 da det var en ekstra markering ved Kjeller Flyfabrikks hundreårsjubileum 1916-2016.
 
<gallery widths="250" heights="250">
Flydagen 2016C.jpg.JPG|Flydagen på Kjeller 2016. Ut fra flyklubbens hangar.
Flydagen 2016D.jpg.JPG|Flydagen på Kjeller 2016. Folk og fly.
Flydagen 2016G.jpg.JPG|Flydagen på Kjeller 2016. God stemning i det fine været.
Flydagen 2016H.jpg.JPG|Flydagen på Kjeller 2016. Like før fly har lavpassering.
Flydagen 2016F.jpg.JPG|Flydagen på Kjeller 2016. Fly på bakken og i luften.
Flydagen 2016K.jpg.JPG|Flydagen på Kjeller 2016. Formasjon passerer.
Flydagen 2016N.jpg.JPG|Flydagen på Kjeller 2016. Norsk skolefly - Little Norway.
Flydagen 2016M.jpg.JPG|Flydagen på Kjeller 2016. Den gamle dobbeltdekkeren beundres.
Flydagen 2016E.jpg|Flydagen på Kjeller 2016. En moderne dobbeltdekker
Flydagen 2016A.jpg|Flydagen på Kjeller 2016. Fly av svensk herkomst trekkes ut.
Flydagen 2016B.jpg|Flydagen på Kjeller 2016. Moderne tomotors.
Flydagen 2016L.jpg.JPG|Skedsmo Historielag hadde stand ved siden av Venneforeningen Kjeller Aerodrome.
Flydagen 2005.PNG|Flydagen 2005.
F16 på Kjellers rullebane.PNG|F16 på Kjellers rullebane.
</gallery>
 
==Se også ==
*[[Kjeller (gård i Skedsmo)]]
*[[Kjeller (gård i Skedsmo)]]
*[[Kjeller Flyplass skulle få luftvarslingssentral]]
*[[Kjeller Flyplass skulle få luftvarslingssentral]]
*[[Kjeller Flyplass som sivil lufthavn]]
*[[Kjeller Flyplass som sivil lufthavn]]


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==
*[[Harald Hals (1934-)|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie.'' Bind I. Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
*[[Harald Hals (1934-)|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie.'' Bind I. Lillestrøm 1978. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie.'' Bind II. Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.  
*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie.'' Bind II. Lillestrøm 1978. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.
*''Kjeller flyplass 75 år 1912-1987''. Utgitt av en redaksjonskomité. Kjeller 1987. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013100208002}}.
*''Kjeller flyplass 75 år 1912-1987''. Utgitt av en redaksjonskomité. Kjeller 1987. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013100208002}}.
*Kvaal, M. T.: ''Kjeller flygeplass 1912-1952. En kort beretning om vår flygnings første tid. Lillestrøm 1952''. 16 s. Ill.  
*Kvaal, M. T.: ''Kjeller flygeplass 1912-1952. En kort beretning om vår flygnings første tid. Lillestrøm 1952''. 16 s. Ill.
*''Kjeller flyplass''. Informasjonshefte utarbeidet av Den kulturelle skolesekken i Skedsmo. Se også [http://skolesekken.skedsmo.kommune.no/bilder/kulturarv09/Kjeller-10trinn_elev.pdf Den kulturelle skolesekken]
*Sigbjørn Modalsli: Fra flyvningens vugge til teknologisk senter – Kjeller flyplass gjennom 100 år.
*''Kjeller flyplass''. Informasjonshefte utarbeidet av Den kulturelle skolesekken i Skedsmo. Se også [http://skolesekken.skedsmo.kommune.no/bilder/kulturarv09/Kjeller-10trinn_elev.pdf Den kulturelle skolesekken]


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
*[http://www.nrfk.org/ Nedre Romerike flyklubb]
*[http://www.nrfk.org/ Nedre Romerike flyklubb]
*[http://www.luftnett.org/ Kjeller flyhistoriske forening]
*[http://www.luftnett.org/ Kjeller flyhistoriske forening]
*[http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/kjeller-gard Løypen på Kulturminneåret 2009s nettsted]
*[http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/kjeller-gard Løypen på Kulturminneåret 2009s nettsted]
*[http://www.skedsmo.kommune.no/Om-kommunen/Filmer-fra-Skedsmo/ Skedsmo kommunes nettsted: TV-Romerike: Tangen på tur på Kjeller flyplass]
*[http://www.skedsmo.kommune.no/Om-kommunen/Filmer-fra-Skedsmo/ Skedsmo kommunes nettsted: TV-Romerike: Tangen på tur på Kjeller flyplass]
Linje 85: Linje 136:
{{artikkelkoord|59.97049|N|11.0398004|Ø}}
{{artikkelkoord|59.97049|N|11.0398004|Ø}}


[[Kategori: Skedsmo kommune]]
{{Mal: Kjellerhistorien}}
[[Kategori: Kjeller flyplass]]
[[Kategori: Kjeller]]
[[Kategori:Flyplasser]]
[[Kategori: Etableringer i 1912]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Kjeller flyplass]]
[[Kategori:Kjeller]]
[[Kategori:Etableringer i 1912]]

Nåværende revisjon fra 12. apr. 2024 kl. 17:55

Kjeller flyplass 1913: aeroplanet Ganger Rolf
Johannes Nielsen (til venstre) og K. S. Hansen var de første flybyggerne og flymekanikerne i landet. De var ansatt på flyfabrikken på Kjeller. Tegning av Øivind Sørensen i Aftenposten i 1912.

Kjeller flyplass ble åpnet i 1912 og er Norges eldste flyplass. Den er også en av verdens eldste flyplasser som fortsatt er i drift.

Flyplassen ble lagt på eiendommen til Kjeller gård på Kjeller i Lillestrøm kommune, rett nord for Lillestrøm og fikk først navnet Lillestrømmen Flyveplads.

Ved åpningen hadde den ingen egentlig rullebane, bare et gressbevokst "flyvefelt". Ved dette ble det oppført et lite verksted og et skur for flyene. Flyvefeltets lengde var 100 meter, mens dagens rullebane (2020) er 1600 meter lang.

En årstallsliste viser en omfattende virksomhet ved flyplassen.


Armeens flyveplads 1912 Lillestrømmen.
Armeens flyveplads Kort til Paris 1912.

]]

Etablering av flyplassen

Utdypende artikkel: Kjeller flyplass etableres

Kjeller flyplass fram til 1939

Utdypende artikkel: Kjeller flyplass fram til 1939

Første flyvning 1912

14. september 1912 kom det første flyet pakket i kasser med hesteskyss til Kjeller. Flyet var innkjøpt fra Frankrike og var av typen Maurice Farman Langhorn, og i løpet av en uke ble det montert av flymekanikerne Johannes Nielsen og K. S. Hansen. 21. september 1912 foretok rittmester Henrik Thaulow og premierløytnant Fredrik Chr. Sejersted hver sin flytur på henholdsvis 12 og 10 minutter. Den første flyvningen til/fra Kjeller ble foretatt av flypioneren Einar Sem-Jacobsen 25. september 1912 med den samme flytypen som kom den 14. september. Den ble kalt Ganger Rolf. Norges første fatale flyulykke skjedde ved Kjeller 1. mai 1917.

Postkort fra den første flyturen

Postkortet på vedlagte bilde er sendt fra Kristiania til Paris 5. oktober 1912, bare 14 dager etter den første flygingen på Kjeller. Kortet viser nettopp en Maurice Farman Langhorn, og alt tyder derfor på at kortet tilhører den første postkortserien som er utgitt om Kjeller flyplass. Kortet har denne påskrift: Fra Armeens flyveplads ved Lillestrømmen. Postkortet stammer fra Per B. Evensens samlinger.

Bygging av fly kom i gang i 1913

Flyturene i 1912 var forløperen til Hærens Flyvevæsen, som i 1914 ble opprettet med base på Kjeller. I 1913 kom en i gang med vedlikehold og bygging av fly. Avisen Tidens Tegn besøkte Kjeller 29. april 1913 sammen med andre innbudte, og neste dag kunne avisen by sine lesere på en tegning fra den første «flyfabrikken».

Flyskole i 1914

1. september 1914 ble Hærens Flyveskole formelt opprettet ved flyplassen, og det var polarforskeren Roald Amundsen som fikk utstedt det første flysertifikatet 11. september 1914. Einar Sem-Jacobsen var flyskolens første instruktør. I 1916 ble 17 elever uteksaminert ved den ettårige militære flyskolen. Elevene fikk utstedt internasjonalt flysertifikat.

Flyplassen under første verdenskrig

Under første verdenskrig ble flyplassen utvidet som et ledd i styrkingen av Norges forsvar. I 1916 etablerte Hærens Flyvemaskinfabrik seg her. I tillegg ble det bygd kaserne, depot, messer og andre bygninger.

Kjeller flyplass under andre verdenskrig

Utdypende artikkel: Kjellers militære administrasjon 9. april 1940

Utdypende artikkel: Kjeller flyplass midtveis i krigen

Hangarene som ble kalt Hundremeterne. Fetveien i bakgrunnen.
Foto: Ukjent/MiA
Bakkergården i Lillestrøm etter bombingen 29. april 1944

Bombeangrepene i 1940, 1943 og 1944

Utdypende artikkel: Kjeldearkiv:Bjørn Lundby: Øyenvitne under bombeangrepene mot Kjeller flyplass

Bjørn Lundby er født i 1924 og ble innrullert i Skedsmo Milorg våren 1943. Som eneste gjenlevende fra Skedsmo Milorg deltok han 23.05.2018 ved oppsettingen av minnetavle ved ruinene av Milorghytta i Skarudskogen i Skedsmomarka.
Foto: Steinar Bunæs/Skedsmo Historielag

Under andre verdenskrig ble Kjeller flyplass utsatt for bombardement tre ganger – av tre forskjellige nasjoners flystyrker:

Etter angrepet 9. april 1940 startet tyskerne umiddelbart arbeidene med utvidelse og reparasjon av flyplassen for sin egen bruk. Etter hvert satte de Kjeller i stand som hovedverksted for Luftflotte 5’s operasjoner i Norge og Finland. Det ble blant annet utført reparasjoner på jagerfly av typen Focke Wulff 190 og Messerschmitt 109. I tillegg fikk BMW og Daimler Benz rigget til verksteder for sine flymotorer her, noe som bidro til at det ved flyplassen kunne utføres en lang rekke varierte reparasjoner.

Forut for bombeangrepene i 1943 og 1944 var dette fanget opp av Milorg. Etterretningssjef Reidar Myhre i Milorgs distrikt 13 og våpensjef Odd Øyen sendte løpende informasjon til britisk etterretning om flyfabrikken på Kjeller både via egen radiosender og via kurér til Sverige. Ut fra disse opplysningene vurderte dermed de allierte Kjellers betydning til å være en alvorlig trussel for den videre krigføring. Dette førte til at de iverksatte to bombeangrep mot flyplassen med bare fem måneders mellomrom, høsten 1943 og våren 1944.

Reparasjoner og flytting

Etter angrepet i 1944 var både plassens verksteder og generelle infrastruktur betydelig svekket. Det måtte settes i gang store reparasjonsarbeider, men ikke alt lot seg reparere godt nok og hurtig nok. Deler av virksomheten ble derfor flyttet til steder som lå på helt andre steder, eksempelvis Sandefjord, Oslo og Alnabru. Samtidig ser vi eksempler på at det i 1943 og 1944 settes i gang helt andre virksomheter - aktiviteter som tyskerne gjør store anstrengelser for å holde skjult for allmennheten. her er noen eksempler nevnes:

  • Kjeller Flyplass skulle få luftvarslingssentral for sine besettelser i Finland, Norge og Danmark.
  • Kommunikasjonssystem med omfattende antenneanlegg i periferien rundt flyplassen.
  • Et omfattende sykehuskompleks som med stor sannsynlighet inneholdt en rekke andre funksjoner enn sanitet.
  • Eksperimentering og utvikling av gift- og våpensystemer i Dompaområdet.

Minnesmerker

Kjeller flyplass har en lang historie å se tilbake på. Det er satt opp flere minnesteiner og minnetavler, her er noen av dem.

  • Kjellers hundreårsmarkering 1912-2012, oppsatt 2012. Foto Steinar Bunæs.

    Kjellers hundreårsmarkering 1912-2012, oppsatt 2012. Foto Steinar Bunæs.

  • Falne ved Kjeller flyplass. Reist av ansatte vd Kjeller Flyfabrikk 1946.

    Falne ved Kjeller flyplass. Reist av ansatte vd Kjeller Flyfabrikk 1946.

  • Falne Kjeller, reist av arbeidskamerater. Bautaens øvre del. Foto Steinar Bunæs.

    Falne Kjeller, reist av arbeidskamerater. Bautaens øvre del. Foto Steinar Bunæs.

  • Falne Kjeller, reist av arbeidskamerater. Bautaens nedre del. Foto Steinar Bunæs.

    Falne Kjeller, reist av arbeidskamerater. Bautaens nedre del. Foto Steinar Bunæs.

  • Minneplate for US 8th Air Force dagangrep 18.11.43. Oppsatt ved minnemarkering 18.11.1993. Foto Steinar Bunæs.

    Minneplate for US 8th Air Force dagangrep 18.11.43. Oppsatt ved minnemarkering 18.11.1993. Foto Steinar Bunæs.

  • Minneplate for RAFs nattangrep på Kjeller 29.04.1944. Avduket på flyplassens 100-årsdag 21.09.2012. Foto Steinar Bunæs.

    Minneplate for RAFs nattangrep på Kjeller 29.04.1944. Avduket på flyplassens 100-årsdag 21.09.2012. Foto Steinar Bunæs.

  • Minneplate for omkomne sivile i Lillestrøm under det britiske nattangrepet på Kjeller 29.04.1944. Oppsatt av Lillestrøm Historielag på stein ved St. Olavsgt. Foto Steinar Bunæs.

    Minneplate for omkomne sivile i Lillestrøm under det britiske nattangrepet på Kjeller 29.04.1944. Oppsatt av Lillestrøm Historielag på stein ved St. Olavsgt. Foto Steinar Bunæs.

  • Minnestein ved St. Olavsgt for omkomne i Lillestrøm under det britiske nattangrepet på Kjeller 29.04.1944. Foto Steinar Bunæs.

    Minnestein ved St. Olavsgt for omkomne i Lillestrøm under det britiske nattangrepet på Kjeller 29.04.1944. Foto Steinar Bunæs.

  • Minnetavle for premierløitnant Arne Kølzow som omkom i en flystyrt ved Brøter gård 1. mai 1917. oppsatt ved Brøter av Skedsmo kommune. Foto Steinar Bunæs.

    Minnetavle for premierløitnant Arne Kølzow som omkom i en flystyrt ved Brøter gård 1. mai 1917. oppsatt ved Brøter av Skedsmo kommune. Foto Steinar Bunæs.

  • Kjeller flyfoto fra nord.

    Kjeller flyfoto fra nord.

  • Kjeller flyfoto fra sør.

    Kjeller flyfoto fra sør.

  • Kjeller flyfoto fra øst før 9. april 1940.

    Kjeller flyfoto fra øst før 9. april 1940.

Flyutdanning

Fra 1950 foregikk grunnutdanningen for flyvere på Kjeller før elevene forsatte utdanningen i USA. I 1959 ble Nedre Romerike Flyklubb opprettet, og i 1964 fikk den tillatelse til å drive sivil skoleflyging fra flyplassen. Klubben het tidligere Kjeller Flyklubb, og den var opprettet før krigen.

Lufthansa benyttet tremotors Junkers 52 som standardfly i sin Londonrute fra Kjeller.
Et F16 kommer inn for landing over Storgata. Kilde: Romerikes Blad 2015.
Kjeller flyplass sett fra Vestre Nitteberg. Foto 2021 Steinar Bunæs.

Militær og sivil aktivitet

Utdypende artikkel: Kjeller Flyplass som sivil lufthavn

Flyplassen eies og drives av Luftforsvaret. Forsvarets logistikkavdeling (FLO) holder til på Kjeller med sine verksteder og tilhørende militær lufttrafikk. Omkring 900 mennesker har sin arbeidsplass her.

