Knut Bergsland: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(bilde)
(9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 6: Linje 6:


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Knut Bergsland ble tidlig interessert i  klassiske språk, og etter examen artium på latinlinjen i 1932, begynte han språkstudier ved universitetet i Oslo. Gjennom sin veileder [[Alf Sommerfelt]] fikk Bergsland anledning til å studere i Paris 1935-1936, ved ''École des Hautes Études'' og ''Institut Catholique''. Han studerte blant annet oldtidsspråkene hettittisk, gammelpersisk, akkadisk og armensk.  
{{thumb|Julie Axman 1941.jpeg|[[Julie Axman]] fra Brekken i Røros var Bergslands viktigste kilde til sørsamisk språk og kultur|Bergsland|1941}}
Knut Bergsland ble tidlig interessert i  klassiske språk, og etter examen artium på latinlinjen i 1932, begynte han språkstudier ved [[Universitetet i Oslo]]. Gjennom sin veileder [[Alf Sommerfelt]] fikk Bergsland anledning til å studere i Paris 1935-1936, ved ''École des Hautes Études'' og ''Institut Catholique''. Han studerte blant annet oldtidsspråkene hettittisk, gammelpersisk, akkadisk og armensk.  


I 1940 tok Bergsland hovedfag i latin i Oslo, og året etter ble han universitetsstipendiat i allmenn språkvitenskap ved Universitetet i Oslo.  På denne tiden hadde han begynt å fatte interesse for samiske språk, og det var i denne retningen han gikk etter de neste årene. Han samarbeidet nært med sørsamiske Julie Axman, noe som resulterte i  utgivelsen ''Røros-samiske tekster'' (1943) og doktoravhandlingen ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946), den første synkrone strukturalistiske beskrivelse av et finsk-ugrisk språk.
I 1940 tok Bergsland hovedfag i latin ved Universitetet i Oslo, og året etter ble han universitetsstipendiat i allmenn språkvitenskap samme sted.  På denne tiden hadde han begynt å fatte interesse for [[samiske språk]], og det var i denne retningen han gikk etter de neste årene. Han samarbeidet nært med [[sørsamer|sørsamiske]] [[Julie Axman]], noe som resulterte i  utgivelsen ''[[rørossamisk|Røros-samiske]] tekster'' (1943) og doktoravhandlingen ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946), den første synkrone strukturalistiske beskrivelse av et finsk-ugrisk språk.


Knut Bergsland fortsatte med finsk-ugrisk språkforskning de kommende årene. I 1947 etterfulgte Konrad Nielsen i stillingen som professor i finsk-ugriske språk ved Universitetet i Oslo, en stilling han satt i til 1981.  
Knut Bergsland fortsatte med finsk-ugrisk språkforskning de kommende årene. I 1947 etterfulgte han [[Konrad Nielsen]] i stillingen som professor i finsk-ugriske språk ved Universitetet i Oslo, en stilling han satt i til 1981.  


Sammen med professor [[Israel Ruong]] utga Bergsland en rettskrivningsnorm for nordsamisk for bruk i skolene i Norge og Sverige, tatt i bruk fra 1951, den såkalte Bergsland-Ruong-rettskrivingen. Sammen med  Gustav Hasselbrink utarbeidet han en rettskrivning for sørsamisk i 1957. En ny rettskrivningsnorm for sørsamisk kom i 1976. Bergsland skrev også grammatikker både for nordsamisk og sørsamisk. Han engasjerte seg ellers aktivt i dokumentasjon av sørsamenes historie, og sto fram som en støttespiller for samene sak.  
Sammen med professor [[Israel Ruong]] utga Bergsland en rettskrivningsnorm for [[nordsamisk]] for bruk i skolene i Norge og Sverige, tatt i bruk fra 1951, den såkalte [[Bergsland-Ruong-rettskrivingen]]. Sammen med  [[Gustav Hasselbrink]] utarbeidet han en rettskrivning for [[sørsamisk]] i 1957. En ny rettskrivningsnorm for sørsamisk kom i 1976. Bergsland skrev også grammatikker både for nordsamisk og sørsamisk. Han engasjerte seg ellers aktivt i dokumentasjon av [[sørsamer|sørsamenes]] historie, og sto fram som en støttespiller for samenes sak.  


