Knut Sprauten

Knut Sprauten (født 1948 i Namsos) er en historiker som var direktør ved Norsk lokalhistorisk institutt 2000–2018. Sprautens faglige hovedområde er økonomisk og sosial historie, kulturhistorie og byhistorie i tidlig moderne tid. Han har skrevet bind 2 av Oslo bys historie, Byen ved festningen (1992). Han har ellers utgitt lærebøker i historie for skoleverket, og skrevet artikler i samleverk og tidsskrifter innen et vidt spektrum av historiske emner.

Direktør ved NLI, Knut Sprauten
Foto: Stian Green 2006

Han vokste opp på en gård i daværende Vemundvik kommune, som siden 1964 har vært en del av Namsos kommune. Interessen for boklig lærdom kom tidlig. Den ble ikke framelska så mye i hjemmet, men desto mer hos farfaren som var gardbruker og lærer. Sprauten begynte på skolen et år før normalttid, og gjorde det godt fra starten av.

Knut Sprauten var odelsgutt, men familiegården ble overtatt av en eldre bror av faren hans. Dermed fulgte forpaktning av flere gårder, og flere runder med flytting. Innen han var ti år gammel hadde de bodd på Midtre Glasø, Øvre Glasø, Gullvika og Hals. Det siste var et småbruk med bare 40 dekar innmark, noe som førte til en strammere økonomisk situasjon for familien. Faren måtte ta arbeid på meieriet, og etter hvert ble han gruvearbeider på Svalbard og kunne være borte fra familien år av gangen.

Som trettenåring begynte han på realskolen i Namsos. Han var da den eneste i sin klasse fra folkeskolen som kom rett inn på realskole. Etter å ha fullført løpet der gikk han på gymnas i Namsos og avla examen artium i 1966.

Etter militærtjeneste i HM Kongens Garde begynte han å studere ved Universitetet i Oslo. Planen var å bli lektor med hovedfag i nordisk litteratur og språk. Slik ble det ikke. Sprauten ble i studieåra trukket over til historiefaget, først og fremst av Sverre Steen som han hadde jevnlige samtaler med. I 1973 begynte han på hovedfag i historie. Han ville skrive en oppgave om et tema fra tydlig nytid. Dette var uvanlig; det store flertallet av hovedfagsstudentene valgte temaer fra 1900-tallet. Han fikk Gunnar Sandvik som veileder, og ble av ham leda inn på tollsystemet i det nordenfjelske Norge. Danske Bente Halding hadde skrevet en interessant artikkel om dette temaet sett fra et dansk ståsted, men det var gjort lite med det på norsk side, og det fantes et rikt arkivmateriale. Ikke minst var arkivet etter Hans Hornemann av stor interesse.

Midt oppi det hele gifta Sprauten seg med Kari Falch Pedersen, og de fikk sønnen Ola i 1973. I en tid hvor de fleste brukte mer enn de normerte tre semestre, så han at han av hensyn til familien måtte komme fort gjennom studiet og komme seg i jobb.

Etter avlagt embetseksamen 1974 var Sprauten ansatt i skoleverket i Oslo i et par år, som lektor på Rosenhoff skole. Samtidig var han i et vikariat som univeritetslektor i halv stilling. Halve døgnet gikk altså med til arbeid. Men han må ha hatt tid til å tenke, for han begynte å se på muligheten til å bli historieforsker. I 1976 fikk han tilslag på en søknad om stipend fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd. Planen var å jobbe videre med Hornemann og hans forretninger. Samme år fikk paret sønnen Pål. Familien på fire flytta inn hos Sprautens foreldre på Hals, og han var ukependler derfra til Trondheim hvor han satt på Statsarkivet og finleste Hornemanns privatarkiv. Etter et halvt år der bare det tilbake til Oslo med kontor på Blindern. I perioden 1976–1990 var han knyttet til Historisk institutt ved Universitetet i Oslo som forskningsstipendiat, vitenskapelig assistent og forsker.

I 1986 søkte han på oppdraget om å skrive andre bind, perioden 1536–1814, av Oslo bys historie. Han fikk dette oppdraget, og viste raskt at han var en stødig og kreativ formidler. Det var viktig for redaktørene – Sivert Langholm, Knut Helle og Edgeir Benum – at verket var både faglig solid og samtidig nådde fram til et bredt publikum.

Fra 1990 til 2000 var han leder (avdelingsarkivar) for Kjeldeskriftavdelingen ved Riksarkivet. Han var medforfatter til bd. VII av Regesta Norvegica (1997). I 2000 ble han ansatt som leder (direktør) for Norsk lokalhistorisk institutt. Der var han til 2018, da han gikk av ved fylte 70 år. Han beholdt direktørtittelen også etter at NLI fra 1. januar 2017 ble innlemma i Nasjonalbiblioteket; hans etterfølger Dag Hunstad ble sommeren 2018 ansatt som seksjonsleder for NLI i Avdeling for fag og forskning.

Han ble i 1996 gift for andre gang med historiker og førstearkivar Margit Løyland (f. 1960), som han traff mens han var ansatt på Riksarkivet. De er bosatt på Grav i Bærum.

Litteratur og kilder

  • Alsvik, Ola: «Innledning: «Her kommer ikke nogen bedre fra bygderne»» i Alsvik, Ola, Hans P. Hosar og Marianne Wiig (red.): I dørtrekken fra Europa : festskrift til Knut Sprauten i anledning 70-årsdagen 22. juni 2018. Utg. Nasjonalbiblioteket. Oslo. 2018.