Klingenberg (strøk): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 17: Linje 17:


I 1851 ble det gitt konserter med musikk i Strauss-sjangren, hvor hagen ble opplyst av 3000 lykter, og både [[Torgeir Augundsson (Myllarguten)|«Myllarguten»]] og [[Ole Bull]] spilte.
I 1851 ble det gitt konserter med musikk i Strauss-sjangren, hvor hagen ble opplyst av 3000 lykter, og både [[Torgeir Augundsson (Myllarguten)|«Myllarguten»]] og [[Ole Bull]] spilte.
 
{{Utdypende artikkel|Christiania Tivoli}}
Fra [[1877]] fikk området navnet [[Christiania Tivoli]] etter at den nye eieren [[Knut Oscar Tivander]] (1842–1899) sørget for en opprustning av området.
Fra [[1877]] fikk området navnet [[Christiania Tivoli]] etter at den nye eieren [[Knut Oscar Tivander]] (1842–1899) sørget for en opprustning av området.



Sideversjonen fra 14. mai 2019 kl. 19:14

Klingenberg avmerket på et kart fra 1860, den den ennå ubebygde Grünings have som nabo mot øst. Dagens Stortingsgata er avmerket med det daværende navnet Drammensveien.
Samme område 40 år senere med Christiania Tivoli avmerket og med det nybyggede Nationaltheatret.
Foto: Oslo byarkiv (1900).

Klingenberg, opprinnelig Klinchenberg er et område mellom dagens bygninger Nationaltheatret og rådhuset i Oslo og ga navn til Klingenberggata som også gikk i området og ble navnsatt i 1852, samt til den senere Klingenberg kino fra 1938. Navnet kommer fra en høyde som lå mellom dagens Høyres Hus og Fridtjof Nansens plass, og som også ble kalt Piperviksberget.

Avgrensning

Området var i en trekant, fra toppen av Bakkegaten i sør nedover mot Studenterlunden avgrenset mot vest av Klingenberggaten og Grünings løkke mot øst. Det vestlige hjørnet ble dannet av hjørnet hvor Bakkegaten møtte Klingenberggaten, og dette lå lenger vest enn dagens Olav Vs gate.

Tollinnkrevning

Området hadde et aksisehus fra 1700-tallet til aksisen ble avskaffet i 1842, for fortolling av varer til byen fra vest. Aksisen ble opprinnelig innkrevd ved Store Voldport, men da festningsverkene rundt byen ble revet tidlig på 1700-tallet kom det aksisehus på flere steder i byen.

Forlystelsesområde

Klingenberg er nevnt som vertshus første gang i 1689. Stedet lå ved innfartsveien til byen fra vest, men samtidig så nærme byen at det var innenfor rekkevidde for folk derfra. Stedet hadde tidlig et dårlig rykte, det foreligger en klage allerede fra 1724 da en ung jente som skulle føre en ku hjem til Pipervika fra Bymarken hadde blitt overfalt og kraftig slått så blodet fløt av en ung mann fra et «meget vel bekiendte Hus Klinchenberg kaldet her i Pebbervigen». Selv om klagen ikke direkte nevner at dette vaar et vertshus, er dette sannsynlig og klagen tyder på at det har vært et ganske røft klientell som har vanket der.

Allerede i 1820-årene ble det gjort forsøk på å heve stedets rykte, men nærheten til prostitusjonen i området gjorde at dette var vanskelig. Men ikke helt fånyttes da det i 1829 ble arrangert konserter og teaterforestillinger i husets hage, og i 1830-årene ble den innendørs varietescenen Apollo-Salongen bygget, og mellom 1830 og 1840 kom konsertlokalet Klingenberg Festsal. Ved siden av denne lå Klingenberg teater på hjørnet av Klingenberggaten og Bakkegaten, og hvor omreisende operette- og teatergrupper opptrådte.

En fornøyelsespark vokste fram rundt Apollo-Salongen, Klingenberg Festsal og Klingenberg teater og området utviklet seg til et midtpunkt for hovedstadens fornøyelsesliv. Klingenberg var også stedet for ulike og halvoffentlige arrangementer, folkemøter, sangerstevner, basarer og studenttilstelninger. På 1850-tallet var de skandinavistiske studentmøters tid, og da besøkte Uppsalastudentene Christiania i 1852, ble avskjedsfesten ble avholdt på Klingenberg med 3000 mennesker til stede.

I 1851 ble det gitt konserter med musikk i Strauss-sjangren, hvor hagen ble opplyst av 3000 lykter, og både «Myllarguten» og Ole Bull spilte.

Utdypende artikkel: Christiania Tivoli

Fra 1877 fikk området navnet Christiania Tivoli etter at den nye eieren Knut Oscar Tivander (1842–1899) sørget for en opprustning av området.

Denne opprustningen og utviklingen av området ble videreført av eieren i årene 1887 til 1898, danske Bernhard Holger Jacobsen som gjennomførte en omfattende oppgradering og ga anlegget et mer internasjonalt preg.

Sanering

Allerede i 1916 vedtok bystyret at det nye rådhuset skulle reises i Pipervika, og at hele området skulle saneres. Men som så mye annet på denne tiden, lot dette ikke seg gjennomføre umiddelbart på grunn av vareknappheten og dyrtiden som følge av første verdenskrig, og de etterfølgende årene med den økonomiske depresjonen og finanskrise.

Som følge av den økonomiske oppgangen utover på 1930-tallet, ble Pipervika sanert fra 1935 og høyden som ga området navnet ble utplanert som følge av den nye reguleringen til det nye rådhuset.

Kilder


Koordinater: 59.9135574° N 10.7325704° Ø