Klokkarar i Jostedalen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
(20 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Klokkarar i Jostedalen]]''' er ei liste over [[Leksikon:Degn|degnar]], klokkarar og kyrkjesongarar i kyrkjesoknet [[Jostedal|Jostedalen]] i Sogn og Fjordane. Lista er ufullstendig og mange av opplysningane usikre, særleg når det gjeld årstal. | |||
Den fyrste opplysninga ein har om degneordninga i Jostedalen, er frå eit brev i 1625. Her heiter det at presten Mikkel Nilsson i kallsbrevet hadde fått rett på degnemæla, så på dette tidspunktet har bygda neppe hatt eigen degn.<ref>[http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=199 Brev frå biskopen 1.8.1625] (Jostedal historielag), jf. Laberg 1948, s. 179</ref> | Den fyrste opplysninga ein har om degneordninga i Jostedalen, er frå eit brev i 1625. Her heiter det at presten [[Mikkel Nilsson]] i kallsbrevet hadde fått rett på degnemæla, så på dette tidspunktet har bygda neppe hatt eigen degn.<ref>[http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=199 Brev frå biskopen 1.8.1625] (Jostedal historielag), jf. Laberg 1948, s. 179</ref> Seinast i 1668 må det ha vore ein klokkar i bygda, for då er det nemnt at klokkaren mottok eit årleg korntilskot frå klokkaren på Voss.<ref>Statsarkivet i Bergen, lærar Haugens skulehistoriske arkiv, ref. kyrkjestolen for Sogn 1668</ref> | ||
Klokkarane var òg lærarar i allmugeskulen/folkeskulen. Sjå eiga liste med [[Lærarar i Jostedalen]]. | |||
{|class="wikitable" | {|class="wikitable" | ||
Linje 8: | Linje 10: | ||
!Merknader | !Merknader | ||
|- | |- | ||
| | | Før 1712-ca 1752 || [[Ole Knutson Grov]] || | ||
|- | |||
| Ca 1752-1776 || [[Ole Anderson Åsen]] || Svigerson av forgjengaren | |||
|- | |- | ||
| Ca | | Ca 1760 || [[Henrik Anderson Kreken]] || Truleg mellombels i ein kortare periode. Bror av forgjengaren | ||
|- | |- | ||
| | | 1776-1781 || [[Anders Olson]] || Frå Åsen, son av forgjengaren Ole A. Åsen | ||
|- | |- | ||
| 1781-1789 || [[Lars Olson Bjørk]] || Bror av forgjengaren | | 1781-1789 || [[Lars Olson Bjørk]] || Bror av forgjengaren | ||
Linje 18: | Linje 22: | ||
| 1790-1833 || [[Johannes Asbjørnson Hus]] || Busett på Bjørk | | 1790-1833 || [[Johannes Asbjørnson Hus]] || Busett på Bjørk | ||
|- | |- | ||
| 1833-1850 || [[ | | 1833-1850 || [[Ole Olson Aasestølen]] || Òg omtala som Ole Faaberg | ||
|- | |- | ||
| 1850-1856 || [[Johannes Halvorson Vamberg]] || | | 1850-1856 || [[Johannes Halvorson Vamberg]] || | ||
|- | |- | ||
| 1856-1898 || [[ | | 1856-1898 || [[Halvor Larson Faaberg]] || | ||
|- | |- | ||
| 1898-1919 || [[Anders Hjellum]] || Den fyrste som budde i klokkargarden Øvregarden | | 1898-1919 || [[Anders Hjellum]] || Den fyrste som budde i klokkargarden Øvregarden | ||
|- | |- | ||
| 1919-1922 || [[Lars R. Nedrelid]] || | | 1919-1922 || [[Lars R. Nedrelid]] || Det er sprikjande opplysningar om Ove Wangensteen Haug eller Lars R. Nedrelid var klokkar i Jostedalen 1919-22 | ||
|- | |- | ||
| 1922-1939 || [[Ove Haug ]] || | | 1922-1939 || [[Ove Wangensten Haug]] || | ||
|- | |- | ||
| 1940-1968 || [[Hallvard Hesjevoll]] || | | 1940-1968 || [[Hallvard Hesjevoll]] || | ||
Linje 55: | Linje 59: | ||
[[Kategori:Klokkere]] | [[Kategori:Klokkere]] | ||
[[Kategori:Jostedalen]] | [[Kategori:Jostedalen]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Luster kommune]] | ||
{{nn}} |
Nåværende revisjon fra 16. nov. 2023 kl. 13:47
Klokkarar i Jostedalen er ei liste over degnar, klokkarar og kyrkjesongarar i kyrkjesoknet Jostedalen i Sogn og Fjordane. Lista er ufullstendig og mange av opplysningane usikre, særleg når det gjeld årstal.
