Klara Haugom: Forskjell mellom sideversjoner
(korr.) |
|||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Forretningsdrift == | == Forretningsdrift == | ||
Hun hadde vært gift med kardefabrikant [[Anton Christiansen Haugom]] (1852-1890), men han døde tidlig, så Klara måtte forsørge seg sjøl. Kardefabrikken ble solgt til [[O. Mustad & Søn|O. Mustad & Søn AS]] | Hun hadde vært gift med kardefabrikant [[Anton Christiansen Haugom]] (1852-1890), men han døde tidlig, så Klara måtte forsørge seg sjøl. Kardefabrikken ble solgt til [[O. Mustad & Søn|O. Mustad & Søn AS]], og Klara Haugom starta opp med å drive kafeen på [[Gjøvik Arbeidersamfund]]. | ||
Rundt 1897 begynte hun moteforretning, etter å ha fått tillatelse til å drive handel. I 1900 holdt forretningen hennes til i «J. Evensens Gaard», mens den i 1910 hadde adresse [[Niels Ødegaards gate (Industrigata)|Industrigata 1]]. Ifølge folketellingen av 1900 kan vi se at døtrene hjalp henne i driften av butikken, men ved neste folketelling hadde hun tre tilsatte. Ifølge samme folketelling forsørget butikkens avkastning også hennes foreldre. | |||
== Politisk virksomhet == | == Politisk virksomhet == | ||
Sideversjonen fra 14. jun. 2013 kl. 12:47
Klara (Clara) Haugom (født 13. oktober 1860 i Kristiania, død 10. januar 1932) dreiv moteforretning på Gjøvik. I 1901 var Klara Haugom den første kvinna som ble valgt inn i bystyret i mjøsbyen.
Hun var datter av skomakermester Jonas Tholander (født i Linkøping i Sverige) som kom fra Oslo til den nyopprettede kjøpstaden Gjøvik med kone og barn på begynnelsen av 1860-tallet. Klara giftet seg 19 år gammel med Anton Haugom den 8. november 1879[1] og de fikk barna Arne (1880-?), Asta (1882-?), Ingrid (1886-?) og Valborg (1888-?). Hun giftet seg på nytt med urmaker Johannes Moen (født 15. mars 1854, død 18. mars 1937).[2]
Forretningsdrift
Hun hadde vært gift med kardefabrikant Anton Christiansen Haugom (1852-1890), men han døde tidlig, så Klara måtte forsørge seg sjøl. Kardefabrikken ble solgt til O. Mustad & Søn AS, og Klara Haugom starta opp med å drive kafeen på Gjøvik Arbeidersamfund.
Rundt 1897 begynte hun moteforretning, etter å ha fått tillatelse til å drive handel. I 1900 holdt forretningen hennes til i «J. Evensens Gaard», mens den i 1910 hadde adresse Industrigata 1. Ifølge folketellingen av 1900 kan vi se at døtrene hjalp henne i driften av butikken, men ved neste folketelling hadde hun tre tilsatte. Ifølge samme folketelling forsørget butikkens avkastning også hennes foreldre.
Politisk virksomhet
I 1901 (1902?) var Klara Haugom den første kvinna som ble valgt inn i bystyret på Gjøvik. Haugom, som som sto på Venstres liste, fikk 286 stemmer, nok til å ta det siste av partiets ti mandater. «Fru Uhrmager Mohn» sto også på Venstre-lista, men fikk bare 147 stemmer. (Hun må ikke forveksles med Klara, her er det snakk om den første kona til urmaker Mohn ved fornavn Inga Marie som døde i 1913. De fikk for øvrig ni barn og tre av dem ble urmakere henholdsvis Gjøvik, Lillehammer og Hamar.) I 1902 var det venstres kandidat Alf Mjøen som hadde ordførerposten, han ble senere stortingspolitiker i partiet til Johan Castberg. Det var med andre ord et politisk miljø av nasjonal betydning. I 1904 var Haugom igjen blant Venstres kandidater, men da ble hun bare vararepresentant (4. vara). I tillegg var hun vara i 1910.
Hun var ikke vara i 1907, men det var til gjengjeld hennes fremtidige ektemann, som på den tiden var gift med Inga Marie Mohn. Det framtidige ekteparet var ikke i bystyret til samme tid, men de var begge venstrefolk og hadde forretningene tvers ovenfor hverandre i Storgata i Gjøvik. [3]
Fotnoter
- ↑ Vardal prestegjeld, Gjøvik by - kirkebok 8, nr. 4, side 281. Statsarkivet i Hamar.
- ↑ Toten sorenskriveri, dødsfallmeldinger eske 16 (1931 – 1933), dødsfall 7/1932 i Vardal/Gjøvik og eske 18 (1936 – 1937), dødsfall 35/1937 i Vardal/Gjøvik. Statsarkivet i Hamar .
- ↑ Årbok for Gjøvik 2011 ”Familiene Haugom og Børde – 130 års næringvirksomhet i Gjøvik” av Petter Børde, s. 170 – 177. Utgitt av Gjøvik historielag.