Kjelsåsveien (Oslo)

Parti fra Kjelsåsveien ved nr. 50.

Foto: Roy Olsen (2012).

Kjelsåsveien sett fra krysset med Kapellveien.

Foto: Roy Olsen (2008).

Kjelsåsveien sett nordover ved nr. 117 A.

Foto: Roy Olsen (2015).

Parti fra den siste delen av Kjelsåsveien før den møter Maridalsveien.

Foto: Leif-Harald Ruud (2023).

Kjelsåsveien i bydel Nordre Aker i Oslo går fra Storoveien ved Grefsen stasjon til Maridalsveien ved gården Brekke. Den er stengt for gjennomkjøring over Grefsenveien ved nr. 126.

Veien har navn etter gården Kjelsås, som den går forbi, og ble navnsatt i 1904. Ialt 21 adresser er oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger og bygningsmiljøer.

Eiendommer

Nr.	Oppført	Type	Historie	Bilde
1–5	1949/1950	Boligblokk	Tre lamellblokker, hver på fire etasjer og med 24 treromsleiligheter. Del av Nordre Åsen borettslag, OBOS. Ark. Rinnan, Tveten og Colbjørnsen.
2–6	1949/1950	Boligblokk	Tre lamellblokker, hver på tre etasjer og med 18 leiligheter av varierende størrelse. Del av Nordre Åsen borettslag. Ark. Rinnan, Tveten og Colbjørnsen.
7	1952	Forretningsbygg	Ark. Rinnan, Tveten og Colbjørnsen. Eier OBOS Eiendom AS, oppført i tilknytning til Nordre Åsen borettslag.
8–10	1949/1950	Boligblokk	To lamellblokker, hver på tre etasjer og med 18 mindre leiligheter. Del av Nordre Åsen borettslag. Ark. Rinnan, Tveten og Colbjørnsen.
18	1928–1929	Forsamlingshus	Grefsen og Disen velhus, ark. Henrik Nissen (1888–1953). I andre etasje var tidligere Grefsen kino, kjent som «Svetter'n». I første etasje var det tidligere restaurant. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger.
29A	1920	Villa	Ark.: Frithjof Aslesen.
36A–F	2008	Tomannsboliger i rekke	Borettslaget Kjelsåsveien 36. Kritt Arkitekter AS.
43	1700- og 1800-tallet	Gård	Østre Grefsen. Hovedbygninger og flere uthus er bevart. Kalles Kastanjebakken. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger.
49		Skole	Disen skole.
49C			Tidligere Grefsen Folkesanatorium. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger.
49D–E			Tidligere Grefsen Folkesanatorium. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger.
49F			Tidligere Grefsen Folkesanatorium. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger.
49G–K			Tidligere Grefsen Folkesanatorium. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger.
50		Villa	Villaeiendommen «Alba» i sveitserstil. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger.
51A		Sykehjem	Bygninger knytta til Grefsen Folkesanatorium (nr. 49), nå Sanatoriet barnehage. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger.
51B		Sykehjem	Tidligere Grefsen Folkesanatorium. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger.
69			Tidligere villa oppført for Bredo-Olsen i 1914, ark. Magnus Poulsson. Revet i 1990-åra.
69B	1938	Brannstasjon	Grefsen brannstasjon fra 1938 til 1992. Funkisbygg.
69C	1938	Brannsjefboligen	Bak brannstasjonen ble det bygget en brannsjefbolig med adresse Kjelsåsveien 69C (nå Grefsenkollveien 10). Boligen er trolig tegnet av Espen Poulsson.
87		Bygård	Bolig- og forretningsgården Finrudgården.
103C–D		Bolig	Tidligere Frydenberg Landhandleri.
111B		Skole	Kjelsås gamle skole. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger.
112		Bolig
116	omkr. 1900	Bolig	Bolighus i sveitserstil, tidligere kjent som Bækkevold. Grefsen politistasjon holdt til her 1919 til 1948. Huset er nå innreda med flere leiligheter.
118	1925	Bolig	«Borgen». Opprinnelig navn, «Villa Rosenborg». Oppført i 1925 for Hans og Rigmor Madsen i en blanding av nygotikk og renessanse. Arkitekt Henrik Biørn.
138	omkr. 1780	Gård	Kjelsås. Våningshuset er bevart. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger.
141	1899	Stasjon	Kjelsås stasjon, ark. Paul Due. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger.
142		Bensinstasjon	Shell bensinstasjon, tidligere Fina. Kjelsås bilverksted. Revet ca. 2019 for boligprosjektet «Kjelsåsgrenda».
143	1986	Museumsbygg	Norsk Teknisk Museum.
143B		Arbeiderbolig	Kalt «Bedehuset». Oppført for Kjelsås Brug ved Akerselva. Flytta hit i 1983 for å gi plass til Norsk Teknisk Museum. Tilhører nå Frysja kunstnersenter. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger.
143C		Arbeiderbolig	Kalt «Evensengården». Oppført for Kjelsås Brug ved Akerselva. Flytta hit i 1983 for å gi plass til Norsk Teknisk Museum. Tilhører nå Frysja kunstnersenter. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger.
143D		Arbeiderbolig	Kalt «Jenssveengården». Oppført for Kjelsås Brug ved Akerselva. Flytta hit i 1983 for å gi plass til Norsk Teknisk Museum. Tilhører nå Frysja kunstnersenter. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger.
145	1856	Produksjonslokaler	Tidligere Kjelsås Brug, fra 1880-åra O. Mustad & Søn. Nå Frysja kunstnersenter. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger.
147
151C	1892	Kraftstasjon	Brekke kraftverk ved Brekkefossen, eneste bevarte del av Brekke bruk. Siden 1978 aktivitetshus for bydelen, 33 Frysja. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger.
155	omkr. 1950	Bolig	Vertikaldelt tomannsbolig, oppført som funksjonærbolig for Tandbergs radiofabrikk. Nå i privat eie.
156
157	omkr. 1950	Bolig	Vertikaldelt tomannsbolig, oppført som funksjonærbolig for Tandbergs radiofabrikk. Nå i privat eie.
159	omkr. 1950	Bolig	Vertikaldelt tomannsbolig, oppført som funksjonærbolig for Tandbergs radiofabrikk. Nå i privat eie.
161	1952/1962	Produksjonslokaler	Tandbergs radiofabrikk. Ark. Thorleif Jensen. Monteringshall og administrasjonsbygning i parkanlegg. Blokk på ni etasjer oppført 1962, samme arkitekt. Senere Tandberg Data, nå forskjellige virksomheter samt leiligheter.
186	1814	Gård	Brekke. Våningshus oppført som jaktslott for Peder Anker. Oppført i Byantikvarens gule liste over verneverdige bygninger.

Galleri

• 

  Våningshuset på Brekke ble oppført som jaktslott for Peder Anker i 1814.

  Foto: Anders Beer Wilse (1908).

Kilder

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Gul liste fra Oslo byantikvar (Excel-ark)
• Kartverket: Norgeskart
• Oslo kommune: Innsyn i byggesaker
• Kartverket: Eiendomsinfo