Flyplassen har også en sivil del med den største småflybasen i Norge på nærmere 100 fly. Ved flyplassen finnes også landets største samling av flyvedyktige veteranfly. Blant klubbene som bruker flyplassen, er Oslo Flyveklubb og Nedre Romerike Flyklubb. Organisasjoner som holder til her, er Kjeller flyhistoriske forening og Experimental Aircraft Association, Chapter 573 Norway.

Plassen har i alle år hatt mye sivilflyging. Allerede i 1920 kom det i gang faste postruter. Året før Fornebu ble åpnet - sommeren 1938 - var Kjeller Oslos hovedflyplass bl.a. med landbasert rute til London via København og Hamburg. Se mer under Kjeller Flyplass som sivil lufthavn.

Av kommersiell virksomhet kan nevnes flyverkstedet Aeromech, avionikkforhandler og serviceinstansen Hovet & Co og helikopterselskapet Helikopterdrift med seks stasjonerte helikoptre.

Flystevner arrangeres jevnlig - som regel hvert år i juni. Her er en fotoserie fra 11. juni 2016 da det var en ekstra markering ved Kjeller Flyfabrikks hundreårsjubileum 1916-2016.

  • Flydagen på Kjeller 2016. Ut fra flyklubbens hangar.

    Flydagen på Kjeller 2016. Ut fra flyklubbens hangar.

  • Flydagen på Kjeller 2016. Folk og fly.

    Flydagen på Kjeller 2016. Folk og fly.

  • Flydagen på Kjeller 2016. God stemning i det fine været.

    Flydagen på Kjeller 2016. God stemning i det fine været.

  • Flydagen på Kjeller 2016. Like før fly har lavpassering.

    Flydagen på Kjeller 2016. Like før fly har lavpassering.

  • Flydagen på Kjeller 2016. Fly på bakken og i luften.

    Flydagen på Kjeller 2016. Fly på bakken og i luften.

  • Flydagen på Kjeller 2016. Formasjon passerer.

    Flydagen på Kjeller 2016. Formasjon passerer.

  • Flydagen på Kjeller 2016. Norsk skolefly - Little Norway.

    Flydagen på Kjeller 2016. Norsk skolefly - Little Norway.

  • Flydagen på Kjeller 2016. Den gamle dobbeltdekkeren beundres.

    Flydagen på Kjeller 2016. Den gamle dobbeltdekkeren beundres.

  • Flydagen på Kjeller 2016. En moderne dobbeltdekker

    Flydagen på Kjeller 2016. En moderne dobbeltdekker

  • Flydagen på Kjeller 2016. Fly av svensk herkomst trekkes ut.

    Flydagen på Kjeller 2016. Fly av svensk herkomst trekkes ut.

  • Flydagen på Kjeller 2016. Moderne tomotors.

    Flydagen på Kjeller 2016. Moderne tomotors.

  • Skedsmo Historielag hadde stand ved siden av Venneforeningen Kjeller Aerodrome.

    Skedsmo Historielag hadde stand ved siden av Venneforeningen Kjeller Aerodrome.

  • Flydagen 2005.

    Flydagen 2005.

  • F16 på Kjellers rullebane.

    F16 på Kjellers rullebane.

Se også

Litteratur og kilder

  • Hals, Harald: Lillestrøms historie. Bind I. Lillestrøm 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Hals, Harald: Lillestrøms historie. Bind II. Lillestrøm 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Kjeller flyplass 75 år 1912-1987. Utgitt av en redaksjonskomité. Kjeller 1987. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Kvaal, M. T.: Kjeller flygeplass 1912-1952. En kort beretning om vår flygnings første tid. Lillestrøm 1952. 16 s. Ill.
  • Sigbjørn Modalsli: Fra flyvningens vugge til teknologisk senter – Kjeller flyplass gjennom 100 år.
  • Kjeller flyplass. Informasjonshefte utarbeidet av Den kulturelle skolesekken i Skedsmo. Se også Den kulturelle skolesekken

Eksterne lenker


Koordinater: 59.97049° N 11.0398004° Ø



Kjeller kart grunnlag 1878.jpg Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kjeller_flyplass&oldid=2355117»