Knut Fiane

Knut Knutson Fiane (født 13. april 1895 i Tvedestrand, død 21. september 1944) var jurist og NS-politiker. I 1941 ble han trafikksjef i Televerket i Oslo. Han var også medlem av Granskningskommisjonen av 1943, også kalt Aall-kommisjonen, som gikk gjennom Norges forhold før 9. april 1940.

Knut Knutson Fiane som nybakt student.
Foto: Ivar Aasen-tunet (1914).

Bakgrunn

Han vokste opp i gata Bakkeskåt ved kaia i Tvedestrand. Faren John August Knudsen var styrmann, og mora Augusta syslet blant annet med fisking og skriving. Knut Fiane hadde fire yngre søstre.

I sin ungdom var Fiane styremedlem i Noregs Mållag og formann i Bondeungdomslaget. Etter hvert vendte han seg mot nasjonalsosialismen, og han ble særlig interessert i Alfred Rosenbergs pangermanske tanker. Fiane var en av få i Norge som aktivt fremmet Rosenbergs tanker.

Likvidert

Den illegale presse identifiserte ham som en farlig angiver, og den 21. september 1944 ble han likvidert av to mann fra Milorg utenfor Majorstuveien 18. Man kunne ikke i ettertid dokumentere at han hadde vært angiver. Fra NS’ side ble drapet forklart med at Milorg ville ha tak i dokumentmappen hans, som skal ha inneholdt kompromitterende materiale om kongefamilien. Fiane skal ha hatt dette i egenskap av å være medlem av Aall-kommisjonen etter å ha vært i Danmark hvor tyskerne også forsøkt å samle opplysninger om at dronning Maud ikke var kronprins Olavs rette mor, bare hans adoptivmor. Ifølge rykter skulle Olav være sønn av Mauds søster Victoria, samt en britisk offiser.[1]

Like før han ble likvidert hadde Fiane vært i Danmark for å undersøke grunnlaget for ryktene omkring kronprins Olavs biologiske opphav. Svein Blindheim, som var tilknyttet Milorg i Oslo, har styrket denne teorien.[2] Det kan imidlertid tyde på at Blindheim her blander to saker. Det foreligger ingen håndfaste bevis på at Fiane satt på kompromitterende materiale for kongehuset, annet enn rykter.[3]

Etter krigen forklarte Jens Christian Hauge at Fiane ble likvidert fordi han var i ferd med å avdekke Milorgs Sikringstjenestes avlytting av Gestapos og Statspolitiets telefoner. Hauge mente også at det var uklart om likvidasjonen var godkjent av Sentralledelsen på forhånd, eller om det var sikringstjenesten som handlet på egen hånd.

Referanser

  1. Nora Dalaker Steenberg: «Det her er noe som ikke stemmer» Granskningskommisjonen av 1943, pkt 5.2.1 Arverekken s. 59–62, Masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo, høsten 2017
  2. Holm, Per Annar: Har levd med rykter, Aftenposten 14. oktober 2004, hentet 9. februar 2009
  3. Nora Dalaker Steenberg: «Det her er noe som ikke stemmer» Granskningskommisjonen av 1943, pkt 5.3 Likvidasjonen av Knut Knutson Fiane s. 65–69, Masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo, høsten 2017

Litteratur og kilder