Klara Haugom

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 21. des. 2015 kl. 12:04 av Cnyborg (samtale | bidrag) (hbr)
Hopp til navigering Hopp til søk
Klara Haugom
Foto: Mjøsmuseets fotosamling

Klara (Clara) Haugom (født 13. oktober 1860 i Kristiania, død 10. januar 1932) dreiv moteforretning på Gjøvik. I 1901 var Klara Haugom den første kvinna som ble valgt inn i bystyret i mjøsbyen.

Hun var datter av skomakermester Jonas Tholander (født i Linkøping i Sverige) som kom fra Kristiania til den nyopprettede kjøpstaden Gjøvik med kone og barn på begynnelsen av 1860-tallet. Klara giftet seg 19 år gammel med Anton Haugom den 8. november 1879[1] og de fikk barna Arne (1880-?), Asta (1882-?), Ingrid (1886-?) og Valborg (1888-?). Hun giftet seg på nytt med urmaker Johannes Moen (født 15. mars 1854, død 18. mars 1937).[2]

Forretningsdrift

Hun hadde vært gift med kardefabrikant Anton Christiansen Haugom (1852-1890), men han døde tidlig, så Klara måtte forsørge seg sjøl. Kardefabrikken ble solgt til O. Mustad & Søn AS, og Klara Haugom starta opp med å drive kafeen på Gjøvik Arbeidersamfund.

Rundt 1897 begynte hun moteforretning, etter å ha fått tillatelse til å drive handel. I 1900 holdt forretningen hennes til i «J. Evensens Gaard», mens den i 1910 hadde adresse Industrigata 1. Ifølge folketellingen av 1900 kan vi se at døtrene hjalp henne i driften av butikken, men ved neste folketelling hadde hun tre tilsatte. Ifølge samme folketelling forsørget butikkens avkastning også hennes foreldre.

Politisk virksomhet

I 1901 (1902?) var Klara Haugom den første kvinna som ble valgt inn i bystyret på Gjøvik. Haugom, som som sto på Venstres liste, fikk 286 stemmer, nok til å ta det siste av partiets ti mandater. «Fru Uhrmager Mohn» sto også på Venstre-lista, men fikk bare 147 stemmer. (Hun må ikke forveksles med Klara, her er det snakk om den første kona til urmaker Mohn ved fornavn Inga Marie som døde i 1913. De fikk for øvrig ni barn og tre av dem ble urmakere på henholdsvis Gjøvik, Lillehammer og Hamar.) I 1902 var det venstres kandidat Alf Mjøen som hadde ordførerposten, han ble senere stortingspolitiker i partiet til Johan Castberg. Det var med andre ord et politisk miljø av nasjonal betydning. I 1904 var Haugom igjen blant Venstres kandidater, men da ble hun bare vararepresentant (4. vara). I tillegg var hun vara i 1910.

Hun var ikke vara i 1907, men det var til gjengjeld hennes fremtidige ektemann, som på den tiden var gift med Inga Marie Mohn. Det framtidige ekteparet var ikke i bystyret til samme tid, men de var begge venstrefolk og hadde forretningene tvers ovenfor hverandre i Storgata i Gjøvik. [3]

Tiden etter politikken

1914 så ut til å være et år med mange endringer for Klara. Dette året døde faren hennes. Klara Haugom giftet seg for annen gang og het fram til sin død Klara Moen. På slutten av året sa hun opp handelsbrevet. Når hun nok en gang ble gift var vel det å forvente at hennes mann skulle være forsørger, til tross for at hun var blitt 54 år og hadde forsørget seg selv og foreldrene.

I 1913 hadde Klara vært med på å stifte gamlehjemsforeningen, «en leseforening som har samlet midler til fordel for et vordende gamlehjem i Gjøvik». Selve byen hadde manglet et gamlehjem, og saken løste seg i 1925 da Gjøvik sparebank donerte midler til dette. Samme år gjorde kvinnene i gamlehjemsforeningen midlene de hadde samlet inn for et gamlehjem om til et legat; de tyve Gjøvikdamers legat. Ifølge statutten skulle midlene brukes «til glede og hygge» ved gamlehjemmet, ved høytidsfeiringer og jule- og bursdagsgaver. Oversteg midlene en viss sum, kunne eldre og enslige damer som ikke på noe tidspunkt hadde nytt fattigunderstøttelse tilgodesees. Som enke i ung alder, er det ikke at Klara ser ut til å tatt ledelsen i dette tiltaket. Men Klara ble aldri enke igjen, hun døde 71 år gammel i 1932.

I nekrologen hennes står det at hun etter ekteskapsinngåelsen hadde «vært en utpreget hjemmets kvinne…. Et lunt og gjestfritt hjem, hvor man alltid blev vennlig mottatt gjorde at mange tittet innom og hilste på det hyggelige ektepar og befant seg vel der.»

Og det gikk nesten tredve år til neste kvinne ble kommunestyrerepresentant i Gjøvik.

Se også

Fotnoter

  1. Vardal prestegjeld, Gjøvik by - kirkebok 8, nr. 4, side 281. Statsarkivet i Hamar.
  2. Toten sorenskriveri, dødsfallmeldinger eske 16 (1931 – 1933), dødsfall 7/1932 i Vardal/Gjøvik og eske 18 (1936 – 1937), dødsfall 35/1937 i Vardal/Gjøvik. Statsarkivet i Hamar .
  3. Årbok for Gjøvik 2011 ”Familiene Haugom og Børde – 130 års næringvirksomhet i Gjøvik” av Petter Børde, s. 170 – 177. Utgitt av Gjøvik historielag.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker

Mal:De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene