Klausulering

Klausulering er begrensninger i adgangen til å bruke arkivmateriale eller andre primærkilder. For kilder produsert av det offentlige er det i hovedsak fastsatt hvor gamle kildene må være før de er fritt tilgjengelige, mens det for privatarkiv er arkivets eier som setter begrensninger.

Klausulert materiale vil som oftest være tilgjengelig for forskere. Privatpersoner, for eksempel slektsforskere eller lokalhistorikere, vil ofte ha vanskelig for å få tilgang til annet enn materiale som direkte berører dem selv eller deres nærmeste slekt. Et unntak er her privatarkiv som er sperra, der det kan være mulighet til å få adgang dersom man har et verdig formål.

Sperrefristene som er satt for noen av de mest brukte kildene er:

• Folketellinger: 100 år for statlige, 60 år for kommunale.
• Kirkebøker: 60–80 år etter siste innførsel i boka.
• Prestens flytteattester: 80 år.
• Kommunikantprotokoller: 60 år.
• Sjeleregistre: Ingen reell grense (alt materiale er over 100 år gammelt).
• Militære kilder: 60 år (kan forlenges av sikkerhetshensyn).
• Sjømannsruller: 60 år.
• Branntakst: Ingen grense.
• Likning/skatt: Lister før 2001 er fritt tilgjengelige, senere en del restriksjoner.
• Skoleprotokoller: 60–80 år.
• Folkeregister: 60–100 år; opplysninger om slekt i rett opp- eller nedadstigende linje utleveres.
• Fangeprotokoller (fengsel, tukthus og slaveri): 80 år.
• Skifter: 60 år.
• Landssvikarkivet: Frigitt 2015 (etter søknad). Enkeltopplysninger kan bli unntatt offentlighet.

Kilder

• Haakenstad, Liv Marti: Slektsgransking. Utg. Aschehoug. Oslo. 2010.