Klingenberg (strøk)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Klingenberg avmerket på et kart fra 1860, den den ennå ubebygde Grünings have som nabo mot øst. Dagens Stortingsgata er avmerket med det daværende navnet Drammensveien.
Samme område 40 år senere med Christiania Tivoli avmerket og med det nybyggede Nationaltheatret.
Foto: Oslo byarkiv (1900).

Klingenberg, opprinnelig Klinchenberg er et område mellom dagens bygninger Nationaltheatret og rådhuset i Oslo og ga navn til Klingenberggata som også gikk i området og ble navnsatt i 1852, samt til den senere Klingenberg kino fra 1938. Navnet kommer fra en høyde som lå mellom dagens Høyres Hus og Fridtjof Nansens plass, og som også ble kalt Piperviksberget.

Avgrensning

Området var i en trekant, fra toppen av Bakkegaten i sør nedover mot Studenterlunden avgrenset mot vest av Klingenberggaten og Grünings løkke mot øst. Det vestlige hjørnet ble dannet av hjørnet hvor Bakkegaten møtte Klingenberggaten, og dette lå lenger vest enn dagens Olav Vs gate.

Tollinnkrevning

Helt siden 1600-tallet hadde det vært en tollstasjon, med tilhørende vertshus og skjenkestue på stedet. på 1700-tallet kom det et aksisehus som var i drift fram til aksisen ble avskaffet i 1842, for fortolling av varer til byen fra vest. Aksisen ble opprinnelig innkrevd ved Store Voldport, men da festningsverkene rundt byen ble revet tidlig på 1700-tallet kom det aksisehus på flere steder i byen.

Forlystelsesområde

Restauranten på Klingenberg, brant i 1888
Foto: Skoleetaten i Oslo (1870).
Porten til Klingenberg-området mot Stortingsgata, før Christiania Tivoli ble etablert.
Foto: Ole Tobias Olsen/Oslo Museum (1863-1877).

Klingenberg er nevnt som vertshus første gang i 1689. Stedet lå ved innfartsveien til byen fra vest, men samtidig så nærme byen at det var innenfor rekkevidde for folk derfra. Stedet hadde tidlig et dårlig rykte, det foreligger en klage allerede fra 1724 da en ung jente som skulle føre en ku hjem til Pipervika fra Bymarken hadde blitt overfalt og kraftig slått så blodet fløt av en ung mann fra et «meget vel bekiendte Hus Klinchenberg kaldet her i Pebbervigen». Selv om klagen ikke direkte nevner at dette var et vertshus, er dette sannsynlig og klagen tyder på at det har vært et ganske røft klientell som har vanket der.

Allerede i 1820-årene ble det gjort forsøk på å heve stedets rykte, men nærheten til prostitusjonen i området gjorde at dette var vanskelig. Men ikke helt fånyttes da det i 1829 ble arrangert konserter og teaterforestillinger i husets hage, og i 1830-årene sto den danske konditor og arrangør Nicolai Caspary (1794–1869) bak byggingen av den innendørs varietescenen Apollo-Salongen bygget, og mellom 1830 og 1840 kom konsertlokalet Klingenberg Festsal. Ved siden av denne lå Klingenberg teater på hjørnet av Klingenberggaten og Bakkegaten, og hvor omreisende operette- og teatergrupper opptrådte. Casparys gode rykte og målrettede innsats gjorde at området ble mer respektabelt og familievennlig.

En fornøyelsespark vokste fram rundt Apollo-Salongen og Klingenberg Festsal og området utviklet seg til et midtpunkt for hovedstadens fornøyelsesliv, og anlegget ble i 1849 kjøpt av tyske Jacob Sandelin som utviklet hagen med turstier og pavljonger, slik at anlegget ikke lenger bare var et serveringssted med forlystelser omkring. I Casparys tid på 1840-tallet utgjorde området en tomt på rundt 16 dekar, men gjennom oppkjøp av naboeiendommer ble det etter hvert utvidet til rundt 20 dekar.

Sandelin etablerte Klingenberg teater ved siden av festsalen og Klingenberg var også stedet for ulike og halvoffentlige arrangementer, folkemøter, sangerstevner, basarer og studentarrangementer. På 1850-tallet var de skandinavistiske studentmøters tid, og da besøkte Uppsalastudentene Christiania i 1852, ble avskjedsfesten ble avholdt på Klingenberg med 3000 mennesker til stede.

I 1851 ble det gitt konserter med musikk i Strauss-sjangren, hvor hagen ble opplyst av 3000 lykter, og både «Myllarguten» og Ole Bull spilte.

Fra starten av Filosofgangen ved Stortingsgata, Tivolis portbygning til høyre. Idag ser man rett på Oslo rådhus og Fridtjof Nansens plass fra dette stedet.

Utdypende artikkel: Christiania Tivoli

Fra 1877 fikk området navnet Christiania Tivoli etter at den nye eieren Knut Oscar Tivander (1842–1889) sørget for en opprustning av området.

Denne opprustningen og utviklingen av området ble videreført av eieren i årene 1887 til 1898, danske Bernhard Holger Jacobsen som gjennomførte en omfattende oppgradering og ga anlegget et mer internasjonalt preg.

Sanering

Allerede i 1916 vedtok bystyret at det nye rådhuset skulle reises i Pipervika, og at hele området skulle saneres. Men som så mye annet på denne tiden, lot dette ikke seg gjennomføre umiddelbart på grunn av vareknappheten og dyrtiden som følge av første verdenskrig, og de etterfølgende årene med den økonomiske depresjonen og finanskrise.

Som følge av den økonomiske oppgangen utover på 1930-tallet, ble Pipervika sanert fra 1935 og høyden som ga området navnet ble utplanert som følge av den nye reguleringen til det nye rådhuset.

Kilder


Koordinater: 59.9135574° N 10.7325704° Ø