Bergsland interesserte seg også for andre språk, som vest-grønlandsk og aleutisk (fra Alaska), som han også påviste at det var et slektskap mellom.  Hans grammatikk over vest-grønlandsk fra 1955 regnes som grunnleggende for alle senere studier av språket. Som pensjonist, i 1997, ga han ut en referansegrammatikk for aleutisk. Da hadde han i flere år allerede arbeidet for utviklingen av et eget tospråklig og tokulturelt skoletilbud for aleutisktalende elever.
Bergsland interesserte seg også for andre språk, som vest-grønlandsk og aleutisk (fra Alaska), som han også påviste at det var et slektskap mellom.  Hans grammatikk over vest-grønlandsk fra 1955 regnes som grunnleggende for alle senere studier av språket. Som pensjonist, i 1997, ga han ut en referansegrammatikk for aleutisk. Da hadde han i flere år allerede arbeidet for utviklingen av et eget tospråklig og tokulturelt skoletilbud for aleutisktalende elever.
Linje 28: Linje 29:
*Aftenposten 30. juli 1998: nekrolog over Knut Bergsland av Knut Tarald Taraldsen.
*Aftenposten 30. juli 1998: nekrolog over Knut Bergsland av Knut Tarald Taraldsen.
*[https://nbl.snl.no/Knut_Bergsland Hanne Gram Simonsen om Knut Bergsland i Norsk biografisk leksikon]
*[https://nbl.snl.no/Knut_Bergsland Hanne Gram Simonsen om Knut Bergsland i Norsk biografisk leksikon]
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/17b87c42bbd158a9ab4cff068b9f69d3?index=9#79 Tryggve Juul Møller m. fl.: Studentene fra 1932 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1957. Oslo : Bokkomiteen for studentene fra 1932, 1957).
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/17b87c42bbd158a9ab4cff068b9f69d3?index=9#79 Tryggve Juul Møller m. fl.: ''Studentene fra 1932 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1957''. Oslo : Bokkomiteen for studentene fra 1932, 1957)].
{{DEFAULTSORT:Bergsland,Knut}}
{{DEFAULTSORT:Bergsland,Knut}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
Linje 36: Linje 37:
[[Kategori:Språkforskere]]
[[Kategori:Språkforskere]]
[[Kategori:Professorer]]
[[Kategori:Professorer]]
 
[[Kategori:Samiske språk]]
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Frankrike]]
[[Kategori:Personer med utdanning fra Frankrike]]

Sideversjonen fra 4. sep. 2018 kl. 21:29

Mal:Thumb høyre Knut Bergsland (født 7. mars 1914 i Kristiania, død 9. juli 1998 i Oslo) var språkforsker, i en årrekke professor i finsk-ugriske språk ved Universitetet i Oslo og en foregangsmann innen forskning i samisk og aleutisk språk.

Familie

Knut Bergsland var sønn av ingeniør Einar Christian Bergsland (1882-1945) og Henriette Louise Krogh Raabe (1883-1958), og ble gift i 1940 med Henny Charlotte Holst Gram (1915-2001). Han var bror av forretningsdrivende og idrettsleder Einar Bergsland (1909-1982).

Liv og virke

Julie Axman fra Brekken i Røros var Bergslands viktigste kilde til sørsamisk språk og kultur
Foto: Bergsland (1941).

Knut Bergsland ble tidlig interessert i klassiske språk, og etter examen artium på latinlinjen i 1932, begynte han språkstudier ved Universitetet i Oslo. Gjennom sin veileder Alf Sommerfelt fikk Bergsland anledning til å studere i Paris 1935-1936, ved École des Hautes Études og Institut Catholique. Han studerte blant annet oldtidsspråkene hettittisk, gammelpersisk, akkadisk og armensk.

I 1940 tok Bergsland hovedfag i latin ved Universitetet i Oslo, og året etter ble han universitetsstipendiat i allmenn språkvitenskap samme sted. På denne tiden hadde han begynt å fatte interesse for samiske språk, og det var i denne retningen han gikk etter de neste årene. Han samarbeidet nært med sørsamiske Julie Axman, noe som resulterte i utgivelsen Røros-samiske tekster (1943) og doktoravhandlingen Røros-lappisk grammatikk (1946), den første synkrone strukturalistiske beskrivelse av et finsk-ugrisk språk.

Knut Bergsland fortsatte med finsk-ugrisk språkforskning de kommende årene. I 1947 etterfulgte han Konrad Nielsen i stillingen som professor i finsk-ugriske språk ved Universitetet i Oslo, en stilling han satt i til 1981.

Sammen med professor Israel Ruong utga Bergsland en rettskrivningsnorm for nordsamisk for bruk i skolene i Norge og Sverige, tatt i bruk fra 1951, den såkalte Bergsland-Ruong-rettskrivingen. Sammen med Gustav Hasselbrink utarbeidet han en rettskrivning for sørsamisk i 1957. En ny rettskrivningsnorm for sørsamisk kom i 1976. Bergsland skrev også grammatikker både for nordsamisk og sørsamisk. Han engasjerte seg ellers aktivt i dokumentasjon av sørsamenes historie, og sto fram som en støttespiller for samenes sak.

Bergsland interesserte seg også for andre språk, som vest-grønlandsk og aleutisk (fra Alaska), som han også påviste at det var et slektskap mellom. Hans grammatikk over vest-grønlandsk fra 1955 regnes som grunnleggende for alle senere studier av språket. Som pensjonist, i 1997, ga han ut en referansegrammatikk for aleutisk. Da hadde han i flere år allerede arbeidet for utviklingen av et eget tospråklig og tokulturelt skoletilbud for aleutisktalende elever.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre

I en nekrolog i Aftenposten 30. juli 1998 av språkprofessor Knut Tarald Taraldsen, ble Knut Bergsland beskrevet slik (utdrag):

Knut Bergslands faglige bakgrunn hadde en spennvidde som yngre kolleger bare kunne undre seg over. På mange måter bygget han en bro mellom en ny generasjon lingvister og tidligere tradisjoner i norsk språkvitenskap. ... Knut Bergsland snakket med samme innsikt og fine humor om lingvistikk, banesykling og greske mynter, og han viste sjelden noen spesiell trang til å gå og legge seg tidlig. ... Han var en lærd mann og en dannet mann, i ordets beste (og egentlige) forstand.

Knut Bergsland er gravlagt sammen med sin kone og sine foreldre på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder