Knut M. Saue

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Knut Monsen Saue (1864-1934) kom til Harstad fra Voss som 20-åring og startet forretning innen manufaktur og konfeksjon. Han ble etter hvert en betydelig forretningsmann og engasjerte seg også i samfunnsspørsmål gjennom partiet Venstre. Han bygde tidlig egen forretningsgård i Strandgata 4. Huset var av tre og brant ned i 1913 sammen med nabohuset til urmaker Gunder Eriksen. Det ble nå murtvang i byen, og begge gårdene ble bygd opp på nytt. Begge gårdene ble oppført av murmester Øverland og går fortsatt under betegnelsene «Saue-gården» og «Eriksen-gården».

Forretningsvirksomheten

Manufaktur- og konfeksjonsforretningen het K. M. Saue. I 1903 skiftet firmaet i en kort periode navn til F. Saue. (Årsaken er usikker. Kona het Fredrikke og han hadde en sønn som het Fridtjof.) Imidlertid ble virksomheten solgt dette året til en av hans unge «butikkjomfruer», Helga Lind. Hun fortsatte handelen i Saues gamle lokaler, men i 1905 kjøpte hun Strandgata 1 av konkursboet etter Hans Jørgensen og Leonhard Nilsens firma «Nilsen og Jørgensen». Deretter startet han ny virksomhet under navnet K. M. Saues Kommisjonsforretning. Han drev denne en stund etter salget til Helga Lind, men så bestemte han seg for å prøve seg i en annen by og overtok en fetevareforretning på Bakklandet i Trondheim. Den drev han et par år, hvoretter han vendte tilbake til Harstad, hvor eiendommen i Strandgata 4 i mellomtiden bare hadde vært bortleid. Han etablerte nå en agenturforretning, som ved siden av driften av forretningsgården var leveveien. Omkring 1915 annonserte han under firmanavnet K. M. Saues Agentur- og Commissionsforretning, og han titulerte seg som agent.

Den økonomiske krisen landet opplevde i 1920-årene, rammet også store deler av forretningsstanden i Harstad. Virksomhetene var basert på lån og kassakreditt i byens banker, og da konkursraset kom, måtte både byens to banker og mange forretninger til skifteretten. Saues forretning var likevel av dem som kom heldigst fra det.

Barnerik familie

Saues foreldre hadde 13 barn, og der var en nødvendighet at barna kom tidlig ut i arbeidslivet for å klare seg selv. For Knut ble det omførselshandel (skrepphandel), og denne virksomheten brakte ham til Nord-Norge hvor han fant et marked i forbindelse med de store fiskeriene i Finnmark og Lofoten. I Harstad traff han sin kone Fredrikke Jensen. Hennes far Peder Jensen (1836-1911) var notbas og hadde gårdsbruk på Berg. Knut og Fredrikke var gift i åtte år uten å få egne barn, men de tok til seg fire barn i denne perioden. Senere ble det egne barn, i alt åtte, slik at barneflokken ble på 12. Flere av barna har utmerket seg som fremtredende samfunnsborgere. En av Saues døtre, Ranveig Berg, har skrevet en familiekrønike.

Gårdsbruk på Berg og på Voss

Saue kom fra et gårdsbruk og han ville at også hans barn skulle vokse opp på gård. Anledningen bød seg da svigerfaren i 1895 skjøtet eiendommen over på Saues mindreårige barn, og familien flyttet til Berg mens Knut drev sin forretning i Harstad. Gården ble solgt i 1900, men kjøpt tilbake av Saues barn i 1907. I 1911 kjøpte brødrene Hilberg, Alfred og Laurits Enoksen gården og delte den mellom seg.

Flyttet midlertidig til Voss I 1917 tok han på odel farsgården på Voss, som var i ferd med å gå ut av familien, og flyttet dit med hele familien. Eiendommen i Harstad beholdt han og hadde inntekter av utleie. Da det viste seg at ingen av sønnene ville overta på Voss, solgte han igjen tidlig på 1920-tallet og vendte tilbake til Harstad, der han fortsatt var gårdeier og agent.

Eier og redaktør av bladet Haalogaland

Saue var styreformann i venstrebladet Haalogaland, som før 1920-årene hadde vært byens største avis. Da krisen kom på 1920-talet, rammet det også Haalogaland, som på den tiden hadde konkurranse fra høyrebladet Harstad Tidende, arbeiderpartiorganet Folkeviljen og kommunistenes Dagens Nyheter. Haalogaland fikk uoverstigelige problemer og ble slått konkurs i 1928, hvoretter Saue kjøpte boet og selv ble redaktør i to år før sønnen Agnar Saue (1896-1957) overtok redaktørstillingen.

I forbindelse med konkursen og opprettelse av nytt aksjeselskap, mistet typografene rettighetene til den lønnen de hadde til gode i det gamle selskapet. Saue mente seg ikke forpliktet til å betale, og typografene gikk til langvarig boikott-aksjon. Dette førte til rettssak, hvor typografene tapte og måtte betale erstatning. Prosessfullmektig for Saue var sønnen Sigurd Saue.

kilder

• Reppen, Gunnar: Trykkerier og aviser i Harstad. Harstad 2007.
• Informasjon fra sønnesønnen Knut Saue 2009.