Knut M. Saue: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:


Saue kom fra et gårdsbruk og han ville at også hans barn skulle vokse opp på gård. Anledningen bød seg da svigerfaren i 1895 skjøtet eiendommen over på Saues mindreårige barn, og familien flyttet til Berg mens Knut drev sin forretning i Harstad. Gården ble solgt i 1900, men kjøpt tilbake av Saues barn i 1907. I 1911 kjøpte brødrene Hilberg, Alfred og Laurits Enoksen gården og delte den mellom seg.
Saue kom fra et gårdsbruk og han ville at også hans barn skulle vokse opp på gård. Anledningen bød seg da svigerfaren i 1895 skjøtet eiendommen over på Saues mindreårige barn, og familien flyttet til Berg mens Knut drev sin forretning i Harstad. Gården ble solgt i 1900, men kjøpt tilbake av Saues barn i 1907. I 1911 kjøpte brødrene Hilberg, Alfred og Laurits Enoksen gården og delte den mellom seg.
I 1917 reiste Saue til Voss for å drive farsgården der, men kom tilbake til Harstad etter 3-4 år og drev agenturvirksomhet her .


Den økonomiske krisen landet opplevde i 1920-årene, rammet også store deler av forretningsstanden i Harstad. Virksomhetene var basert på lån og kassakreditt i byens banker, og da konkursraset kom, måtte både forretningene og bankene til skifteretten. Saues forretning var ikke noe unntak, men han var likevel av dem som kom heldigst fra det.
Den økonomiske krisen landet opplevde i 1920-årene, rammet også store deler av forretningsstanden i Harstad. Virksomhetene var basert på lån og kassakreditt i byens banker, og da konkursraset kom, måtte både forretningene og bankene til skifteretten. Saues forretning var ikke noe unntak, men han var likevel av dem som kom heldigst fra det.

Sideversjonen fra 22. mar. 2010 kl. 21:26

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Knut Monsen Saue (1864-1934) kom til Harstad fra Voss som 20-åring og startet forretning innen manufaktur og konfeksjon. Han ble etter hvert en betydelig forretningsmann og engasjerte seg også i samfunnsspørsmål gjennom partiet Venstre. Han bygde tidlig egen forretningsgård i Strandgata 4. Huset var av tre og brant ned i 1913 sammen med nabohuset til urmaker Gunder Eriksen. Det ble nå murtvang i byen begge gårdene ble bygd opp på nytt. Begge gårdene ble oppført av murmester Øverland. Gårdene går fortsatt under navnet «Saue-gården» og «Eriksen-gården».

Saues foreldre hadde 13 barn, og der var en nødvendighet at barna kom tidlig ut i arbeidslivet for å klare seg selv. For Knut ble det omførselshandel (skrepphandel), og denne virksomheten brakte ham til Nord-Norge hvor han fant et marked i forbindelse med de store fiskeriene i Finnmark og Lofoten. I Harstad traff han sin kone Fredrikke Jensen. Hennes far Peder Jensen (1836-1911) var notbas og hadde gårdsbruk på Berg. Knut og Fredrikke var gift i åtte år uten å få egne barn, men de tok til seg fire barn i denne perioden. Senere ble det egne barn, i alt åtte, slik at barneflokken ble på 12.

Saue kom fra et gårdsbruk og han ville at også hans barn skulle vokse opp på gård. Anledningen bød seg da svigerfaren i 1895 skjøtet eiendommen over på Saues mindreårige barn, og familien flyttet til Berg mens Knut drev sin forretning i Harstad. Gården ble solgt i 1900, men kjøpt tilbake av Saues barn i 1907. I 1911 kjøpte brødrene Hilberg, Alfred og Laurits Enoksen gården og delte den mellom seg.

I 1917 reiste Saue til Voss for å drive farsgården der, men kom tilbake til Harstad etter 3-4 år og drev agenturvirksomhet her .

Den økonomiske krisen landet opplevde i 1920-årene, rammet også store deler av forretningsstanden i Harstad. Virksomhetene var basert på lån og kassakreditt i byens banker, og da konkursraset kom, måtte både forretningene og bankene til skifteretten. Saues forretning var ikke noe unntak, men han var likevel av dem som kom heldigst fra det.

Saue var styreformann i venstrebladet Haalogaland, som før 1920-årene hadde vært byens største avis. Da krisen kom, rammet det også Haalogaland, som på den tiden hadde konkurranse fra høyrebladet Harstad Tidende, arbeiderpartiorganet Folkeviljen og kommunistenes Dagens Nyheter. Haalogaland fikk uoverstigelige problemer og ble slått konkurs i 1928, hvoretter Saue kjøpte boet og selv ble redaktør i to år før sønnen Agnar Saue (1896-1957) overtok redaktørstillingen.

I forbindelse med konkursen og opprettelse av nytt aksjeselskap, mistet typografene rettighetene til den lønnen de hadde til gode i det gamle selskapet. Saue mente seg ikke forpliktet til å betale, og typografene gikk til langvarig boikott-aksjon. Dette førte til rettssak, hvor typografene tapte og måtte betale erstatning. Prosessfullmektig for Saue var sønnen Sigurd Saue.

Litteratur om konflikten i bladet Haalogaland: