Kjellerholen (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
(Lagt inn tekst.) |
(Lenke) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kjellerholen bru sett fra sørvest 1910.jpg|Kjellerholen gård med Kjellerholen bru sett fra sørvest 1910.|Ukjent/Vegmuseet}} | {{thumb|Kjellerholen bru sett fra sørvest 1910.jpg|Kjellerholen gård med Kjellerholen bru sett fra sørvest 1910.|Ukjent/Vegmuseet}} | ||
'''Kjellerholen''' var opprinnelig en husmannsplass under gården Østre Kjeller. Kjellerholen er nevnt i Manntallet av [[1701]] og skattemanntallet av [[1717]]. Plassen ble solgt i 1830, og oppført i matrikkelen [[1838]] med gnr. 32 og bnr. 8. | '''Kjellerholen''' var opprinnelig en husmannsplass under gården [[Kjeller (gård i Skedsmo)|Østre Kjeller]]. Kjellerholen er nevnt i Manntallet av [[1701]] og skattemanntallet av [[1717]]. Plassen ble solgt i 1830, og oppført i matrikkelen [[1838]] med gnr. 32 og bnr. 8. | ||
Kjellerholen har i lang tid vært et kjent hvilested. En tid var det også skysstasjon her. Johan Hvam drev også landhandleri noen år. Stedet var mye brukt som utleggingssted for tømmer, og tømmerfløtingen bidro til mye liv og aktivitet, særlig etter at den første [[Kjellerholen bru]] ble oppført i 1877. Fra 1939 ble ny bru lagt over til dagens veitrasé – ref. bildene. | Kjellerholen har i lang tid vært et kjent hvilested. En tid var det også skysstasjon her. Johan Hvam drev også landhandleri noen år. Stedet var mye brukt som utleggingssted for tømmer, og tømmerfløtingen bidro til mye liv og aktivitet, særlig etter at den første [[Kjellerholen bru]] ble oppført i 1877. Fra 1939 ble ny bru lagt over til dagens veitrasé – ref. bildene. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Under [[første verdenskrig]] var det mangel på mange varer. Da møtte kjøperne fra byen opp langt utenfor bygrensen – først ved [[Gjelleråsen |Gjelleråsen]], senere kom de så langt ut som til Kjellerholen og [[Skedsmokorset]] for å få tak i varene de ønsket seg – og til en overkommelig pris. | Under [[første verdenskrig]] var det mangel på mange varer. Da møtte kjøperne fra byen opp langt utenfor bygrensen – først ved [[Gjelleråsen |Gjelleråsen]], senere kom de så langt ut som til Kjellerholen og [[Skedsmokorset]] for å få tak i varene de ønsket seg – og til en overkommelig pris. | ||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Kjellerholen fra øst.JPG|Kjellerholen sett fra øst 2018. | |||
Kjellerholen låve og våningshus.JPG|Kjellerholen låve og våningshus. | |||
Kjellerholen låve.JPG|Kjellerholen låve med låvebru. | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Ribsskog, Øyvin: Bønder i byvegen. 1949. | * Ribsskog, Øyvin: ''Bønder i byvegen''. Oslo 1949. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708043}}. | ||
* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950. 709 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. | * Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950. 709 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. | ||
Sideversjonen fra 20. jun. 2019 kl. 05:49
Kjellerholen var opprinnelig en husmannsplass under gården Østre Kjeller. Kjellerholen er nevnt i Manntallet av 1701 og skattemanntallet av 1717. Plassen ble solgt i 1830, og oppført i matrikkelen 1838 med gnr. 32 og bnr. 8.
Kjellerholen har i lang tid vært et kjent hvilested. En tid var det også skysstasjon her. Johan Hvam drev også landhandleri noen år. Stedet var mye brukt som utleggingssted for tømmer, og tømmerfløtingen bidro til mye liv og aktivitet, særlig etter at den første Kjellerholen bru ble oppført i 1877. Fra 1939 ble ny bru lagt over til dagens veitrasé – ref. bildene.
Kjellerholen gård sett fra sør rundt 1910.
Tømmervelte ved Kjellerholen gård. Bru fra 1939 til venstre, rester av tømmerpeler etter bru fra 1877 til høyre.
En av Øyvin Ribsskogs kilder var Karl Blegen fra Fet, født 1853. Karl fortalte at han og mange av de øvrige lasskjørerne fra Fet brukte Kjellerholen som sitt første hvilested på veien til byen. Ellers fikk Kjellerholen besøk av lasskjørere fra Gjerdrum, Sørum, Kløfta og enda lengre unna. Hellerud ble omtalt som et pålitelig vanningssted.
Innunder jul var trafikken ekstra stor – det hendte at hestene gikk tett hele veien inn til byen, ofte med full stillstand i lange perioder. Denne tiden kunne det være så fullt på hvilestedene at de måtte kjøre hele strekningen i ett. Det ble så som så med søvnen når dette sto på.
Under første verdenskrig var det mangel på mange varer. Da møtte kjøperne fra byen opp langt utenfor bygrensen – først ved Gjelleråsen, senere kom de så langt ut som til Kjellerholen og Skedsmokorset for å få tak i varene de ønsket seg – og til en overkommelig pris.
Kjellerholen sett fra øst 2018.
Kjellerholen låve og våningshus.
Kjellerholen låve med låvebru.
Kilder
- Ribsskog, Øyvin: Bønder i byvegen. Oslo 1949. Mal:Bokhylla.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950. 709 s. Mal:Bokhylla.