Den fyrste opplysninga ein har om degneordninga i Jostedalen, er frå eit brev i 1625. Her heiter det at presten Mikkel Nilsson i kallsbrevet hadde fått rett på degnemæla, så på dette tidspunktet har bygda neppe hatt eigen degn.[1] Seinast i 1668 må det ha vore ein klokkar i bygda, for då er det nemnt at klokkaren mottok eit årleg korntilskot frå klokkaren på Voss.[2]
Klokkarane var òg lærarar i allmugeskulen/folkeskulen. Sjå eiga liste med Lærarar i Jostedalen.
År | Namn | Merknader |
---|---|---|
Før 1712-ca 1752 | Ole Knutson Grov | |
Ca 1752-1776 | Ole Anderson Åsen | Svigerson av forgjengaren |
Ca 1760 | Henrik Anderson Kreken | Truleg mellombels i ein kortare periode. Bror av forgjengaren |
1776-1781 | Anders Olson | Frå Åsen, son av forgjengaren Ole A. Åsen |
1781-1789 | Lars Olson Bjørk | Bror av forgjengaren |
1790-1833 | Johannes Asbjørnson Hus | Busett på Bjørk |
1833-1850 | Ole Olson Aasestølen | Òg omtala som Ole Faaberg |
1850-1856 | Johannes Halvorson Vamberg | |
1856-1898 | Halvor Larson Faaberg | |
1898-1919 | Anders Hjellum | Den fyrste som budde i klokkargarden Øvregarden |
1919-1922 | Lars R. Nedrelid | Det er sprikjande opplysningar om Ove Wangensteen Haug eller Lars R. Nedrelid var klokkar i Jostedalen 1919-22 |
1922-1939 | Ove Wangensten Haug | |
1940-1968 | Hallvard Hesjevoll | |
1968-1969 | Lars Sperle | |
1969-1987 | Per O. Myklemyr | |
1988-2001 | Magda Skarestad Myklemyr | |
2001-2003 | Oddlaug Molland | |
2003- | Marit Elvekrok |
Notar
- ↑ Brev frå biskopen 1.8.1625 (Jostedal historielag), jf. Laberg 1948, s. 179
- ↑ Statsarkivet i Bergen, lærar Haugens skulehistoriske arkiv, ref. kyrkjestolen for Sogn 1668
Litteratur
- Laberg, Jon. (1944). Jostedal. Ei stutt utgreiding om bygdi og folket der. Tidsskrift utgjeve av Historielaget for Sogn (nr. 11), 5-85. (digital utgåve, Jostedal historielag)
- Laberg, Jon. (1948). Jostedal. Ei stutt utgreiding om bygdi og folket der. Tidsskrift utgjeve av Historielaget for Sogn (nr. 13), 177-200. (digital utgåve, Jostedal historielag)
- Øyane, Lars E. (1994). Jostedal sokn. Gards- og ættesoge for Luster kommune. (Bd. 5). Gaupne: Luster kommune. (digital utgåve, NBdigital)
- Øvregard, Kåre. (1996). Skulen i Luster gjennom 250 år. Kulturhistoriske glimt frå skulen sitt arbeid i dei ulike krinsane. Gaupne: Luster kommune.
- Øvregard, Kåre, Asbjørg Ormberg, og Oddmund L. Hoel. (2010). Jostedal kyrkje. Fakta, segn og soge gjennom 350 år. Leikanger: Skald forlag, s. 215-216.